Jeg vil begynne å kjempe

[Ella-83]

Sliter litt med å finne riktig overskrift. Poenget er at jeg har ikke lyst til å bare føye meg, hinte forsiktig og være underdaning på dette temaet noe mer. Jeg har lyst til å være litt sterkere og begynne å kreve litt jeg også. Noen som kan hjelpe meg?

 

Jeg har ikke lyst til å kjøpe mer prevensjon nå. Som sagt tidligere så har han lovt meg et svar han MÅ stå for nå i sommer. Jeg tenkte at jeg skal si til han at nå er det slutt på prevensjon og hvis han ikke vil ha barn med meg, så får vi avslutte forholdet rett og slett. Barn er viktigst for meg. Vanskelig for meg å stille dette ultimatumet. Jeg har mannen jeg ønsker å dele resten av livet med, men jeg kan ikke gi opp barn for å bli med han. Jeg blir faktisk ikke noe yngre og jeg kan ikke vente i flere år til for å så få beskjeden om at han ikke vil ha barn likevel. Jeg stoler ikke lenger på løftene hans om fremtiden. De har han allerede brutt mange ganger. Det må bli nå eller aldri. Ikke senere.. Jeg vet at han elsker meg og ikke vil være uten meg og jeg tror nok at han velger meg. Likevel føler jeg at det er kjipt å måtte tvinge igjennom dette. Jeg har ventet og håpet så lenge på at han skulle ønske dette han også og det ser mye lysere ut. Jeg orker bare ikke disse museskrittene lenger.

 

Kan noen være så snille med å gi meg litt styrke? Jeg er så redd for at det blir med tanken og dette innlegget og at jeg ikke greier å gjennomføre det i praksis.

[Anonym bruker]

Stå på!

Det er du og kun du som har ansvaret for ditt liv. Det er mye bedre å bryte opp nå, enn å ende opp bitter for at det plutselig ble for sent.

Hvis han er glad i deg, hvordan kan han da nekte deg det du ønsker deg mest av alt her i verden? Det er jo ikke dermed sagt at dere klarer å bli gravide, men det er en annen sak. Da har dere i alle fall prøvd.

Jeg ønsker deg lykke til

[Sesilia]

Heisann!

 

Vil bare si - i det minste for trøstens skyld - at jeg også befinner meg i en slik situasjon... Og at jeg også er BIKKJE-LEI av museskrittene, små hintene, oppvarmingen... Og at jeg også har tenkt å gi han en svarfrist nå, der han er helt nødt til å svare JA eller NEI!!!

 

Min kjære har også brutt mange løfter... Som for eksempel at han "skal" snakke fortrolig med noen han kjenner/anonymt med noen om dilemmaet om å få barn eller ikke... Og at han ikke tenker noe mer over saken når jeg har tatt opp temaet alvorlig og sagt at jeg ønsker meg barn virkelig sterkt, og at han må bestemme seg!!! Men han gjør det aldri...... Han bare fortrenger at jeg tok det hele opp!!! Slitsomt!!!

 

Og i tillegg har vi altså et barn på tre og et halvt år sammen allerede, men han kan aldri helt bestemme seg for om han synes enebarn er ok eller ikke - og han innrømmer at han tror sønnen vår vil bli en fantastisk storebror, og at vi vil elske vårt neste barn akkurat like høyt som det barnet vi allerde har, og han innrømmer at han ikke tenker på verken meg eller sønnen vår når han nøler - men bare på seg selv! Om han har lyst på så mye arbeid, om han egentlig har lyst....

 

Og sånn har det holdt på og holdt på, og nå er jeg lei!!! Jeg vil helst ha en søsken sønnen vår faktisk kan ha glede av, og derfor har jeg tenkt å ta ut spiralen min i august, og gi han ultimatumet. Sex og barn eller inegenting. Så får han velge oss alle tre eller ingen av oss.

