Så gikk det galt igjen

[Tobarnsmamma!!!]

Hei.

Jeg har ikke vært så aktiv her inne denne siste gangen. Men hadde håpet å komme mer på banen nå. Skulle ta morkakeprøve på torsdag for å se om alt var normalt eter som jeg måtte avslutte det forrige svangerskapet på grunn av kromosomfeil i høst. Var til ultralyd også forrige uke, ved 10 uker så alt bra ut. Men da vi kom der en uke seinere var det slutt. Dødt. MA. Utskraping dagen etter.

 

Er veldig, veldig lei meg. Fysisk kjennes det greit nok allerede, merker at jeg kommer meg mye fortere denne gangen. Og selvsagt godt at den lille hverken måtte fødes eller begraves denne gangen. Og jeg orker ikke å begrave meg i sorgen heller. Fikk sykemelding, mer orker ikke bruke den. Orker ikke kringkaste dette på jobben igjen.

 

Man hva gjør jeg nå? Sykuhuslegen understreket at det ikke var grunn til å gi opp ennå, dette er ikke uvanlig med aborter,som vi veit. Særlig etter fylte 40. På en måte en trøst, men jeg klarer jo ikke å tro på det nå. Alle sa jo, etter det fæle som skjedde i vinter, at neste gang går det bra, det er ingen grunn til at dette skal skje igjen..Jeg hadde en god følelse også denne gangen, selv om jeg selvsagt var engstelig. Og alt så bra ut to to ultralyder, og jeg ble så glad. Så døde den lille et par dager etter den siste ultralyden.

 

Veit ikke om jeg orker å prøve igjen. Jo, jeg må vel, for jeg kan ikke gi opp før siste spiker er slått i kista. Men jeg orker ikke det daglig fokuset på dette. Har gått til akupunktur i over et år, målt temperaturen daglig og tanker om graviditet har fylt en stor del av hverdagen min. Orker ikke det nå. Samtidig tror jeg ikke noe på at jeg blir gravid uten å gjøre noe aktivt. Tror enten jeg må ta i bruk kraftigere krutt og behandling eller kanskje gi opp...Orker ikke å fortsette å være gravid i tre måneder, så går det til helvete uten at jeg har fått noen signaler.

 

Men jeg VIL så gjerne ha et barn til!!! Jeg VIL så gjerne at jenta mi skal få et søsken!!

Hva i himmelens navn skal jeg gjøre for å få det til???

[Anita*født*]

Ta deg en pust i bakken du i sommer fokuser på noe annet,så kommer det skal du se...Lykke til masse... trøsteklem

[paper]

Jeg skjønner såå godt at du er kjempefortvilet!Når man er hele 10u er man jo veldig gravid også..,dessuten slapper man av etter ul og også når alt er iorden.Det er jo ikke så alminnelig å abortere såpass seint..

 

Jeg er glad for at du har ei fra før,faktisk..,og jeg synes IKKE du skal gi opp enda..eller det tror jeg faktisk ikke du kommer til å gjøre heller!Det fremkommer ganske klart av brevet ditt at du er en fighter!!

 

Jeg håper likevel du klarer å nyte sommeren litt fremover og tenker at dette vil ordne seg!!!

 

Alle gode ønsker-klem

 

 

[Dolly Duck]

Dette var veldig trist å lese!!

Jeg har lyst å kommentere litt det du skriver.

Først av alt, jeg føler med deg, og vet litt av hvordan du har det.

I perioden februar -06 til desember -06 mistet vi hele tre ganger i ukene 9-11. Det var fryktelig. Jeg ble veldig lett gravid, men mistet hver gang. Og hver gang sa legene til meg at DENNE gangen går det nok helt fint, det er ingen grunn til å bekymre seg eller tro det ikke går bra. Så mistet vi likevel. En stor påkjenneing som de færreste vet hvordan oppleves!

 

Vi var i ferd med å gi opp. Så ble jeg innkalt til SUS pga at i papirene mine sto det nå at jeg hadde "habituelle aborter" altså 3 eller flere. Det innebar at flere tester skulle tas av meg. Dermed fant sykehuset ut at jeg hadde noe med blodet mitt som gjorde at jeg "produserte" blodpropper i morkake og deromkring. Dermed fikk ikke spirene mine næring og de døde, og endte opp i MA.

