Kan delvis forstå dere... men...

[Snikskytteren er storebror!]

Dere som begynner å nærme dere termin, dere sier dere er lei og håper babyen skal komme ut før osv.. søker tips om hvordan sette i gang fødsel osv..

 

Jeg skjønner at dere er lei, kanskje varmt og lengter etter den dere har ventet så lenge på, men skjønner dere ikke at babyen kommer når den er klar? Noen begynner jo å snakke om alt dette allerede rundt 35 uker!

 

Selv er jeg nå 39+3, og sliten. Men jeg vet jo at babyen kommer når den kommer, så trenger jo ikke mase noe om det. Det skal sies at jeg skal ha ks denne gangen, men fikk ikke vite det før fr 2 uker siden, og var ikke lei da heller... Og sist gang gikk jeg 5 dager over termin, men tenkte aldri på at jeg var lei! Jeg visste jo at babyen skulle komme...

 

Er det egentlig så bra å prøve å få i gang fødsel selv?

[imoen]

Det er ikke alltid at barnet komme når det er klart da. Noen må jo bli igangsatt fordi kroppen ikke forstår at ungen er klar til å fødes. Men jeg skjønner poenget ditt. Det beste er jo at barnet får gå til termin. Det er ikke noe poeng i å trakte etter prematurbarn.

 

Det er lov å føle seg stor, tung, varm, og sliten. Samtidig er de siste ukene, nettopp det. De siste ukene man som gravid skal bære frem barnet sitt. Den tiden er liten i forhold til resten av livet med barnet på utsiden.

[Snikskytteren er storebror!]

Nei, er ikke alltid barnet kommer av seg selv, men da gjør jo sykehuset noe med det...

 

Skjønner liksom ikke hvorfor folk skal "mase" om å få ut den babyen allerede fra f.eks 35 uker..

Det er som du sier, at det er stort, tungt, varmt og slitsomt de siste ukene, men det er jo faktisk sånn det er!! For alle....

[meg & to små vampyrer]

Siden veldig få av kjerringrådende for å få i gang fødsel faktisk funker, så syns jeg de fleste av de er ganske harmløse.

 

Og etter 37+0 er man jo til termin, så da syns jeg det er helt greit å håpe at babyen skal komme snart om man er veldig sliten.

 

Det er jo ikke rart man gleder seg om de foregående 9 månedene har vært de mest slitsomme, man håper det skal bli bedre etter den lille kommer ut + at man gleder seg sånn til å møte den da.

 

Jeg er 36+2 og jeg gleder meg til babyen kommer nå. Jeg håper at det starter litt før akkurat 40+0. Så lenge babyen ikke lenger er prematur, syns jeg ikke det er noe galt i håpe det.

 

Men jeg kommer ikke til å sette i gang med all slags utmattende kjerringråd bare for å få det til heller. Orka ikke det siste og orker ikke det nå. Skal slappe av der jeg kan frem til ungen kommer istedet:)

[ei lita tulle født 31.01.11]

Endeleg nokon med litt fornuft!! Synes det er mange "hysteriske" damer innpå her! Og det har _ingenting_ med at eg ikkje er lei av å vere gravid sjølv eller at eg ikkje lengter etter å få treffe mirakelet vårt (har vore dårleg i 9 månader med bekkenløsning og kvalme, og det er fire år og tre prøverør sidan vi begynte "babyprosjektet" no). Likavel har eg ikkje tenkt å prøve eit einaste kjerringråd for å få i gang fødselen heller-han får komme når alt er klart. Og klarer ikkje kroppen min å finne ut av at det er best å få ut babyen, så blir det jo sjølvsagt igangsetting på sjukehus. Huff så masse dumt som blir gjort for å få i gang fødselen (til og med mange veker før ein har termin). :/

 

Er forresten termindatoen min i dag-og som sagt, sjølv om eg til tider er frykteleg lei (og litt hormonell enkelte dagar hehe) så har eg tenkt å slappe av og la det skje når det skal skje

[Ida Jacobine]

Skjønner absolutt poenget her. Som en annen også skrev, disse kjerringrådene virker jo ikke en gang!

Imidlertid tror jeg kanskje det kan ha noe med hormoner å gjøre, det at man blir så desperat lei på slutten. Tror det kan ha noe med de prosessene som gjør at en blir mindre redd for å føde og heller ønsker å få det overstått. Fornuften kobler rett og slett litt ut.

 

Da jeg gikk med storesøster var jeg veldig tålmodig inntil 2,5 uker før termin. Jeg var liksom skikkelig innstilt på at jeg kanskje kom til å gå to uker over siden jeg var førstegangsfødende osv. Men da jeg begynte å få maserier så glemte jeg alt det der og prøvde alt for å få det igang. Ingenting jeg gjorde virket imidlertid, fødselen startet helt av seg selv akkurat da det passet som dårligst. :-D

[Stine?]

