Hadde en tråd her i går om tvangssalg, enda et spørsmål. Trenger VIRKELIG hjelp

[Anonym bruker]

Sambo fikk jo brev om fra banken at huset går på tvangssalg siden han har latt være å betale ned på et lån over lengre tid, samt at han var etter 3 mnd på huslånet. Ja, det sier sitt om sambo...

Vel, siden vi har et barn sammen under 1 år så kunne jeg ikke bare se på. Fikk betalt inn en stor sum til kreditor i går og fikk mail i dag om at det skulle stilles berostillelse i tingretten. Vil det si at tvangssalget ikke blir gjennomført dersom sambo (med min hjelp) holder avtalen videre om betalingsordningen?

 

Er så dårlig på sånne saker som dette... Sambo har hatt et kaos med inkassosaker som jeg har hjelpt han utav. Har vært en del krangling pga dette, men nå virker det som han endelig tar i et tak så vil ikke bare snu ryggen til ham heller.. Er jeg naiv og dum? Vil at han skal kunne gå i postkassen uten å være redd for hvilke regninger og krav som ligger der...

[Anonym bruker]

Spør kreditor hva det egentlig betyr. Snakk med dem om løpet videre.

Om han ikke har betalt huslånet så det vel også mange andre ting han ikke har betalt. Du må få deg en oversikt over gjelda hans.

Har han utelatt å betale kommunaleavgifter eller renovasojnsavgift så kan de også kreve huset tvangssolgt.

Det kan være andre kreditorer som får pant ttt utleggspant i huset og kan få det tvangssolgt på den måten. Men da skal jo du underrettes om du er medeier i huset.

Få dere en samlet oversikt over alle inntekter og utgifter, så vel som hele gjeldbildet. Legg så en plan videre. Snakk med kreditorene. Om det blir for mye så snakk med gjeldsrådgivningstjenesten i kommunen dere bori. Ta kontakt med dem mandag, mange steder er det lange ventelister.

[Anonym bruker]

En berostillelse vil si at saken foreløpig er "satt på vent", at det vil bli inngått en avtale om betalingsordning (dersom dette ikke alt ER inngått) og at saken så omgående kan bli tatt "av vent" og tvangssalg gjennomført uten videre dersom betalingsordningen ikke opprettholdes 100 %. Men så lenge avtalt betalingsordning opprettholdes uten en eneste dags forsinkelse vil ingenting skje.

 

Det KAN bli innkalt til et møte i tingretten i sakens anledning. Om det skjer er det ikke fordi tvangssalg skal gjennomføres, men for å få en "lovlig kjennelse" av kreditors rett til å ta saken "av vent" ved betalingsmislighold.

 

At du ikke snur ryggen til samboer nå er et fint trekk hos deg, men du skal være kritisk til alt samboer foretar seg og GJERNE oppleves som "kontrollfreak" av samboer i en slik situasjon dere er i nå! Ta ALDRI "et ord for et ord" nå, forlang dokumentasjon på alt, og vær gjerne "vanskelig å ha med å gjøre". Du gjør det jo for hans eget beste. Og det er ikke alltid bare barn som må oppdras!

[Anonym bruker]

Huff. Dette høres ikke bra ut. Eier du huset også? ER du medlåntaker? Da kan du ringe inkassoselskapet og få den info du trenger. Dersom ikke må du få fullmakt fra din samboer. Anbefaler virkelig at du ringer og snakker med dem. Jobber selv i Lindorff, men ikke med boliglånssaker så kan ikke hjelpe så mye i denne saken. Men saksbehandler vil hjelpe deg så mye han/hun kan, og forklare deg hva som er best utifra den situasjonen dere er i.

 

Har dere råd til å sitte med det huset dere har? Dersom ikke er det lurt å legge huset ut for frivillig salg da dere vil få en betydelig høyere sum enn ved tvangssalg. Omkostninger ved et tvangssalg påløper seg til ca 100.000! Og noen av disse omkostningene er nok desverre allerede påløpt.

