Er det ikke vanlig å ville møte min eks nye samboer?

[Anonym bruker]

Vi har et barn sammen som han har samvær med ofte. Han har hatt kjæreste i over 1 år, vet hun har møtt vårt barn noen få ganger og mitt barn sier bare positive ting om henne.

 

Nå har hun flyttet inn der så da vil hun jo være mer tilstede i vårt barns liv. Jeg spurte da om å få hilse på henne en dag jeg skulle innom med barnet vårt, men fikk til beskjed at det ville hun ikke, hun hadde ikke behov for å hilse på meg og skjønte ikke hvorfor jeg ville det.

Jeg må innrømme jeg ble litt paff, forklarte at det hadde vært fint å hilse på hun siden hun skulle være en del av vårt barns liv. Min eks har møtt min samboer, og de har en god tone. Vi samarbeider veldig godt.

 

Men hun nekter altså å møte oss, hver gang vi er der å leverer eller henter så ''rømmer'' hun ut bakdøren. Har bare sett ryggen på henne. Min eks sier bare vi må respektere at hun ikke vil hilse på oss. Og det har vært noen små diskusjoner pga dette.

 

Er det ikke vanlig å ville hilse på en person som skal være tilstede i vårt barns liv?

[Gjest Sekretøsa]

Når hun skal være en del at deres barns liv på den måten så ser jeg på det som en selvfølge at dere hilser på hverandre. noe annet ville jo vært rart? Første gang jeg hilste på stemor her var når far ikke var hjemme ved levering. Det ble noget kleint, men det gikk.

Men nå samarbeider ikke vi da, hehe

[Anonym bruker]

Hon verkar lite konstig.. hehe eller mycket! Hur har hon tänkt sig det här måntro? Hon kanske är svartsjuk på dig och ser dig som ett hot? Äh jag vet inte hur folk tänker... hehehehe Vad barnslig hon är!

[Anonym bruker]

Jo det er vanlig å ville nye samboere når man har barn sammne.

 

Kanskje hun er en av de sjallu jentene vi stadig leser om her inne som ikke tåler at deres nye kjæreste hadde ett liv før de møttes.

[Anonym bruker]

Er sikkert slik anonym 15:14 sier. Skjønner ikke hva annet det kan være?

 

Men her må hun jo ta seg sammen, fyren har jo barn fra før og da er det naurlig at man hilser høflig om ikke annet? Skal hun holde på sånn i årevis da? hmm..

 

Hadde det samme problemet her. hun kjørte eksen opp for å hente min datter til samvær. Da parkerte hun nede i veien så ikke vi kunne se henne. Ganske utrolig..

[Anonym bruker]

Høres nok rart ut, men noen er sånn. Min samboers eks møtte ikke barnemoren i det heletatt og de var sammen i 3,5 år. Jeg syns jo det var helt latterlig og rart siden hun da var en person som var tilstede under helgene som han hadde barnet sitt. Men vi er alle forskjellige. Kunne ikke falle meg inn.

 

Men det som er det rareste er at han påstår at hun ikke er sjalu???

[Anonym bruker]

Vet du, det der hadde jeg ikke godtatt.

 

Jeg ville ha gitt klar beskjed om at det ikke på noen måte er aktuellt at mitt barn skal bo sammen med et menneske som ikke vil hilse på meg engang.

 

Så enten gjør hun seg umake og en liten innsats med å bli overfladisk kjent med barnets mor, ellers kan far vente med samvær til han deler hus med et menneske som forstår viktigheten av at man samarbeider etter beste evne.

 

Det er jo utrolig sær atferd av henne. Åndssvak oppførsel!

 

Og slapp av, skeptikere! Jeg mener at en evetuell far kunne forlangt det samme om situasjonen var motsatt.

[Anonym bruker]

Helt enig at det er rart, men du kan ikke gjøre noe med det. Det er ikke din plass å godta/ ikke godta fars samboer. T

 

ror det lureste du gjør er å ikke reagere så mye og regne med at det går over med tiden. Start- problemer. Min mann sin eks er slik mot meg som din barns stemor er mot deg. (slutt med dem 3 år før vi ble sammen.. ) Nå når hun selv er etablert på en annen kant er alt forandret men for meg er det fortsatt litt rart dama så alltid vekk og ned når jeg var i nærheten og løp hvis hun så meg. Den dagen hun plutselig ga meg en klem og sa hei, fikk jeg sjokk...

[Anonym bruker]

Herregud 16.48. Jg synes også dette er veldig rart, men hva får mor til barnet gjort da? Nekte barnet å se pappaen sin, slik du ville gjort?

Fryktelig voksent!! Du hadde ikke kommet en meter med det der i en twist/forliksrådet, det kan jeg love deg.

Da straffer du ingen andre enn ditt eget barn.

 

[Anonym bruker]

Akkurat sånn har vi det også! Har invitert dem hit på kaffe MANGE ganger, men får alltid nei. Fikk tilslutt vite av eksen at hun er sykelig sjalu og da spes på meg. Javel, get over it! Er jo en grunn til at vi er skilt da. Dama er 35 år, må jo kunne hilse på familien til stebarnet sitt eller? Synes hele greia er temmelig latterlig og har meldt meg litt ut, men spør alltid barnet vårt om hvordan h*n har det der. Er så redd for at hennes sjalusi skal gå utover barnet vårt.

