Forelsket meg i en tyrker når jeg var på ferie, OG har mange spørsmål

[Monajenten]

MEN du svarer fortsatt ikke på om du har gutter eller jenter!

Hvorfor står det gutter i nicket og så sier du at du har jenter??

[Silje%guttenemine]

Det spiller vel ingen rolle? kanskje jeg har begge deler;)

[Monajenten]

Det spiller noen rolle jo, fordi du virker veldig lite troverdig. Hvis du har begge deler, så ser jeg virkelig ikke poenget med å skrive om jentene dine, eller ha guttene dine i nicket.

 

Men jeg bryr meg forsåvidt ikke, du gjør deg selv bare veldig useriøs.

[Silje%guttenemine]

hehe

[KineMor ♥C&M&O♥]

Ahhh, dette minner mye om min ferieflørt fra Tyrkia i 2001:) Kanskje det er samme gutten Hehe

 

*gode minner*

[Silje%guttenemine]

hehe, kanskje det j a;))

[2søtesmåh]

Har et innlegg lenger opp, som ved første øyekast nok er litt "alle under en kam" opplegg,- men nevner også "ingen regel uten unntak".....Grunnen til at jeg, (og mange med meg???) er litt "dømmende" her er vel det at hun har barn....Det ER en større risiko og involvere seg med en person fra en helt annen kultur enn en selv,- men om man er ung, singel og ikke har forpliktelser ovenfor ande enn seg selv, så tror jeg flere skulle tatt større risikoer enn hva de gjør...Mange kunne kanskej funnet lykken med en de bare tok "som en flørt" fordi man forventer at det bare er slik. Gjelder nok både norske menn og kvinner..

 

Men HI her har jo faktisk to barn....Da er det ikke bare seg selv og sitt følelsesliv hun bør tenke på, men også fremtiden til hennes to døtre,-eller sønner (?????) som hun sier hun har. Som mor/far så bør man, synes jeg,- være ekstra forsiktig når man vurderer og gå inn i et nytt forhold..Ikke bare om det er med en utlendign, men uansett nytt forhold..Man må alltid tenke på hvor kan det forholdet føre, hvordan vil det påvirke barna, hva vil skje med de om forholdet viser seg å være SKIKKELIG seriøst, hva vil skje om alt går adundas..Vil de rekke å knytte seg til ny partner og slik oppleve et nytt brudd, eller vil de ved selv et seriøst forhold sldri føle seg "trygg" på en ny partner....

 

Det er mange ekstra ting å tenke på når man har barn..selvsagt må man tenke på sin egen lykke, skal ikke drite i eget følelseliv, men man sitter faktisk der med all makt over ikke bare sitt eget liv, men også sine barns,- og noen gang må man da enten finne en middelvei, eller rett og slett legge sine "Lyster"/ønsker tilside..Ikke for evig og alltid, men for en stund...TIl barna selv kanskje kan være med på å ta avgjørelser som kan påvirke dere fremtid på godt og vondt......

[Silje%guttenemine]

Er enig i det du skriver. Men, dette gjelder jo for alle alenemødre da, og uansett om mannen er norsk, svnesk, eller tyrkisk.

Men som sagt, jeg skal snart nedover å besøke han så får tiden vise;)

[~**nuttis**~]

Ja,jeg møtte han da jeg var på ferie i Side.Han jobbet som servitør på hotellet jeg bodde.Var der i to uker,begynte ikke røre med han før nest siste dagen,hehe.

Ja ja,han gjorde inntrykk på meg i allefall,så jeg tok kontakt med han etter jeg kom hjem.Dro ned dit en del ganger og han hit.Dro ned dit for å jobbeen sesong sammen med han for å finne ut hvordan det var å bo sammen.Etter det kom han hit og vi giftet oss.Vi har vært gift i 10 år i januar-10 og har fått to gutter sammen.Han er troende muslim og jeg er vel mer ateist...funker det og gitt.Man bør ikke bare være så negativ,det går og møtes på halv veien.Jeg har vært heldig og fått en snill mann da.vet jo om mange av vennene hans som er tyrkere som rører med det ene og det andre,hihi.Men alle er ikke sånn,og det må du jo finne ut selv.Ikke la andre lekse opp for deg.Om folk kommer fra Konya,Alanya,Istanbul eller hva spiller vel faen ingen rolle så lenge personen er alright.

