Ord, språk o.l. Korleis er din krabat?

[Gjest]

Når begynne babyane å seie ord, og korleis legge du til rette for språkopplæring av den lille?

Lese alle bøker for småtrolla? Og korleis klarar du å lese, uten at boka blir brukt som filledukke?

Føler eg synge,lese og konverserar alt for lite med småen...:/ Så hadde vore greit å finne ut kva som vaneleg hos andre.

 

Småen seier mama, men er usikker på om han faktisk meinar mamma...(sikkert i somme situasjonar, men ofte er det nok noke anna han meinar).

 

[AO3]

Knerten sier ikke ordentlige ord, men han har et rikt register av lyder (8 mnd).

 

Vi leser ganske mye - det gjelder å ha laaaange armer for å hindre at bøkene blir ødelagt! Vi har noen yndlingsbøker som han rett og slett *elsker*. Det er utrolig artig å se ham reagere sånn på de bøkene - det har han gjort fra han var bitteliten. Under to måneder gammel. Rart at det går an! Vi synger endel, men det er kjedeligere for knerten enn lesing, så han blir fort utålmodig... Bortsett fra når vi synger yndlingssangene, særlig Har du sett Per Sjuspring danse... Vi har vært oppe i over 50 vers av denne på bilturer, siden den roer ham ned... *sukk* Ellers snakker vi vel "normalt" mye med ham - hva nå enn det er? Vi driver på ingen måte med et språkopplæringsprogram her i huset, vi bare gjør det som føles naturlig.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Her sier flisa mamma (mamaaa)- og jeg er sikker på at det er bevisst=) Ellers er det myye babling for tida; gagaga, bababa osv. Ifølge den utviklingssiden, er det visst helt normalt at de kan si mamma og pappa ved 8 mnds alder....Så ikke helt utenkelig at småen din også sier det bevisst!

 

Her leser vi pekebok hver kveld, men ikke alltid de fenger like mye;) Aller helst skal de gnages på, men nå i det siste har faktisk gnagingen avtatt og interessen for bildene økt! Så det går sakte men sikkert framover hehe! Synger litt hver dag også, men ikke alltid hun er så veeeldig engasjert...Hver gang vi synger Klappe søte begynner hun å glise stoort, så den er skikkelig poppis ihvertfall. Ellers er Olle Bolle også, med alle de 10 versene, en slager!

[Gjest]

Grynet her (1 år på søndag, juhu!) sier "hade", "lys" (eller, "schlys" - og det betyr antagelig "hvor ble det av lyset?" siden hun sier det når det blir mørkt...), "nei" (eller, "neineineineinei"), "koooooooos", "Borte" og "tittit" (borte høres riktignok bare ut som "eh-eeeeeee!"), og her i går kom jaggu "mamma" også. Eller, hun sier "nænææææ", men hun peker nå på meg og sier det når jeg spør om hun kan si mamma. Nære nok for meg Hun bruker det fint lite enda da, eneste ordet hun er flink til å bruke er "hade" kombinert med vinking

 

Vi gjør ikke så mye bevisst for språkopplæringen for hennes del, men slekta mi er arvelig belasta med skravling - så hun blir da alltids snakka med i løpet av dagen Snakker om alt, synger og tuller, og det har vi gjort siden fødselen. Har ei som er 2,5 og sliter veldig med språk, så vi har fått bekreftet fra BUP at den beste måten å lære sånt på er ved å snakke mye- både oss voksne i mellom (være tydelig, gjerne se på hverandre og snakke så hun ser og hører det), og snakke mye med henne. Fortelle hva man gjør både når man gjør hverdagslige ting, og når man leker, type "og så kommer hesten gående, klikk-klakk-klikk-klakk, og så går den oppover foten din..." mens man viser med hesten hva den gjør. Det er der nøkkelen ligger, som regel Og så leser vi mye, både pekebøker og litt større bøker.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, akkurat det der med å snakke mye og tydelig til henne er jeg veldig bevisst på. Forteller henne nesten alt jeg gjør av hverdagslige ting, type "nå skal mamma lage grøt til deg", i et kanskje noget overtydelig og pedagogisk tonefall hehe- så høres sikkert ikke videre smart ut for utenforstående;) MEN men- pyttsann!

[**Marge Simpson**]

Datteren min er ni måneder gammel, og sier foreløpig kun "dadda", "wæwæ" og "nanna". Jeg velger å tro at det er fonetiske grunner til at dette skjer, for selv om hun åpenbart reagerer når vi sier "mamma" og "pappa" så later det til å være helt tilfeldig når hun kommer med lydene sine.

