skikkelig klatremus

[KAS.81 har født:-)]

har ei jente på snart 12 mnd som klatrer på absolutt alt. opp i sofa derfra videre opp på bordet, stoler trapper lekekasser alt som går an å klatre på. og alt er jo ikke like stødig da så blir jo noen smeller. hu har veldig kontroll på å komme opp det går lynkjapt, men er jo ikke fullt så kontrollert når hu skal ned igjen. storesøster var mange mnd eldre når hun begynte å klatre men da fikset hun til gjengjeld mye bedre å komme seg ned igjen og hadde større begrep om hva som var farlig og det hele ble mye mer kontrollert. men lillesøster er jo helt gal. hun skal kun klatre liksom. blir helt svett jeg. syns jeg løfter henne ned fra bordet hele dagen lang jeg. kan jo ikke sitte på bordet så må jo lære henne at det ikke er lov, men samtidig er hun jo veldig flink som klarer det da.

er det andre med klatremus som har noen tips til hvordan jeg lærer henne å komme seg ned igjen hun klarer det fint hvis hun er rolig men som regel vil hun begynne å herje i sofaen og blir kjempe stolt og helt vill når hun kommer seg opp ett sted og blir ivrig og dermed faller ned. jeg skryter jo masse av henne. men det kommer til ett punkt hvor man bare blir helt utslitt av å fotfølge henne. roer seg på fanget med en bok bare i korte perioder så er det ut på klatretur igjen. har akkurat begynt å gå så blir jo noen smeller der og. syns hun er bare ett eneste stort blåmerke. enda jeg stort sett er i forkant når hun faller men klarer jo ikke det absolutt hele tiden.

noen som kan roe meg ned med at dette bare er en fase og at det roer seg!!!! kan ikke huske denne utmattelsesfølelsen med storesøster og hun var aktiv hun og men likevel ikke så ekstremt. storesøster var nok mer verbal mens lillesøster er mer motorisk. spennende å se forskjeller på søsken:-)

[Anonym bruker]

Oi, det var tidlig å få ei klatremus i hus, bare 12mnd! :-)

Jenta mi var mye senere med klatringa si, noe jeg var glad for.

Hun er litt pysete og gjør ikke ting før hun føler hun har helt kontroll over det, men da er det ingenting som stopper henne lenger så finner henne stadig vekk oppå kjøkkenbordet f,eks.

 

Hun hadde ikke lært å gå ned av sofan før hun starta å klatre i den, men som sagt så pysete at hun ropte på oss når hun ville ned.

 

Jeg la henne på magen når hun hadde klatra opp i sofan og viste henne fysisk hvordan hun skulle komme ned igjen, først på magen så med beina ut over kanten og så skyvde jeg henne ned til hun kjente at beina tok nedi gulvet.

Vi gjorde dette med henne en del ganger og til slutt satt teknikken og hun kom trygt ned selv til slutt.

 

Knall og fall blir det alikevel, men hun kan i hverfall komme ned selv og det hjelper mye :-)

 

[KAS.81 har født:-)]

ja hun har jo akkurat begynt å klatre så går vel noen dager nå så blir vel nedstigingen like kontrollert håper jeg:-)

[Gjest]

Samme her! Plutselig i går hadde hun ålt seg opp fra tripp trapp stolen og stod midt oppå spisestuebordet! Klatrer inn i bokhylla, opp på stuebordet, opp i kjøkkenskuff, opp i sofa opp på stoler osv... Så det er nok å passe på-

 

Hun er 14 mnd, men har holdt på med dette noen uker nå,

[KAS.81 har født:-)]

rekker liksom akkurat å løfte dem ned fra bordet før de er der igjen. i dag stod hun faktisk midt oppå bordet å strakk seg etter lysekronen i taket. tror de armene blir flere cm lenger for hver dag virker det som hehe er søte de her små. svigermor var helt svett etter å ha vært innom her i dag. sa bare å herregud jeg hadde helt glemt åssen faren var når han var liten men han var jo akkurat sånn aktiv full fart hele dagen. men i dag taklet hu atskillig bedre å komme seg ned fra sofaer og diverse så øvelse gjør mester:-)

[LoveActually]

Hei ;-) Her har vi det også sånn, han er nå 13 mnd og klatrer på ALT, phu... Storebror var ikke sånn, så dette var nytt for meg også, he he.

 

Jeg begynte å si "beina først", mens jeg hjalp han å ta beina først... Gjorde dette hver gang en liten periode. Nå holder det at jeg sier det, og da snur han seg og går ned fra f.eks sofaen med beina først... Lykke til!

[Mamma til gullgutt]

Her fylte vår lille klatremus ett år på onsdag. Han begynte å gå da han var åtte måneder, og etter det har det bar gått fremover og oppover... I begynnelsen prøvde jeg å ikke oppmuntre så veldig, men skjønte jo fort at det ikke lykkes spesielt godt. Derfor bestemte vi oss for at hvis dette skal gå bra må vi heller lære ham å klatre, slik at han blir flink, og vi ikke trenger å sitte med hjertet i halsen hele tiden. Han utvikler stadig nye teknikker, og begynner å bli avansert etterhvert. Han drar med seg stolen sin, setter den ved siden av bordet, klatrer opp på bordet reiser seg opp og klapper i hendene. Veldig stolt av seg selv:) I dag har han hatt en helt ny variant... Lastebil - lekepiano - sofa. Dytte pianoet bort til sofaen, så trille lastebilden bort til pianoet og da var løypa klar. Noen ganger kan man bli litt sliten av dette, men det er jo moro også.

 

Jeg tror som LoveActually sier at det er viktig å lære de noen triks, og her også lærte vi ham å åle seg ned, liggende på magen, med bena først. Funker fint.

 

Nå har han en liten hvil - deilig:)