[2søtesmåh]

Ikke bare alenemødre, men også fedre...Og ja, jeg skriver også ny partner UANSETT nasjonalitet......

 

Hadde du ikke hatt barn ville jeg sagt ,- "go for it girl",- men med barn synes jeg du bør være forsiktig..Kan jo selvfølgelig dra ned og besøke ham, du vet jo ingengitng om hva som KAN skje enda,- og kanskej vil besøket gjøre at du legger fra deg enhver tanke om ham som livsledsager..Og det er jo greit..Problemet oppstår vel om du faktisk finner ut at det er noe som kan fungere..DA først må du begynne å tenke på ungene og hva et nytt forhold (uanhengig av hans nasjonalitet) vil kunne påvirke deres dagligliv, oppvekststed, barnehage og skolegang osv osv.....

[Ronja80.mor til 2]

Ligger Alanya i Konya, jøss den var ny for meg, var rimelig sikker på at det lå i Antalya?

Er selv gift med en tyrkisk kurder på 7. året, har to unger sammen, bodd litt i Norge og litt i Tyrkia. Har enda til gode å bli lurt for visum, bli slått eller bli utsatt for utroskap.

 

Klart at det er mye lurerier på gang, i turistbyene, og med to barn er det ikke bare å stupe på hode inn i et nytt forhold, da spesielt ikke med en mann fra en annen kultur og fra et annet land med vanskelige visum-regler. Men nettopp pga at det er veldig vanskelig å få visum til Norge for tiden velger lykkejegere heller andre nasjonaliteter.

Så om du velger å satse, vær klar over at du ikke velger en enkel vei. Det å flytte til Tyrkia er jo ikke bare bare med to barn (selv om jeg akuratt har gjordt det) og om han evt skal komme til Norge så er det gjerne godt over et år venting i visum-kø...

 

I følge Islam er det ikke noe problem at du har barn fra før, men det er nok individuelt hvordan en evt svigerfamilie vil reagere på det. Tyrkia er et møtepunkt mellom kulturer, og menneskene her er svært forskjellige, fra å ha kvinner i vestlige klær til burka.

[Gjest]

Ronja, du har helt rett.

Et litt svakt geografisk øyeblikk;) (det er provinsen ved siden av)

 

 

Jeg er blant de som ikke har svart så veldig positivt, mest på bakgrunn av egne dårlige erfaringer. Men på den annen side hadde jeg jo ikke hatt de erfaringene dersom jeg ikke hadde tatt sjansen, og jeg ville ikke vært de erfaringene foruten den dag i dag.

Jeg synes at HI skal velge det hun selv føler er rett, men at hun kanskje bør være litt ekstra oppmerksom med tanke på hans bakgrunn som tyrker, mulige kulturkollisjoner etc. (uten at kulturforskjell trenger å være et problem, jeg er selv gift med en mormoner, har en gang i tiden konvertert til Islam og har to barn som er døpt i Statskirken, så hele familien her har "forskjellig religion", på papiret)

Det kan selvfølgelig gå strålende, men det vet man jo ikke før man har forsøkt.

 

Og når det kommer til det å flørte seg inn på ei jente for å "få komme til Norge" så er det til en viss grad vissvass. Da tviler jeg på han ville valgt seg en tobarnsmor, som mest sannsynlig er litt skeptisk også med tanke på barna osv.

 

Du får gjøre det du selv ønsker HI, men ha en del av kommentarene her i bakhodet slik at du er påpasselig med å ikke bli lurt, eller ende opp i en situasjon du ikke er komfortabel med. Han kan jo faktisk være den store kjærligheten.

 

Og uansett, nå har du jo fått høre litt av alle sider i denne saken og bør jo således ha et godt grunnlag for å treffe dine videre valg. Lykke til!