svangerskap uten for livmor...

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

hei. jeg er en 25 år gammel jente som måtte på operasjonsbordet på fredag... det var en x-u. etter tre år med hjemme prøving fikk vi hjelp med pergo, og sååå glade ble vi når den satt på første. men den satt på feil plass jo...

 

jeg lurer på om det er noen her som kan fortelle meg litt om deres erfaringer etter et slikt inngrep? har bare helt utrolig vondt i kroppen nå, og vet ikke helt hvor jeg ska gjøre av meg selv... noen som vet hvor lenge en er slik??

 

og noen som vet om det er vanskeligere å bli gravid etterpå? legen sa det skulle gå helt fint, men kjenner vi er nervøse...

 

takker for svar=)

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Uff, så trist loyse! Det er utrolig vondt å miste på denne måten. Ikke bare at man mister, men det blir jo på så dramatisk vis også.... det tar tid å fordøye dette....

 

kan fortelle om min egen erfaring: Ble gravid med pergo i mars og gleden var selvsagt stor. Skulle på UL 6+2 for å sjekke plassering og antall babyer osv. Men da jeg var 6+0 den 21. april fikk jeg akutte helt for jævlige smerter i høyre side. Dro på sykehuset og UL sa exu. Ble operert i hui og hast fordi egglederen var sprukket og jeg mistet både eggleder og eggstokk på høyre side, men fikk forsikringer om at vi skulle sikkert klare å bli gravide igjen. Måtte da regne med pergo i høst 6 mnd og deretter IVF hvis det ikke hadde klaffet ennå.

Føre operasjonen sa de at jeg skulle være innlagt 1 døgn. Jeg ble liggende i 4 dager pga store smerter. tom dag 3 fikk jeg ketorax (morfin) som smertestillende. Slet med store smerter i halvannen uke, men da ble jeg ganske pigg etterhvert ganske raskt.

 

Når det gjelder å bli gravid etterpå er jeg en solskinnshistorie: Vi fikk beskjed om å vente 1 pp før sex, så i 2. pp hadde vi litt sex og tenkte overhodet ikke på baby. Jeg ble visst gravid nå helt av meg selv og gleden var stor på etterkontrollen nå 22. juni. Gn ble superhappy på våre vegne og ganske overrasket over at vi hadde klart det uten pergo (jeg har aldri hadd EL av meg selv før)

Så det spørs om den eggstokken og eggleder som jeg måtte fjerne muligens kan ha hindret meg i å få el på egenhånd. De var visst veeeldig underutviklet på den siden jeg fjernet og lå helt oppe ved blintarmen, så det var npe alvorlig galt på den siden.

 

Håper smertene snart gir seg hos deg og at du er like heldig som meg og blir fort gravid igjen! Det hjalp i alle fall på den bunnløse sorgen jeg hadde! jeg er fortsatt veldig lei meg for at jeg mistet i april, men det er så mye lettere å tenke positivt nå som vi har klart det igjen.

 

Sender en stoor trøsteklem

[LoyseƸ̵̡Ӝ̵̨̄ƷPrøver på ny.]

tusen takk for svar maddemor=)

 

det var kjekkt å høre noen andre ha en historie som ligner på min, og som tross alt fikk et sånt vidunderlig utfall=) det var kjekkt og høre at du endelig ble gravid!

 

det som jeg merker meg er at da jeg var oppe i dette var alt så vondt og alt gikk så fort,at alt ble så praktisk... det ble mer en sykdom jeg måtte oppereres for, en en graviditet som var feilplassert. nå når allt har roet seg, og jeg slipper og ta sløvende smertestillende. kjenner jeg at sorgen sniker seg innpå meg, at vi virkelig har misstet spiren våres.

jeg håper at vi klarer og bli gravid ganske så snart igjenn... det trenger vi enda mere nå enn før. men nå vet vi at vi kann ivertfall! og det er veeeldig bra=) det var den store usikkerheten i veldig lang tid før, og det var ganske slitende for oss begge, forde om vi visste det var meg det var noe galt med...

 

vi tar ferie nå, og skal kose oss masse ilag, tenke og snakke litt om den lille vi har misstet. og forhåpentlig vis blir det litt lettere og lavære og tenke for mye på det etterverdt...

 

jeg ønsker deg en super sommer med spiren din! så utrolig deilig å tenke på at vi får flere sjangser=)

 

stor klem fra loyse.

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier at det føltes som en sykdom der og da og etterhvert går det opp for en at spiren er borte...... Jeg kollapset på sykehuset da gyn sa at her er det exu og vi må operere med en gang. Gråt og gråt og gråt, men gyn sa at han så jeg var lei meg og at jeg måtte regne med en kraftig reaksjon lenge, men akkurat der og da kunne vi ikke ta oss tid til sorgen. Det hastet med operasjonen så fikk vi heller prate ut etterpå.

Har en fantastisk gyn som faktisk tok seg tid til meg etterpå og nå kan jeg bare ringe han på mobilen hver gang jeg lurer på noe:)

 

Tror uansett det er lurt å få ut alle vonde tanker og følelser np, for de vil uansett komme over deg en eller annen dag... Sånn er det bare.

 

Håper dere snart lykkes også og ønsker dere en riktig god sommer hvor jeg håper dere etterhvert vil få ting litt på avstand:)

Stoooor klem!