[Anonym bruker]

Hei HI, dette var ganske interessant! Jeg er nemlig i en lignende situasjon.

 

Jeg er samboer med en separert mann. Jeg møtte ham ganske umiddelbart etter at de ble enig om å skille seg. Jeg har flyttet inn i hans og hennes gamle hjem, og eksen bor også i umiddelbar nærhet. Men, jeg har aldri hilst på henne. For det første er jeg livredd henne, jeg vet jo ikke hva hun egentlig synes om at han fant seg dame med en gang. Kanskje hun t.o.m. tror vi hadde en affære før bruddet. Hvem vet.... I tillegg bor jeg jo i hennes gamle hus og har på sett og vis overtatt nabolaget hennes.

 

Jeg tenker at dersom noen skal ta initiativ til å treffes, så må det bli henne. Jeg synes ikke det er min rett å presse meg på henne. Men dette plager meg jo en del, og før eller siden må vi jo ta et treff, så håper det ordner seg snart. Jeg vil gjerne se at hun ikke er noe skummel...

 

Hadde du vært min samboers eks hadde jeg vært sjeleglad. At hun ikke vil hilse på deg har nok kanskje med usikkerhet å gjøre.. Men dere må jo treffes før eller siden uansett. Spør igjen om en stund du. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei takker for svar

Hun har jo vært en del av livet til min eks i litt over 1 år vil jeg tro. Har ikke spurt tidligere og har aldri forlangt å møte henne. Men tenkte nå som de har flyttet sammen så er det jo mer alvor mellom de og tenkte kanskje at da var det naturlig at hun ble en del av vårt barns liv også så da ville jeg gjerne hilse på henne.

 

Men skal ikke tvinge dama til det, og jeg skal ikke nekte far barnet. Men jeg håper at hun vil endre sitt syn og innse at det er ikke farlig å hilse på meg. Jeg hadde følt meg mer komfortabel med å sende barnet mitt til ham hvis jeg visste hvem hun var.

 

Jeg lot han få møte min nye samboer før vi flyttet inn sammen, jeg informerte han også hele veien om når barnet fikk hilse på han osv og det satte han utrolig pris på, det sa han selv.

 

Jeg får se det ann å ta tiden til hjelp.

HI

[Anonym bruker]

Ikke rart i det hele tatt.

[Anonym bruker]

min ex fikk seg kjæreste og etterhvert samboer en mnd etter vi flyttet fra hverandre.

traff henne bare noen uker etterpå. det gikk helt fint på tross av at jeg vet hun var veldig skeptisk til møtet. hun er en omgjengelig dame og det hjelper jo fælt. jeg og ex'n var også rimelig ferdige med hverandre, men fortsatt "venner". det hjalp nok også en del.

 

men i sommer var foreldrene hennes her på ferie. jeg var innom gamlehjemmet mitt flere ganger den tiden de var der (ute), men de kom ikke ut en eneste gang for å hilse på meg... er ikke det også litt rart?

 

men poenget mitt er vel at det ofte, så lenge ex'er er nogenlunde venner, ikke er så skummelt egentlig... men tror det kan virke sånn på en del... prøv å ufarliggjør så mye som mulig...

 

men jeg synes det er en uting at du ikke har hilst på en dame som faktisk har omsorg for barna dine... :S

[Gjest]

Det høres veldig umodent ut, men dessverre er det ikke første gangen jeg har hørt sånt ... så helt uvanlig er det vel ikke. Jeg håper det går seg til.

[Anonym bruker]

Jeg synes slik oppførsel er merkelig og umoden.

 

Er i samme situasjon selv, bare omvendt. Er nå gift med en mann som har to barn fra før (har vært sammen i snart fire år), men har aldri hilst på barnas mor. Jeg synes det er merkelig at ikke hun som mor har behov for å hilse på meg, i og med at barna er her en hel del og noen ganger er helt alene med meg.

 

Men nå nekter hun all form for kommunikasjon med mannen min (det skjedde rett etter at han ble sammen med meg), så jeg vet ikke helt hvordan et møte mellom henne og meg praktisk sett skulle ha gått til...

 

Merkelig dame. Og etter at jeg fikk barn selv, synes jeg bare denne oppførselen er enda mer merkelig...

[Anonym bruker]

Ja det er en uting, men hva skal jeg gjøre?

Dama vil ikke, de gangene jeg har kommet litt før for å levere eller hente så ''rømmer'' hun jo ut bakdøra.

Så nå venter jeg bare i døråpningen når jeg henter, før så kunne jeg komme inn på en kopp kaffe. Men det blir litt ubehagelig når man vet det står en skremt? dame i hagen.

Virker som om eksen syns det er litt ubehagelig også, men han sier ikke så mye på det. Sier bare vi må respektere hennes ønske.

 

HI