 

Hva med refinansiering? Hør med banken din....

 

Men at saken er berostilt betyr at de har pauset tvangssalget. Dvs at tingretten og eventuelt oppnevnt medhjelper (advokat/megler)avventer videre behandling av saken. Har derer inngått noen avtaler med inkassoselskapet?

[Anonym bruker]

For å svare på det siste spørsmålet ditt: Ja, jeg synes du er naiv og dum.

 

Hva får deg til å tro at han kommer til å endre atferden sin i forhold til dette? Har du lyst til å en gang måtte selge unna barnets hjem og "eiendeler" fordi de har blitt tatt pant i?

 

Du burde komme deg bort fra ham og skaffe et trygt sted å bo for deg og barnet ditt. Som du sier, det sier litt om samboeren din at han har holdt på slik med mislighold og inkassosaker i fleng. Er dette virkelig noe du vil utsette deg for? Ønsker du virkelig å bruke tid og penger på å måtte overvåke og styre både mann og økonomi, i frykt for å plutselig stå blakk på gaten?

 

Nei, kom deg heller vekk og ikke gi ham en ny sjanse før han er solvent og har vært stabil med tilbakebetaling av gjeld over lang lang tid!

 

 

[Anonym bruker]

Om du ikke har noen eierskap i huset vil jeg si. JA du er naiv og dum.

Hvorfor i all verden vil du bruke opp dine penger ved å kaste de på hans bål? Du har ingen ting igjen for det.

Kunne du ikke bare latt huset gå på tvangssalg og heller kjøpt et hus i ditt navn der du har full oversikt over utgiftene og fatt noe igjen for pengene dine?

[Anonym bruker]

Signerer de to siste her!

[Anonym bruker]

Meg (16.37) igjen!

 

Det jeg sier nå skulle jeg ønske jeg kunne la være å si, HI, men jeg synes du skal vite hele realiteten, så langt det er mulig for meg å fortelle deg dette: Vær klar over at slik situasjonen er nå, kan dere IKKE legge huset for salg gjennom en megler uten at dere på 1-2-3 vil utløse et krav om tvangssalg! Straks megler innhenter panteopplysninger på huset for å klargjøre salgsprospektet, vil banken bli varslet (slikt varsel får en bank helt rutinemessig ved alle salg hvor det er et pantelån på eiendommen) og det vil da, for å unngå mulighet for svindel mht salgsoppgjøret, bli utløst et krav om tvangssalg, slik at salgsoppdraget dere har lagt inn går over til et bli et tvangssalgsoppdrag for megler.

 

Etter en tid (vil anta minst 12 måneder, kanskje det dobbelte) hvor inngått betalingsavtale oppfylles (helst MER ENN oppfylles!) kan dere forhandle med banken om denne er villig til å akseptere at huset legges ut for salg som et vanlig oppdrag hos megler X, og at banken får fullmakt til å ta kontakt med megleren for å avtale hvordan salgsoppgjøret på huset skal håndteres (slik at dette går DIREKTE til banken, så langt det er nødvendig for å dekke renter/omkostninger/avdrag). Men uten bankens villighet til det, er huset i praksis ikke salgbart på annen måte enn som tvangssalg. Jo lengre dere venter før dere tar dette opp med banken og jo mer dere har "overoppfylt" betalingsavtalen, jo sterkere stiller dere for å få en slik avtale med banken.

[Anonym bruker]

Er det forresten boliglånet som har gått til innkasso? Kan jeg spørre hvem som er kreditor i saken?

 

Hilsen hun som jobber i Lindorff.

