Gå til innhold

Har dere sagt noe på jobben?


Anbefalte innlegg

Er det andre som ikkje helt ser fram til å si fra om dette til sjefen sin?

Eg hadde en dårlig opplevelse med det sist eg va gravid. Da fortalte min sjef det til dei fleste på jobben, enda eg sa at det va fortrolig då eg bara var 2mnd'er på vei.

Så nå sitte eg her då og grue meg litt... Eg begynte i jobb igjen i januar iår, og så blir det ny permisjon allerede neste år... Planlagt? Nei egentlig ikkje, men alternativet va ikkje i tankane eingong.

Har vel kommet fram til at eg kan sei det itte ferien, har ferie om ca 2 uker. og skal ha 3 uker fri da.

Er sykemeldt nå pga svangerskapskvalme symptomer, og begynner igjen torsdag. Då har eg vært borte fra jobb i 14 dager og gruer meg til hvordan eg ska svare på sprm fra kollegaer om hvorfor eg har vært borte.

Hva er det beste å sei? Eg vett jo at det e mellom min lege og meg og ingen andre, men en vett jo hvordan kollegaer er også.....

 

Isj alt som følger med når det skal hemlighetsholdes ----

 

 

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/140316555-har-dere-sagt-noe-p%C3%A5-jobben/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg gruet meg også til å si det på jobb! Dette fordi jeg har hatt et vikariat og fikk fast jobb fra 1. mai i år (samme dag som jeg fant ut at jeg var gravid). I tillegg er vi i ferd med å omorganisere en del (dette har gjort at jeg skulle bli den eneste i mitt distrikt som skulle gjøre enkelte oppgaver), og omorganiseringen skal starte 1. juli (dvs i underkant av et halvt år før jeg skal ut i permisjon, og i tillegg har man selvfølgelig muligheten for at det kan bli sykemeldinger før det også). Rimelig dårlig timing, men har man forsøkt å bli gravid i årevis, slutter man å tenke på det og det er uansett en bonus når spiren faktisk sitter!!!

 

Jeg ventet til jeg var 11+4 med å fortelle det. Fikk en gratulasjon og et smil, og var kjempelettet.

 

Jeg har også vært hjemme fra jobb noen dager pga. ekstrem kvalme, og kalte det bare sterk influensa med magesyke når folk spurte. Ellers begynte jungeltelegrafen å gå ganske fort her også, etter at jeg ble observert på legekontoret (lite sted og folk har jo gått og ventet på dette). Jeg ble først kjempelei meg, for ville ikke at noen skulle vite det om det gikk galt. Har tatt på psyisk å ikke klare å bli gravid, og jeg orket rett og slett ikke tanken på all oppmerksomheten om jeg skulle miste. Nå har jeg imidlertid gått over i 2. trimester og tenker ikke så mye over det lenger.

 

Lykke til i alle fall og prøv å få tid til å glede seg over den lille som vokser i magen!

  • 2 uker senere...

Jeg har ikke turt å fortelle det enda. Har bare vikariat ( ut september) men har søkt på fast jobb der. Intervjuene skal være i starten av august, så jeg har tenkt å vente til etter det. Grunnen til at de skal ansette faste, er jo at det er sinnsykt mye å gjøre, og med 100 søkere på 5 stillimger, så finnes det mange andre kvalifiserte søkere enn meg... Selv om de ikke har lov å la være å ansette meg fordi jeg er gravid, tror jeg nok det kan bli gjort likevel. tør ikke ta sjansen på det i alle fall.

 

Så her går det i vide klær, hemmeligheter og hvite løgner i forbindelse med legebesøk ol... heldigvis er intervjuene ferdig før UL, så da kan jeg fortelle sjefen hvor jeg skal, ikke bare avspasere med en ullen unnskyldning... ;)

Jeg dro på jobbintervju, og ble spurt om jeg hadde fysiske begrensninger. Sa jeg var gravid, og da sa arbeidsgiver at hun ikke kunne ansette meg siden hun ikke visste hvilken form jeg kom til å være i fremover. Ble fryktelig lei meg. Slikt er jo ikke lov. Tok det videre til Rådmannen, og bare noen minutter etter ringte arb.giver meg opp, og beklagde. Hun inntrømte at det hun hadde gjort var ulovlig. Jeg tok jobben, selv om jeg egentlig hadde mistet lysten

Som mange andre så har jo finanskrisen også en ringvirkning hos oss. Og når de tillitsvalgte har valgt at salgstall skal gå foran ansennitet, så er det jo skurrende å vite at alle kan være i "faresonen".