Helt enig med dere! Har termin om 12 dager jeg og folk kommer " er du gravid ENDA?" Har liksom blitt en trend å få før tiden! Synes ikke det er noe bra! Så klart skal man få være klar og lei mot slutten, men å prøve ALT som er av kjerringråd 5 uker før terminen synes jeg er drøyt!

[emla]

At man går litt lei er vel bare en del av å bli klar til å føde. Det er ikke greit med premature barn. Og jeg har liten forståelse for at noen som det sier allerede rundt uke 35 ønsker å føde. Hold ut de få ukene du har igjen. det er ikke gøy å gå et helt år kanskje mer å lure på om barnet har senskader da det er prematurt, noen skader vises ikke før de kommer i skolealder. Tester viser at for tidligfødte barn i snitt skårer lavere på IQ tester enn barn født til termin. Jeg fikk tvillinger i uke 33 og det var veldig mye ekstra arbeid med mat o.sv. Barn født så tidlig klarer ikke å suge/svelge/fordøye. Jeg er i uke 34 og regner med at jeg pga komplikasjoner vil føde tidligere, men håper jeg det minste får gå til 37 uker. Jeg er generelt dårlig kvalm svimmel, hodepine, bekkensmerter osv men barnet har det tross alt bedre der det er.

[Stine?]

Så godt å se at det er andre med samme oppfattning

Håper hun holder seg i magen til termien iallefall Er jo den tryggeste plassen de noen sinne vil være

[Poppie]

Ja, dette har jeg også tenkt på flere ganger!

 

Å ha litt ekstra sex, spise kanel på grøten og vaske noen vinduer (hvis man ikke sliter seg ut på det) siste uken før termin syns jeg er ganske så harmløst. Det hjelper vel neppe hvis ikke fødselen likevel er like rundt hjørnet.

 

Men å spørre etter råd for å sette igang fødsel FØR 2 uker før fødsel, det har jeg vanskelig for å forstå. Vil man virkelig føde så tidlig, når babyen har det best inni magen litt til? Og når man da i tillegg vil prøve mer ekstreme metoder, som lakserolje og brystvortestimulering, eller vil drikke rødvin, så blir jeg litt sjokkert.

 

Forstår godt man blir lei på slutten, skal innrømme at jeg er drittlei. Har selv fokusert på datoen 2 uker etter termin, for å ikke bli for opphengt i termindato. Men er ikke så lett det heller, når jeg gjerne vil ha alt klart innen 2 uker FØR termin, i tilfelle noe skjer da. Blir ekstra lei når alle tingene står klar og bare venter. Nå er jeg 5 dager over termin og merker jeg mister tålmodigheten, mye fordi jeg virkelig ikke klarer å nyte dagene med vondter her og der og ikke orker jeg å gjøre noe heller. Vet at barnet er klart, snart blir det igangsetting om jeg ikke starter av meg selv, og det har jeg lite lyst til. Så å prøve kjerringråd når man er over termin, i håp om at det skal hindre medisinsk igangsetting, det har jeg full forståelse for. Men har lite tro på disse kjerringrådene, så gidder ikke det selv.

[♥ Anadyome ♀&♀+♀]

Hmmm.... ser poenget ditt... men...

 

å være lei er en kjempe motivasjon til å gå igjennom en fødsel. Hvis det bare var fryd og gammen for folk flest å være høygravid, hadde det nok ikke blitt overbefolkning på denne kloden i hvertfall... Ikke med tanke på den påkjenningen en fødsel er.

 

Og som flere sier her... de fleste kjerringråd er jo aldeles harmløse, og har nok ikke effekt, hvis noen i det hele tatt, før kroppen er veldig moden og fødsel noen timer unna uansett.

 

Tror også at de som begynner å bli lei veldig tidlig, og ønsker barnet ut da, er folk som ikke har fått premature barn, og derfor ikke ser helheten rundt dette. Men det er uvitenhet, og ikke mye å henge seg opp i!

 

Men flott at du har et avslappet forhold til dette selv. Har ikke begynt å stresse jeg heller, termin i morgen. Gruer meg til fødsel denne gang, har gjort det to ganger før - og ja, det gjør vondt.... Men kroppen er tung og sliten. Sover dårlig, vann i kroppen, kynnere og menssmerter.... men men....

[Lykke X 4]

Er enig med dere. Har jobbet med premature/syke nyfødte, så jeg vet en del om hva det innebærer. Men fra uke 37 og utover er ikke lenger barnet å regne som prematurt, og da ser jeg på det som helt greit om folk velger å prøve ulike "snille" kjerringråd. Men jeg må også si at det å gå lenge (merk lenge) over terminen nesten skremmer meg mer enn å føde et barn i uke 36...