[Anonym bruker]

Jeg signerer ikke! Synes det står respekt av deg, HI, som er villig til å ta en slik runde for den du er glad i! Men du skal ikke bare tenke med hjertet nå, du skal bruke hodet også! Og hodet tilsier at du tar kontroll over saken selv, kontrollerer din samboer kritisk i ALT han foretar seg økonomisk, ikke ser gjennom fingrene med økonomisk slurv, og ikke tar ting for god fisk uten å se det svart på hvitt! Nekter samboeren det, eller gjør han det bevisst vanskelig for deg å ha en slik kontroll, bør du MEGET NØYE vurdere om HAN er glad i deg!

[Anonym bruker]

HI her

 

Det er pga huslånet at det er blitt begjært et tvangssalg. Prøve å ringe han som har saken, men han var gått for dagen. Men leste mailen til sambo og der stod det at saken var stilt i bero.

Er vel kanskje dum da som bruker mine penger, for jeg står faktisk ikke på huslånet. Vi har bare en samboeravtale mellom oss som mine foreldre har skrevet under som vitner til. Der står det jo at jeg får alt som er mitt ved et eventuelt brudd, og at jeg betaler halve huslånet så skal ha halvparten ved et eventuelt salg også. Vet ikke hvor mye den avtalen er verdt ska jeg være helt ærlig. Ble ikke medeier i huset pga jeg var student da han kjøpte det og hadde ikke råd.

 

Avtalen mellom meg og sambo er nå at hele lønnen hans går inn på min konto, jeg tar meg av alle regninger og utgifter, så får han lommepenger av meg. Er det dumt? Håper jeg gjør det rette nå. Selvfølgelig kunne jeg løpt hjem til mine foreldre og gjort det enkelt, men da står sambo helt alene.. Familien hans stiller ikke opp økonomisk hvertfall. Vi har tross alt flere år sammen og et barn..

Det må jo være håp? Han må bare få orden på denne økonomien...

[Anonym bruker]

Og hvorfor i all verden skulle hans foreldre stille opp økonomisk? Er han ikke over 18 år og annsvarlig for seg selv?

De vet kanskje bedre enn deg at han ikke er til å hjelpe. For at slike skal lære må de gå på rævva ellers tenker de at det er alltids noen andre som rydder opp for de.

 

[Anonym bruker]

Den avtalen dere har nå, HI, høres HELT fornuftig ut, du skal bare sjekke EN ting: Hver måned skal du i tillegg ha lønnslippen hans (sier han at han ikke FÅR det, lyver han, enhver ansatt i Norge som blir trukket i skatt har krav på lønnsslipp!), slik at du kan sjekke at han ikke holder noen "utenfor", da kan du se at det som har gått inn på konto er hele lønna og at han ikke har ordnet kontantforskudd" på to-tre-fire tusen pr mnd som holdes utenfor bankkontoen. For det er lett å jukse litt med lønn om man vil, særlig hos en mindre arbeidsgiver! Så du skal sjekke at timelønn/timer/overtid/trekk (ikke minst!) etc stemmer med det som er gått inn på lønnskontoen. Og du skal også tvinge fram en time hos kommunens økonomirådgiver, sammen, slik det også ble nevnt i et annet innlegg! Her skal dere i fellesskap få ALT på bordet mht gjeld, slik at du får en oversikt. Få ham til å bestille time snarest, ventetiden er lang mange steder, og sørg for at du blir med(!)

 

At du sjekker saken med saksbehandler i morgen og ikke uten videre tar samboerens mail for god fisk, er selvsagt!

 

Synes du alt dette virker veldig kritisk av meg, minner jeg om at samboeren din EN gang har gått bak ryggen på deg, og at du nå skal opptre kritisk og som "kontrollfreak". Du skal ikke mistenke ham for å gå bak ryggen din en gang til, du skal "bare" opptre slik at mulighetene blir så små som mulig OM han skulle bli fristet! Så kan ingen si at du opptrer naivt, men tvert imot som ei som har "bein i nasen".

