Redd for å få barn med Downs?

[Anonym bruker]

Jeg leser om mange som lurer på om de skal ta fostervannsprøver og er bekymret for å få barn med kromosonfeil. Det som slår meg, er at det verste for meg ikke ville vært å få barn med denne diagnosen. Selvfølgelig ønsker alle seg et friskt barn, men jeg opplever personer (barn og voksne) med Downs som positive, glade, empatiske og med et pågangsmot og en livsglede som vi alle kunne ha noe å lære av. Det finnes mange diagnoser eller utviklingsforstyrrelser som jeg frykter mye mer enn Downs, og som ville vekket mye større sorg og bekymringer hos meg, men som man ikke kan finne ut av før barnet kanskje til og med har blitt noen år. Derfor velger jeg å ta imot det jeg får, for det som er ment for meg, kommer til meg.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Nei, det verste for meg ville heller ikke vært å fått et barn med Downs som fungerer og har livsglede og pågangsmot! Men husk at barn med Downs også kan være i den andre enden av skalaen, disse er sengeliggende og pleietrengende 24 timer i døgnet. Men jeg hadde tatt sjangsen og håpet jeg hadde fått et barn med downs som kunne leve et nogenlunde selvstendig liv.

 

Men på fostervannsprøve sjekker de også ut andre kromosonavvik, og disse er - i hvertfall i følge den infomasjonen vi fikk på sykehuset - uforenelig med liv. Enten dør fosteret i mors mage, eller like etter fødsel. Det er på grunn av disse kromossonavvikene jeg har tatt duotesten og vil gå videre til forstervannsprøve hvis svarene på duotesten tilsier dette, ikke på grunn av Downs syndrom.

[Anonym bruker]

Kromosomavvik er myyyye mer enn "bare"Downs..

Ellers lener jeg meg på svar til anonym før meg!

 

[Anonym bruker]

Kjenner et par som har fått en unge med Downs som er i den andre enden av skalaen for de som er blide, kosete og bare gode. Og de har en hard hverdag, med andre unger som også trenger oppfølging og det ene med det andre. Og foreldre som må jobbe fulle stillinger.

 

Så jeg må være så ærlig å si at jeg hadde tenkt meg godt om hvis en test skulle komme ut med stor fare for Downs. Føler at vi kanskje ikke er sterke nok til å ta oss av et slikt barn.....sikkert fordi jeg hører på hvordan de jeg kjenner sliter i hverdagen:/

[GuriMalla - ♀♂♂]

Selvfølgelig er man redd for det, alle ønsker jo seg frisk barn. Men en fostervannprøve viser jo bare om kromosomene er friske, det er jo maaaaange andre ting som kan feile babyen som ikke vil vises på en fostervannsprøve. Og det må man jo ha tenkt over før man blir gravid.

Men Downs er absolutt ikke det jeg frykter mest nei. Etter å ha fått et barn med trisomi 18 som døde 4 mnd gammel så blir Downs bare blåbær faktisk......

[Kongeørna]

Enig med deg, Gurimalla! Jobber med disse barna, og vet hva jeg ville "valgt". Det handler om livskvalitet, egentlig. Og evne til å oppleve livskvalitet. Vi ønsker vel alle et samfunn hvor også disse barna er representert.