 

Noe som er veldig morsomt er at hun later til å ha en ny favorittlyd omtrent hver uke. Denne uka er det en skarre/-rullelyd.

 

Hun gjenkjenner endel ord som gjentas ofte nå: Ballen, navnet på favorittkosedyret, grøt, ost, vann og et par til.

 

I likhet med lykkeli&gla over her så merker jeg at jeg snakker på en til tilgjort forenklet måte til datteren min. Vanligvis sier jeg setningen som vanlig, og gjentar så de viktigste ordene igjen.

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Her går det mest i gagaga og dadada, ikke videre språkmektig med andre ord Men min kjære samboer mener at dadada kan tolkes som pappa (daddy) - ganske fjernt siden vi snakker norsk begge to, men men

[Sunnybeach4gull :)]

Gutten min på 7,5 mnd sir både mammaaaa, pappa og hei, men ikke bevisst da :-P Men æ smelte fullstendi når han sir mamma, f.eks om han skrike å e hos andre enn mæ :-)

 

Ellers har han lyda han lage hele tia i 1-2 uker før han finne nye :-) Nu om dagan e d brummmm, brummm mens han kjøre me traktorn eller bilan sine :-) masse spytt å sikle renne når han lage brummelyd, hehe :-) For nån uker sia va d klikkelyd me tunga, heeele tia ;-)

 

Æ passe også på å fortelle han alt æ gjør omtrent, å snakke til han når han gjør nåkka :-) vi lese bøker, både vanlige med fortellinger og pekebøker, samt synge sanga hver dag :-)

 

Ikke sikkert han prate på lenge enda, han har jo så mye å styre me når d gjelde d motoriske :-)

[bønni]

Han babler masse, men sier ikke noe gjenkjennelig - ikke mamma eller pappa eller noe sånt :-) Men han lærte seg å vinke for et par uker tilbake, og da sa han "ade" samtidig som han vinket - akkurat som vi alltid vinker hadet til ham - det var kjempemorsomt og veldig søtt :-D Men så begynte han å krype og lærte å klappe i hendene, og nå kan han verken vinke eller si hadet lenger, haha - lærer så mye at han går helt i ball for ham om dagen :-)

[Itsrejk]

Ifølge sin storebror kan småtten på fem mnd si hei, au og agurk (aguh).

 

Vi prater normalt med ham, tror jeg. Jeg passer på å ikke prate babyspråk (finner det ikke særlig naturlig å gjøre det heller da, må jeg innrømme), men uttale ordene skikkelig. Ellers synger vi og "leser" regler. Har såvidt begynt å se litt i pekebøker, men han er i en periode da han er helt desperat etter å putte alt i munnen, så det er en utfordring... Vil likevel fortsette med forsøkene, og håper han på sikt utvikler like mye leseglede som storebroren.

 

Tror hverdagspraten er viktigst for språkutviklingen. Disse banale utsagnene om at "nå lager mamma grøt til deg", "nå tar vi på ny bleie" osv er jo faktisk måten ungene lærer hva ting heter, og hvordan man beskriver handlinger.

 

Gleder meg til språket kommer! Utrolig artig periode!

[Gjest]

Så fint at mange har svart! Beroligande å høyre korleis andre gjer ting, slik at ein ikkje føler seg heilt uttafor:P

Trur eg skal prøve å lese litt for han av og til, men er redd han skal gå fort lei. Er det kun sånn ala peikebøker de brukar? Eller historier/eventyr?

Må kanskje invistere i "velegna" bøker..

Og så må eg nok bli flinkare til å prate om kvardagslege gjeremål...noke som ikkje fristar så masse, då eg delar hus med mine foreldre og min bror med sambuar... Blir nok betre til hausten, då vi flyttar;)

[Itsrejk]

Familien din forstår sikkert at det er viktig for ditt barns språkutvikling at du setter ord på ting og handlinger. Hvis ikke kan du jo forklare dem hvorfor du prater om det du gjør. Det er helt naturlig å prate om at du lager grøt, at vinden blåser i trærne, at bestefar leser avisa, at katten sier mjau, at babyen spiser på tærne sine, at dere skal ut og trille osv osv osv. Gjennom at du gjør det er du en god mor som lærer babyen din om den store verdenen han er iferd med å bli kjent med.