 

Jeg foreslår også at du gjør notater om ALT du kjøper en tid framover nå, HI. Bare i tilfelle du senere noen gang skulle få beskydning, fra samboer eller andre om at DU har misbrukt pengene nå, siden du har "konfiskert" dem (på egen oppførsel dømmer man andres oppførsel vet du, HI, det gjelder også din samboer!). Da er det fornuftig å kunne vise til et regnskap. Bruker du kort til det meste har du et "nesten ferdig" regnskap, i kontoutskriften, du bør bare ta en utskrift av denne fra nettbanken/oppbevare postkopien av denne, og føre på notater om ALLE poster som ikke er tydelig merket. (Før på "lommepenger NN" og lommepenger "PP" på de postene som gjelder uttak til privat forbruk.)

 

Ellers synes jeg du opptrer MEGET voksent og ansvarlig i denne saken HI! Det "enkleste" hadde selvsagt vært å la ham seile i sin egen sjø! Men det er et tegn på voksenhet at man ikke velger enkleste løsning, men mest mulig ansvarlige løsning! Og det er voksenhet du nå viser! En voksenhet enkelte som er dobbelt så gamle som deg mangler!

[Anonym bruker]

Ja jeg syntes du er/var dum, su burde ha tenkt andeledes tatt pengene dine og brukt dem til å skaffe deg og barnet et sted å bo. Nå forsvinner de mest sansynlig i dragsuget når huset går. For har han først rota seg så dypt inn i det så blir det nok tilslutt ingen vei utenom.

Du har muligens utsatt det noen mnd men det er nok der det havner.

Du ville fått mye mer ro på deg om du tok barnet og skaffet en leilighet og lot han ordne opp. Så kunne dere igjen bo sammen når han har fått orden på økonomien.

 

Man kan ikke bare rydde opp for en person som har lagd så mye krøll for seg selv. Oftest må de falle på ræva skikkelig og så jobbe seg opp igjen for å forstå alvoret med det hele.

 

Om noen bare betaler de ut så går det ikke lange stunden før de er tilbake der det startet og venter at andre skal betale de ut igjen.

 

Håper for guds skyld disse pengene du spyttet inn ikke er penger du har lånt.

Tenk på barnet ditt før du tenker på mannen.

Du trenger ikke å kaste han ut av livet ditt fullstendig, men bo på forskjellige steder med helt separert økonomi og ikke hjelpe han økonomisk hadde nok vært best fram til han ser alvoret og viser med handlign at han følger opp å rydder i sitt eget rot

[Anonym bruker]

Ja, 18.45, det der var jo et forslag om å velge enkleste løsning, men ikke mest ansvarlige løsning. Selv om man selvsagt gir INNTRYKK av ansvarlighet når man konkluderer med at "har han først rota seg så dypt inn i det så blir det nok tilslutt ingen vei utenom." Men egentlig tenker man jo da "redd mitt eget skinn, skitt i andre". Noe som er langt fra en voksen og ansvarlig tankegang. Egoistisk tankegang er det imidlertid i høyeste grad!

 

Nei, synes HI tenker mye mer voksent enn deg, 18.45.

 

[Anonym bruker]

Jeg regner nesten med at du 19.02 har økonomiste problemer selv ut fra hvordan du skriver.

 

Det er ikke voksent å kaste bort pengene sine på en tapt sak. Det voksne er å lage en stabil tilværelse for ungen/ungene og sikre de. Det er ikke noe egoistisk ved det bare fornuftig og "voksent".

[Anonym bruker]

Nei, 19.14, vi har meget velordnet økonomi, en total gjeld(boliglån) på under hundre tusen, og den er det forlengst avsatt penger til på høyrentekonto, pga fastrentelån får vi bare ikke gjort opp før i desember. Etter dette har vi ikke mer gjeld enn de løpende regningene som til enhver tid måtte være mottatt, men enda ikke rukket betalt. Og inntektene våre er mer enn vi trenger, derfor var også huset gjeldfritt på 12 1/2 år, eller egentlig på 12. Bankkontiene ville selvsagt vært mer stinne (og huset gjeldfritt enda fortere) om vi hadde levd etter prinsippet "hva ganger meg/oss best, nå". Men det er, slik vi begge ser det, barnets og egosistens holdning. Ingen voksen holdning, og ingen holdning vi ønsker å overføre til våre barn om disse skal bli "gagns menneskje" (ikke "gagns egoister)!