 

Alt dette vet-ikke-helt og kan-ikke-bestemme-meg tøyset har jeg helt opp i halsen - nå får han søren meg velge, si det som det er og ikke holde meg i skyggen!!! Selv om jeg innerst inne tror han velger oss alle... Men jeg er nødt å si det så hardt!!! Ellers tror jeg aldri noensinne han kommer til å ta et bevisst valg, dessverre...

 

Men hva sa din kjære til ultimatumet...? Jeg har ikke stilt det enda, har bare sagt at i august er jeg klar for å fjerne spiralen!

 

Jeg vil også kjempe!!!

You go, sister!

[Ella-83]

Jeg har ikke fått snakket med han ennå. Det har vært en turbohelg og vi har ikke akkurat fått tid til å snakke. Vi har vært bortreist på forskjellige steder (jeg et sted og han et annet) og først i dag har vi fått noen timer sammen. Han har sønnen sin og en kamerat av han her, så det er liksom ikke helt den rette anledningen. Får ta det til uka.

 

Kjenner meg igjen i ALT du skriver. ;-)

[Ella-83]

Takk. Han sier jo at han ikke nekter meg det jeg ønsker meg mest da. For han sier nå at han ikke sier at han ikke vil ha barn. Ehm.. ja... Det skal ikke være lett. Det er derfor jeg må ha noe konkret og ikke bare sånn "tåkeprat".

[Sesilia]

Det er nesten litt trist at det er flere av oss...

Jeg skal snakke med min kjære til onsdag har jeg tenkt...

La meg høre hvordan det går, da!

[Anonym bruker]

Aller først: Dette har jeg overhodet ikke peiling på, så tilgi meg om dette innlegget er noe naivt....

 

 

Men jeg tenkte: Hva med å gjøre alvor i det du skriver - du vil ikke kjøpe mere prevensjon. Du informerer din kjære om at NÅ har du sluttet med prevensjon, så da blir prevensjonen hans ansvar???? Tror noen menn i så fall ikke gidder å knusle med kondomer, i alle fall.....

 

Jeg er totalt imot hinting til menn. Menn trenger klare beskjeder, de forstår ikke/velger ikke å forstå hinting. Ved å gi beskjed: Jeg ønsker at vi skal få et barn sammen, og jeg slutter nå med prevensjon - gjør du DITT syn aldeles klinkende klart - og det blir opp til han å ta et AKTIVT standpunkt. Om han ikke vil bli pappa - ja så får han ordne med prevensjon selv. Dersom han ikke gjør det, går han inn i farskapet med åpne øyne.

[Sesilia]

Jeg skal definitivt teste dette... Gir lyd om hvordan det går...

Jeg liker ordene Aktivt Standpunkt!!

[Ella-83]

Ja jeg prøvde jo i dag, men da ble han bare grinete og sa at han ikke orket å snakke om det nå. Vi skal på middag med broren og hans høygravide samboer til helgen. Håper at han blir mer i humør da, så jeg planlegger et nytt forsøk i bilen på vei hjem. Sist var han veldig klar for å snakke om det. Jeg vedder på at vi får spørsmål om hvordan det går med oss og baby og da kommer jeg til å si det nøyaktig som det er! Da driter jeg i om det kanskje er upassende. Han har jo tidligere sagt til dem at det er pga han at vi ikke har barn, så de vet det. Men han har jo også sagt at det ville han gjøre noe med, så jeg håper de vil ha oppdatering i saken og legger litt press på han.

 

Etter neste helg forsvinner prevensjonen. Da får ha ta et aktivt standpunkt. Enten meg og barn eller ikke meg. Han har visst sååå lenge at han må ta det valget.

[Anonym bruker]

Jeg ville brutt med han. Jeg ville følt meg såret over at han ikke vil ha barn med meg. Men du kjenner sit best og må ta avgjørelsen slik at det blir best for deg.

 

Jeg har fått to barn med min mann. Og jeg har ventet i mange år på nr. 3. Han er kanskje klar om 1/2 år til 1 år. Jeg er allerede over 30. Og ønsker to barn til altså 4 tilsammen. Han vil kun ha et til. Jeg lurer på å bryte med han. Tenker for og imot. Tør jeg gå. Jeg er jo ung nok til å møte en ny som har samme ønske som meg.Jeg er trist over dette.