Men det er jo ikke lov å sei opp noen selv om dei er gravid, men har en sjef som går sine egne veier.... Vi har vel ikke det beste arb.miljøet, og en annen jobb frister jo ... men må jo kjempe med nebb og klør for å beholde jobb idag.

Håper selvfølgelig ikkje at dette skulle gjøre det verre for meg, men en vet aldri.

Nå har eg ferie og planene er å si det når eg er tilbake. Eller kanskje eg vente enda lenger....

Annonse

Jeg synes det er riktig å fortelle sjefen at man er gravid før det offentliggjøres, slik at han/hun evt. ikke får høre det av noen andre. Før den tid synes ikke jeg det er nødvendig å fortelle det på jobben. Sjefen din har taushetsplikt, og IKKE lov å si noe til de andre på jobben.

  • 2 uker senere...

Sjefen din har ikke lov til å fortelle andre om din helse, så om du er tydelig på at du ikke ønsker at han/hun skal si noe, så har han/hun heller ikke lov til det.

 

Selv er jeg både sjef og har en sjef over meg. Jeg sa fra når kvalmen ble for ille (etter 8 uker), men ba om komplet taushet. Det har sjefen overholdt. Vi har blitt enige om å gå ut med det når vi har en klar plan for hvordan min stilling skal håndteres i permisjonstiden. regner med at det blir i starten av august. Det synes ikke på meg så det er ikke noe problem :-)

 

Hva gjelder mine egne ansatte så setter jeg pris på å få tidlig beskjed. Jeg har ingenting med hva de vil dele med andre, det jeg får vite om deres privatliv blir hos meg. men det gjør at jeg kan planlegge bemanningen fremover inne i hodet mitt (har jeg noen som går i et vikariat eller er i studentpraksis og som jeg gjerne vil beholde så vet jeg nå at jeg har en kommende permisjon etc.). Så som arbeidsgiver er det greit å få beskjed tidlig.

 

Intervjuer, Vel arbeidsgiver har ikke lov å spørre, og søker har ingen plikt til å fortelle. Det finnes mange grader av profesjonalitet rundt om (som noen på tråden allerede har vist eksempler på) så det er like greit å holde seg på sikre siden og la det bli. Det er uansett ikke noe arbeidsgiver har lov til å vektlegge. Selv ansetter jeg den søkeren som jeg tror er best, uansett. jeg venter heller en permisjon (eller to :-) ) og får den beste. Jeg velger å tro at de fleste tenker slik. Når det gjelder vikariater tror jeg derimot at mange arbeidsgivere ikke ansetter noen de vet eller tror er gravid, fordi det vet at personen ikke vil kunne jobbe i hele den aktuelle perioden. Da er det jo enda mindre grunn til å si fra om dette på intervjuet. Kan hende at man får en noe missfornøyd sjef en periode, men det er sjefens problem, -DU har retten på din side.

 

Tja det ble et langt innlegg fra ei som sitter på alle sider av bordet samtidig :-)

 

 

 

 

 

Har hele tiden vært åpen om at jeg ønsker familie med tiden for mine sjefer og er nå 24 år. Ble gravid litt tidligere enn det jeg regnet med. Fortalte det til de på jobben ganske tidlig etter at jeg fant ut at jeg var gravid slik at jeg fikk slippe å være med på tunge varemottak og vareutleveringer. Kollegaene har hatt full forståelse fra dag en og det er jeg kjempeglad for, er mange som ikke har det på den måten. Jeg har ikke vært noe sykemeldt enda, men er mye trøtt og klarer ikke samme tempoet som tidligere. Er veldig heldig som får tilrettelegge veldig mye selv i arbeidsdagen.

 

 

Begynner i ny jobb 10. august, og gruer meg.. ikke minst fordi det bare er ett års vikariat, og jeg kommer til å forsvinne i permisjon til jul, etter bare 4 mnd...

 

Var ikke akkurat planlagt å bli gravid, og visste ingenting da jeg var på intervju. Ble ikke spurt om noe sånt heller, men de er vel klar over risikoen de tar med å ansette jenter i slutten av 20-åra..

 

Håper bare formen holder seg så jeg klarer å gjøre en fornuftig jobb de 4 månedene!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...