 

Og ingen av oss er født med sølvskje i munnen, vi har opplevd økonomisk trange tider vi også (som ett år med arbeidsledighet og lite og ingen rettigheter hos A-etat (NAV) for ektefellen mindre enn ett år etter huskjøpet og med en nyfødt f eks), men aldri slik at vil har følt at vi ikke har hatt noenlunde kontroll over økonomien.

 

Det er lett å konkludere med "en tapt sak" når man ikke ønsker å ta ansvar, og ønsker at saken skal være tapt (så slipper JEG kaste bort mer av MINE penger)! Og selvsagt er det "fornuftig" å trekke seg ut av et slikt forhold, om lommebokas tykkelse og "stabil tilværelse for ungen/ungene" (jeg tror du mener "økonomisk velordnet tilværelse for barna", at du faktisk anbefaler en MINDRE STABIL tilværelse for barna ellers når disse mister sin daglige kontakt med far gikk deg visst hus forbi, 19.14, eller kanskje det var egoismens tankegang "MINE barn, ikke VÅRE barn som stakk fram igjen?) betyr mer enn kjærlighet!

 

Nei, har man livsholdningen "først meg selv, så meg selv, og så meg selv igjen, SÅ min neste, så langt det var til EGET beste" blir din konklusjon en helt naturlig! Selvsagt en "fornuftig" framgangsmåte", når en sak er "en tapt sak" (så slipper jo JEG noe mer ansvar, skitt i andre). Men det var EGOISTENS livsholdning som her kom fram! Kjærlighets livsholdning er: "Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder"! DENNE livsholdningen virker deg helt fremmed, 19.14?Jeg vet jo ingenting, men det ville ikke forundre meg om du satt med en høyst velordnet økonomi, men et temmelig tomt liv. I den grad "fylt liv er MER enn "fylt bankkonto".

 

Du er nok slett ikke alene om holdningen, 19.14. Men "rang veg vert ikkje rett veg om mange går han", vet du! Og "egoistisk holdning blir ikke uegoistisk holdning om mange har den". Det blir bare en forklaring på hvorfor voksenhet er såpass sjelden vare i en del kretser i dag! Og det gleder meg at HI, tross sine unge år, har denne "sjeldne varen" i rikt mål!

[Anonym bruker]

Jeg kaller ikke det EGOISTISK men SMART.

 

Hva skal HI ta annsvar for? At samboeren bruker penger HAN ikke har?

Hun trenger ikke trekke seg ut av forholdet, men la han ordne opp i rotet sitt selv. Hun kan godt støtte han psykisk, men ikke økonomisk.Hvorfor skal hun bruke sine penger på å redde hans verdier? Det har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Da er det han som er en EGOIST ved å la henne ordne opp for han.

Hva er så galt med å la huset hans gå til tvangssalg?

Da kunne han ordne opp og de kunne begynt på nytt uten masse av hans gjeld.

 

Og hva dine trange tider gjelder har da ikke noe med økonomisk vanskjøtsel å gjøre slik det er for HIs samboer.

Det dere har vært gjennom er helt vanlig for mange par i ettableringsfasen, man kan ha orden på økonomien selv om man ikke har mye penger. Det handler om å ikke bruke penger man ikke har og ha kontroll på utgiftene. Noe His samboer tydeligvis ikke har.

 

Om HI hadde snakket med en økonom ville han/hun frarådet henne å legge sine penger i hans gjeld. Og sagt at det er veldig viktig med totalt separat økonomi når den ene har store økonomiske vansker.

Har du hørt om programmet Luksusfellen?

Der netopp dette blir tatt opp igjen og igjen.