 

Håper det ordner seg for deg Klar!

Det må være frustrerende. Og jeg syns du har vært tolmodig. Ønsker for din del, at du hadde en mann som ønsket barn med deg.

[iiiise]

Jeg har også gitt min samboer beskjed at nå blir det enten eller... Jeg er dritt lei av alle bortforklaringene og unnskyldingene... Er det meg du vil ha barn med og dele livet med, så betyr det at vi skal ha barn.. visst ikke går det ikke mer.. Jeg trenger et svar, å han har fått hele sommeren på å ha tenkt seg om.. Vi har snakket om barn såpass lenge, og han vet hvor jeg står, så nå er det enten eller for meg.. makter ikke å ha et forhold der jeg ikke vet hva framtiden bringer.. Jeg vil ha barn! Da er det opp til ham om han vil ha meg eller ikke!

[Sesilia]

Hvordan gikk det i helga da? Krysser fingrene for deg...

 

Her er alt rimelig seigt - I går kveld snakket jeg med min mann...

Reaksjonen var nok litt surmulete her også, han sa at svaret var nei, han vil ikke ha flere babyer med meg...

 

Så jeg ga han frist til 1. august med å tenke seg godt om, og sa at i august kommer jeg til å ta ut spiralen - jeg er over hodet ikke interessert i at sønnen min skal være et enebarn!! Særlig fordi jeg selv har fire søsken - jeg ELSKER søsken!!! Ett barn er bare ikke godt nok for meg, jeg vil ha absolutt minimum to!!!

 

Vi snakka også om hva som i så fall vil skje i august, om vi kommer til å slutte å ha sex fordi han ikke vil ha barn... om han bare kommer til å hoppe av i svingen eller bruke kondom... For hvis det blir sånn, vil det virkelig bli nitrist! og det er ikke bare å flytte ut heller, fordi vi er gift...

 

Vi var i hvertfall enige om én ting - ingenting jeg har gjort har virka! Ikke å myke han opp med å se hvor god storebror sønnen vår blir, ikke hvor mye vi vil elske det neste barnet også, ikke å forestille seg hva det kan hete, ikke i de lange periodene når jeg har holdt kjeft og gitt han ro... Det er hans valg alene!!

 

venter nå spent på fortsettelsen...

[Sesilia]

Hvordan har han reagert da? Når skal han gi svar?

[Ella-83]

Så bra at du nå har fått tydelig fortalt hva du mener og gitt han en frist. Utrolig kjip situasjon uansett. Får krysse fingrene for at han forstår alvoret og tar det riktige valget. Skjønner godt hva du mener med søsken. Jeg er en av tre selv og synes det er viktig med søsken. Jeg vil klart ha to barn og det vet sambo og han har aldri sagt noe på det. Nå har jo han en fra før så søsken hadde det blitt uansett.

 

Ja.. Du er spent ja?! D-dagen var i går. Vi hadde en hyggelig dag med familien hans. Helt perfekt. På vei hjem tok jeg som planlagt opp temaet om at jeg synes vi også burde få barn nå. Han var definitivt ikke i humør da heller, men han ble hvertfall ikke så veldig sur. Han synes at det var trist at jeg ble så lei meg og hadde det vondt, men ba om at vi heller snakket om det senere. Jeg sa at det er helt greit, men det er jo ikke så fryktelig lett når han aldri vil snakke om det. Jeg sa at jeg ville at han skulle si en dag når vi kunne ta praten. Han begynte da å snakke om slutten av august osv., og det nektet jeg til. Jeg sa følgende "Jeg greier ikke vente lenger for du bare utsetter og utsetter. Det som er så fryktelig sårende er at det er så j*vla lett for alle andre. De plutselig finner ut at nå har de lyst på barn samtidig og setter i gang. Jeg har ventet i såå mange år. Jeg greier bare ikke lenger." Da svarer han med at "Jeg elsker deg så mye og jeg vil ikke at du skal ha det vondt. Jeg tar til meg alt du sier, men vi må snakke sammen senere." Jeg svarer "Jeg elsker bare deg også og jeg vil ikke ha noen andre, så jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger." Så gråt jeg litt og han trøstet. Vi droppet temaet igjen. Da vi kom hjem la jeg meg, mens han satt oppe litt.

