Trenger litt/mye støtte :-(

[Mamma til 2 (2007 og 2010)]

Da jeg landet i København (firmareise) mandag begynte jeg å blø. (uke 11) Ble rett på legevakten, som ikke ville ta UL før neste dag. Kom tilbake tirdag, og den viste at forsteret ikke hadde utviklet seg siden uke 6-7. Sjokket var stort og det ble 1. fly hjem. (gråtkvalt)

 

Var på sykehus i Norge i dag for utskraping, men de hadde ikke tid likevel :-( Det var et tøfft slag! Ble anbefalte piller i stedet.

 

Piller kunne ikke falle meg inn, ettersom jeg har min 13 årige stedatter gående rundt her hjemme grunnet skoleferie. Skulle ønske jeg kunne gå rundt her alene og kun passe på meg selv :-( Stor spykisk påkjenning å ha henne her. Hun og hennes mor var mer eller mindre grunnen til at jeg utviklet fødselsdepresjon siste gang. Turbulent familieforhold.

 

Påkjenningen rundt MA er stor nok i forveien :-(

 

Nå skal jeg tilbake i morgen tidlig, og håper virkelig de har tid da. Gruer meg veldig, for har egentlig angst for narkose. Føler mitt valg har blitt tatt med grunnlag i at hun er her... Sukk!

 

Kan noen være vennlig å dele sine positive og negative erfaringer rundt utskraping. Hvordan var tiden etterpå. Blødde du mye. Tok det lang tid før mensen kom tilbake?

 

Takk for hjelp og støtte :-)

[Luddes mamma]

Hei

Huff, så trist å lese. Må ha vært ekstra vanskelig å være ute på reise når det skjedde. Å miste er helt grusomt, det er så mange følelser og drømmer som dør med den, blandet med en kropp full av hormoner.

 

Jeg har hatt to utskapninger (uke 9/10 og uke 14). På den i uke 14 fikk jeg også piller før utskapningen siden fosteret hadde rukket å bli så stort, og kroppen ikke begynt å støte det fra seg. Jeg anbefaler ikke piller, for jeg hadde endel smerter.

Utskapningene gikk veldig greit. Narkosen var bare som en deilig dyp søvn, og jeg ville aller helst bare sove videre!

Hadde ikke mye smerter etter ingrepet heller. Blødde som en sterk menstrasjon i ca 3 dager, og hadde småblødninger i ca 10 dager. Fikk mensen tilbake etter ca 6 uker ved begge tilfellene (så vidt jeg husker).

 

Det verste med utskapningen er vel hele prosessen med sykehus og operasjonssal og naturligvis sorgen. Men jeg syns det også har satt en "slutt" på MAen.

 

Lykke til i morgen! Sender deg en stor trøsteklem!

 

 

[LaBellaBella]

Hei

 

Veldig trist at du også må oppleve en MA. Jeg miste selv en i februar. Fikk en blødning i uker 12 og på UL kunne en se at det ikke hadde vert liv siden uke 9-10. Fikk time til utskraping neste dag og det gikk overraksende bra. De var veldig flinke på gyn. Fikk godt med smertestillende så slapp å ha vondt og narkosen gikk også fint. Blødd ikke så veldig mye i forhold til hva jeg hadde forventet. Nesten som en vanlig mens men vart litt lenger. Den psykiske påkjenningen var og er nok større enn den fysiske men jeg har trøstet med med at det er kroppen som ordner opp og en grunn til at dette skjer. Også bra at det skjer tidlig i svangerskapet.

 

Fikk mensen tilbake etter en mnd. Fikk litt ustabil syklus etter utskrapingen men elles ok.

 

Ta vare på deg selv