 

 

 

 

Og her er livet fullt nok med mann og to barn:o)

 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke økonom eller noe slikt, det jeg skal si til deg, nå, er bare ren fornuft (håper jeg). Du har jo fått mange glimrende råd tidligere.

 

Helt ærlig - uten å ha full oversikt over hans samlede gjeld, er det svært lite lurt å gå inn med egne sparepenger i hans misligholdte boliglån. Hvis han (eller sannsynligvis *dere*, i denne situasjonen) ikke klarer å betjene ALL gjeld (inkl inkassogjelden), hjelper det lite om dere nå akkurat har unngått tvangssalg av boligen. Da er ikke tvangssalget langt unna likevel.

 

Gjort er gjort, og spist er spist. Nå må du prøve å sikre deg selv og - hvis mulig - pengene du har spyttet inn i huset på best mulig måte. Få oversikt over nøyaktig hvor mye penger du har betalt inn på huslånet opp gjennom årene, inkludert det siste beløpet. Finn ut hva samboeravtalen deres egentlig er verdt (jeg aner ikke). Snakk med banken, gjeldsrådgivere i kommunen e.l. om hvordan dette best kan gjøres - for å sikre DEG hvis huset ryker. For sikrer du deg - da sikrer du også barnet deres, og indirekte også samboeren din.

 

Dokumenter alt, få dokumentasjon på alt fra ham, og spar på alle kvitteringer og regninger. Det bør ta mange år før du igjen stoler på samboeren din når det gjelder økonomi, og du må for guds skyld ikke gifte deg med ham før du er sikker på at økonomien hans er i orden - og kommer til å fortsette å være det framover.

[Anonym bruker]

Vel, 2026, det er faktisk en ØKONOM som skriver! Godt utdannet og med lang regnskaps- og rådgivingserfaring innen økonomifagfeltet. Men en økonom som også kan se mennesker, ikke BARE lese kontoutskrifter!

 

Selvsagt blir det det forskjell på at ha økonomisk trange tider og økonomisk vanskjøtsel (at jeg trakk dette fram hadde kun å gjøre med at jeg ville opplyse om at også vi er kjent med å ha det trangt, om vi aldeles ikke har det når, IKKE som en "situasjonssammenligning"). Og jeg forsvarer IKKE økonomisk vanskjøtsel på noen måte! Tvert imot har jeg faktisk rådet HI til å være meget kritisk mht samboer, både ved kontroll av samboers inntekt (at alt kommer inn på konto, en konto HUN har kontroll over, siden hun åpenbart er best skikket, og ingenting holdes unna), og ved å "presse" samboer til en runde med økonomirådgiver i kommunen for å få en totaloversikt over gjelden (selvsagt for avgjøre, i samråd med en økonomikyndig, om det er "håp i hengende snøre" eller om dette et umulig prosjekt på lang sikt om man tenker annet enn "ønsker".)

 

Men å trekke den konklusjonen at den som har bedrevet økonomisk vanskjøtsel ikke er verdt å støtte videre, mener jeg likevel er å legge mer vekt på lommeboka enn på menneskene. Man skal tenke BÅDE med hodet og hjertet! Tenker man bare med hjertet og tar alt en slik person sier for "god fisk", opptrer man naivt, og det har jeg sterkt rådet HI fra gjøre! Men tenker man bare med hodet og setter MINE interesser (her og nå!) foran alt annet, blir man en EGOIST (noe jeg fastholder at du er, 2026, at du selv bruke uttrykket SMART ser jeg på akkurat som en ytterligere bekreftelse, alle egoister jeg har møtt har nemlig vært enten "smarte" eller "taktiske" i egne øyne!) At du også gir en antydning om at et tvangssalg og en "ny start" ikke er galt, men tverimot smart og fornuftig i en situasjon som dette, er også et tegn jeg ser på egoisme. Noen, deriblant HI, har nemlig noe som for deg virker helt ukjent, nemlig ANSVARSFØLELSE utover "meg først!" (også et betydelig tegn på voksenhet!) og en med ansvarsfølelse gjør alt for å unngå "smarte løsninger", og heller velge løsninger de selv kan stå for, og selv opplever som riktige i lengden! Egoistene derimot er, etter min erfaring, meget, meget opptatte av av slike "smarte" løsninger.....