Da jeg stod og pusset tenner til morgenen i dag, kom han inn til meg og sa "Jeg har bestemt meg."

 

HAN VIL HA BARN MED MEG!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

Jeg slutter på prevensjon i morgen. Han måtte faktisk ringe til broren sin rett etter vi snakket sammen for å fortelle han det. Det er altså helt offisielt.

[Tarzan06]

Gratulerer!

Jeg er kjempeglad på dine vegne!

Og misunnelig... Min mann vil nemlig ikke, så på mandag skal jeg på visning. Nå har jeg fått nok. Hvis ikke alvoret har gått opp for ham enda, så gjør det nok aldri det. Men uff, for et stress å flytte :-(

[Sesilia]

Så utrolig fantastisk!!!

Jeg er så utrolig glad på dine vegne!!! Så fantastisk!!!

Krysser virkelig fingrer og tær for det samme svaret selv, han har også en bror & kone som prøver å få barn nå, så vi har snakket en del om temaet sammen med de... Spennende... Kjenner at jeg ble optimistisk nå, hvis din mann vil så er det håp for min også!! Lykke til!!

[Ella-83]

Jeg har byttet nick - det er jeg som er Klar!

Ja det er virkelig FANTASTISK! Jeg greier nesten ikke å tro det. Jeg har ventet 6 lange år på dette. Vi har fleipet litt om navn og sånt i dag uten at han har fått noe panikk eller noe. Det virker nesten som han gleder seg. Jeg har virkelig troen på at dette er the real deal. Ikke noe mer tull nå. Jeg tok ut p-ringen i går kveld og det merket han. Jeg tror nok ikke at han forstår så mye av når man er fruktbar og sånt, så jeg er veldig imponert over at han stod på flere runder i går. Jeg føler egentlig en veldig stor nærhet nå og jeg får inntrykk av det samme tilbake. Han er ikke en sånn som snakker så mye om følelser, så man må jo tolke de inntrykkene man får. :-)

Jeg er bare veldig, veldig glad nå.

 

Jeg har jo hørt om andre menn som plutselig har blitt klare, men ikke følt meg trygg på at dette ville skje med min. Når det nå har skjedd, så må jeg si til dere andre som lever i håpet at det ER håp. Det virker som det hjelper at nære venner og søsken får barn. Det skjedde med en venninne av meg også. Da søstern fikk barn gikk det plutselig opp for han at barn var faktisk ganske morsomme og søte. Kort tid etterpå så var han og venninna mi igang med babylaging. Før dette var de innstilte på at de ikke skulle ha barn i det hele tatt. Når som helst nå kommer det lille underet deres til verden.

 

Ønsker alle lykke til og kommer til å fortsette å følge med på dette forumet selv om jeg så snart mensen kommer må hoppe over til "bli gravid".

[Gjest]

Jeg hører ikke til her inne da, men har fulgt med på denne debatten siden 2006 en gang. Ville bare gratulere deg, Ella med starting av prøving -så spennede! ) Håper at det klaffer snart.

 

Og fortsatt lykke til til dere som jobber med saken.

[Sesilia]

Iiiise...

Jeg fant egentlig ut at en hel sommer var for lenge for min mann, da han bare utsetter, skyver foran seg og fortrenger... Så vi har satt en konkret dato ikke altfor langt fremme i tid... Kanskje en idé? Lykke til!!!

[Sesilia]

Stoler på at det er håp... Tror det er det! Lykke til!!! Håper vi ses snart på neste forum