Legene foreskrev Albyl-E blodfortynnende piller, og Klexane sprøyter, som også er blodfortynnende. Med en gang jeg fikk positiv test da jeg ble gravid for 4. gang, startet jeg opp med dette. Og det fungerte. Satte sprøyte i magen hver dag, og spiste pillen min som jeg skulle.

Jeg fikk en jente i februar i -08, og en gutt i juni i -09! De er friske og raske begge to.

Må også si at jeg fikk en gutt for 17 år siden, jeg blir 44 år til høsten...

 

Snakk med legen din om du skal testes for det som heter Antikardiolipid syndrom. Etter hva jeg har forstått er det mange som har dette, men det merkes ikke før man er "oppe i åra" og ønsker å bli gravid. Det kan være verdt å sjekke det ut! I allefall for å utelukke det da...

 

Ellers ønsker jeg deg masse lykke til videre, det er forferdelig trist å oppleve det du har gått gjennom, jeg håper du klarer å få din etterlengta baby snart!!

 

Stor klem fra meg!

[motherO]

Hei, jeg har lest historien din og føler veldig med deg nå. At det går an! Skjønner godt at du er motløs, men du må prøve å se lyset i tunnellen etterhvert. Dvs kanskje du er en av "oss" - dvs jeg støtter Dolly Ducks innlegg fullt ut. Jeg var i samme situasjon, mistet og mistet. Det er ikke få ganger jeg har fått beskjeden som du nettopp har fått, at fosteret er dødt og hjertet har sluttet å slå ETTER at jeg hadde sett på ultralyd at alt så bra ut tidlig. Hele 5 ganger måtte jeg miste før jeg endelig fikk mitt andre og siste barn i 2006. Da var jeg 39 år og gikk på blodfortynnende medisin hele svangerskapet. Fragmin og Albyl-E.

Kanskje, kanskje er dette noe du også "lider" av? Da er det iallfall håp om at det går bra neste gang.

Jeg kjenner deg ikke, men ønsker så veldig å lese om noen måneder at du er blitt gravid igjen og at det denne gangeng går strålende helt ut. Men jeg forstår at du trenger noen måneder på å komme deg etter dette. Fryktelig meningsløst og vanskelig. Og trist. Stor klem til deg!

[Ayala]

Kjære deg, dette var utrolig trist å høre! Har lest historien din, og har all mulig medfølelse - utrolig urettferdig at du skulle oppleve dette nå! Forstår godt at det er vanskelig å bestemme seg for hva dere skal gjøre videre, og at det er fristende å bare legge drømmen om et søsken på hylla for en stund. Utrolig så mye uflaks dere skulle ha da, nå må det jo bare snu. Jeg sender deg i hvert fall alle mulige gode tanker og håper at du får noen fine stunder med jenta di og familien resten av sommeren.

 

Jeg synes absolutt ikke du skal gi opp, selv om det er vanskeligere å bli gravid etter fylte 40, så er det jo massevis av eksempler på at det går helt fint! Kan du ikke ta kontakt med en god gynekolog og få en faglig vurdering av situasjonen?

 

Håper, ønsker og tror at du vil lykkes snart, og at jenta di får bli storesøster!

[Tobarnsmamma!!!]

Takk for gode ord, dere.

Det går greit nok med meg, bedre enn forventet, egentlig. Men det kjennes veldig urettferdig. Dermed er det egentig "godt" å se at det er mange av dere som har mistet flere ganger, og som har fått barn til slutt.

 

Det ble tatt en prøve av morkaken som blir sendt til kromosomanalyse, siden jeg har opplevd kromosomfeil før. Er selvsagt spent på resultatet av den. På en måte ville det være fint å finne en årsak, på en annen side vil jeg bli skikkelig skremt hvis også dette fosteret har kromosomfeil. Få bare vente og se.

 

Jeg skal nok ta kontakt med en gynokolog nå. Hadde kontakt med en jeg fikk anbefalt rett før jeg blr gravid denne gangen, og var klar til å starte behandling der, men så viste det seg at jeg allerede var gravid. Jeg kan jo ikke la være å prøve igjen, selv om jeg gruer. Veit jo at jeg vil angre på det. Men vil gjerne ha alle mulige gode råd til hvordan jeg lettest blir gravid og hvordan jeg får det til å vare....

 

Lykke til alle sammen. Godt det er sol og sommer, i hvert fall.