 

Men siden du tydeligvis mener at kjærligheten ikke under noen omstendigheter ikke skal merkes i lommeboka di, har du tydeligvis mer kjærlighet til EGEN lommebok, enn til ANDRE mennesker! Egoist? Nei, SELVSAGT ikke! Må jo bare sørge for MEG SELV først. Men det er da ikke egoisme? For du vet ikke hva egoisme er, gjør du vel? Det er: "å handle slik at det tjener egne interesser foran andres interesser!" Og slik handler jo ikke DU, 20.26??

 

Fint at du har mann og to barn som fyller livet, 20.26 (og det var jo DINE barn, ikke VÅRE barn, var det ikke det du nevnte i et tidligere innlegg, det er jo selvsagt heller ikke tegn på egoisme??). Men du er tydeligvis innstilt på å ofre både mannen og barnets behov for å ha sin far daglig rundt seg, om det skulle tjene egen lommebok? Det er jo slik du anbefaler HI å gjøre! Og du lever vel som du lærer? Slik at du ikke er både egoist og falsk?

 

Smart er du nok, 20.26! Og slik smarthet pleier å være lønnsom for lommeboka, i hvert fall på kort sikt, oftest også på lengre. Men voksen og ansvarlig? Langt fra! HIs oppførsel er langt mer voksen, ansvarlig og moden enn din! Og slike folk får vanligvis det rikeste livet. Men sjelden den feiteste lommeboka! Akkurat det vet jeg faktisk en hel del om!

[Anonym bruker]

En veldig trist situasjon du er oppi, jeg har bare skumlest svarene og ser at du har fått endel gode råd.

Mitt råd til deg nå er å ta kontroll over økonomien, feilen vi kvinner gjør er å distansere oss fra økonoien og la mannen ta seg av det og det er IKKE lurt. Man skal samarbeide og bli enige om evnt nye lån ol. man er i et partnerskap. Samtidig er det viktig at du har din egen sparekonto, litt opptjente midler kommer godt ¨med ved evnt brudd. Engasjer bankens økonom i økonomien deres , la h¤n sette opp budsjett og ha jevnlig kontakt når dere har økonomiske spørsmål.

 

Ønsker dere lykke til , og jeg håper dere kommer styrket utifra dette med forholdet i behold. Beundrer deg som vil være med å løse dette.

 

Klem

[Anonym bruker]

Hehe må le det var mitt svar om å flytte med barnet og la han ordne opp selv som lagde hele den remsa.

 

Men se jeg sa ikke at hun skulle dumpe han, bare holde sin egen økonomi trygg og passe på barnets framtid og sin egen mentale helse.

 

HUn kan være der på alle andre måter en økonomisk for han , støtte han og hjelpe han til å rydde opp uten å miste sine egene penger som kunne vært brukt til å bygge opp deres nye liv når han har ryddet opp.

 

Det er faktisk den voksene tingen å gjøre. Jeg vet hva jeg snakker om jeg har levd dette.

Vet du hvordan det er å være redd for å gå i postkassa for det muligheten er et inkassobrev eller værre der igjen?

Eller å ha ryddet opp for noen og så oppdage at så fort betalingsanmerkningene var borte så hadde de plutselig tatt opp et kredittkort til.

For min erfaring er at de ser noen hjalp dem sist hvorfor skal de ikke gjøre igjen.

Det går bra en stund men så blir man tryggere på dem og holder ikke samme kontroll lengre for man tror det er forbi og dermed er det igang igjen, men om de har ryddet opp selv så vet det i mye større grad hva det forutsaket og har lettere for å ta lærdom.

 

Det er vanskelig å ha et forhold hvor en ikke stoler på den andre og allt slitet med å lure på hvordan man skal komme seg til toppen tar virkelig på deg.

Det er ikke godt å ha angst for postkassa, spesielt når det ikke engang er dine regninger som lager helvete.

 

Jeg gjorde som hi spyttet i alle mine sparepenger, tok til og med opp lån i mitt navn for å få unna inkassosakene. Jeg elsket han jo, jeg ville redde han ville ikke at han skulle være lei seg og redd for framtiden.

 

Idag sitter jeg her alene med barn, uten sparepenger, kan ikke kose meg stort, ferier og slikt er uaktuelt , ikke kjøpt klær til meg på flere år fordi jeg må betale ned lån som kun gikk til hans gjeld.

Men de står i mitt navn.

 

Jeg fikk han ut av det værste økonomisk, men da ville han jo plutselig ikke at jeg skulle ha kontrollen over allt lengre, og endte med å bryte forholdet for jeg var det ene og det andre da jeg hele tiden måtte nekte han å gå ut å feste, kjøpe unødvendige ting også videre. Han hadde ikke lært en dritt.

 

Husk at dette er mennesker som er vant til å kaste bort penger på allt mulig som aldri har skjønt poenget med å spare.Og de har liten impulskontroll så du må bli som en strneg mamma og si nei hele tiden. Det sliter også mye på forholdet for du blir den store stygge ulven som ikke vil de noe godt. Og de blir som en tenåring. Aldri et godt punkt for et forhold.

 

Han endte forholdet, og har for all del ikke tenkt å hjelpe meg med mine lån som jeg sitter med på grunn av han, og jeg kan ikke gjøre noe med det, de er i mitt navn.

 

Jeg skulle ønske noen hadde rådet meg til å ikke hjelpe økonomisk og bare være til støtte ellers.

 

Hi kan være heldig, han kan ta den lærdommen, deres forhold kan overleve slitet og stresset som følger med. Jeg håper det.

 

Men jeg vet desverre at det er flere i min sitvasjon både menn og damer.

Som sitter der med gjeld fordi vi var dumsnille å ville hjelpe den vi elsket.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar! Setter pris på det. Blir litt usikker når jeg leser noen svar, om jeg har gjort det riktige. Har ikke lyst til å være "fattig" hele livet. Har veldig velstående foreldre, når det gjelder økonomien. Jeg kunne selvsagt løpt hjem til pappa og bedt om mye penger, han hadde lånt meg dem med en gang, men dette er strengt tatt noe han bør ordne opp i selv. Jeg hjelper han jo, men det er mine penger som jeg låner han, det er ikke penger jeg har lånt. Håper ikke jeg går på en smell... Kommer til å være utrolig streng når det gjelder dette, heldigvis er jeg hjemme i permisjon så jeg er først i postkassa så her er det ingen regninger\brev som blir gjemt bort eller som ikke blir åpnet.

 

Grunnen til at det har blitt sånn som dette er vel pga sambo mistet jobben pga denne finanskrisen. Nå har han endelig fått seg en stabil og godt betalt jobb, så har troen på at det kan gå. Kommer nok til å ha det trangt økonomisk en god stund, men håper og tror at det vil bedre seg. Høres kanskje dum og naiv ut som noen påpeker her, men jeg prøver bare å gjøre det jeg føler er riktig. Har også tenkt mye på om vi(han) bare skulle vært med på et tvangssalg, men har veldig lite lyst til at alle skal vite om det... Føler det blir flaut og at vi blir sett ned på...

[Anonym bruker]

Det var du HI som spurte om du var dum og naiv.

[Anonym bruker]

Jeg må også le av anonym 18.32 - 19.02 - 19.57 og 00.23.

 

Hun har blandet sammen to anonyme og lagen en egen profil for ett menneske:o)

 

Du har nok ikke så mye innsikt som du tror:o)