 

Mange kjerringråd er nok å regne som harmløse, men vi vet jo at flere prøver kanskje mindre heldige ting for å få igang fødsel, og det er jo ikke bra...

 

Er jo normalt å være lei og sliten mot slutten, og jeg tror også at det er en god ting. En naturlig del av en prosess som gjør tanken på fødsel, til en god ting, noe de fleste av oss blir villig til å gjennomgå nettopp fordi vi er leie av å være gravid.

 

Når det er sagt, så har jeg merket at forum som dette muligens kan bidra til at vi blir enda mer leie og utålmodige når vi hører om andres symptomer, og at de føder

[Rapunzella]

Godt å høre at vi er flere som tenker sånn! Blir også litt lei av "trenden" som virker noe hysterisk. En ting er harmløse kjerringråd, som mange her sier - det er helt ok. Ha sex, gå turer, og andre ting som egentlig bare holder en i god form om en i utgangspunktet har energi til.

 

Men når en begynner å skulle putte i seg ting for å "få ting i gang", ofte alt for tidlig, som lakserolje, bringebærkapsler, rødvin, eller en går til lege/jordmor og forventer/krever å bli 'strippet', og kaster seg over tastaturet i frustrasjon på bim etterpå om en ikke blir hørt, da synes jeg det bare blir hysterisk. Og 2 dager etter termin er det IKKE samme som 2 dager på OVERTID!

 

Dessuten, hva er greia med at en stoler mest på sin egen termin i alle tilfellene der menstermin er før UL-termin, men dersom det er omvendt er det helt ok å "kreve" å føde til UL-termin, eller et par uker før?

 

Og, til alle som argumenterer med "det er ikke alltid kroppen forstår at barnet er klart til å bli født": Det stemmer, men heldigvis rimelig sjelden. For flertallet kommer fødselen i gang av seg selv, når alt er klart. Modning skjer av seg selv, barnet er klart, osv, osv.

 

Lykke til med de siste ukene/dagene alle sammen!!!

 

 

[Lykke X 4]

Bringebærkapsler tas ikke for å få igang fødsel......Har tatt det i mange uker. Det er for å styrke livmor til fødsel og gjøre den lettere. Studier har vist at bringebærblad heller kan forhindre prematur fødsel enn å føre til tidligere fødsel. Måtte bare korrigere deg på det....

 

http://www.pregnancy.com.au/raspberry_leaf.htm

 

 

[Lykke X 4]

Jeg synes det blir feil å trekke dette inn i denne debatten:

 

"Dessuten, hva er greia med at en stoler mest på sin egen termin i alle tilfellene der menstermin er før UL-termin, men dersom det er omvendt er det helt ok å "kreve" å føde til UL-termin, eller et par uker før?"

 

Det er faktisk helt forsvarlig å kreve at det blir tatt hensyn til den terminen som kommer først. For det kan faktisk være fatalt å gå 20 dager og vel så det over ens egen termin/terminen som kommer først (når kvinnen selv vet når hun hadde sex og eggløsning, og ikke minst fikk positiv test innenfor en ramme som tilsier at UL-terminen tar feil!). Det er ikke uten grunn heller at flere sykehus i Norge og resten av verden har endret rutinene for overtidig svangerskap fra 14 dager til 7 dager.

 

[Rapunzella]

Ok, takk for det - bare glad for å bli mer opplyst om ting jeg ikke har greie på :-) Har selv ikke lest noe om bringebærkapsler, men av innleggene her inne forstår jeg at mange tar det for å få i gang fødselen tidligere, og de skriver at de gjør det for å få i gang modningen. Så tydeligvis flere enn meg som ikke har lest info om det, og det er jo litt dumt at en ikke gjør om en faktisk tar preparatet...

[Rapunzella]

Men det jeg spør om er jo hvorfor en er så redd for å gå overtid, men om en selv tror (i følge sin egen "sikre" termin) at barnet kommer prematurt, hvorfor er det tilsynelatende ingen som da reagerer? Det er ikke til beste for barnet det heller? Og overtidskontroller kan en jo be om om en redd for å gå for lenge i forhold til egen termin, men om de ikke finner grunn til å sette i gang bør vel helsepersonellet vite hva de snakker om? Eller?

[MissSofie - Jente09Baby11]

Dette syns jeg var litt provoserende inlegg! Det er klart noen er lei og vil ha babyen ut!

Jeg er bare 32 uker men gleeeeeder meg til 37 uker og kjerringråd kan prøves...hehe

Jeg går rundt med vondt i kroppen hele dagen, og mange dager ender jeg opp gråtende i senga. Jeg er helt utslitt, kroppen min takler ikke å gå gravid, og ei heller liker jeg å være gravid.

MEN jeg eeeelsker allerede snuppa i magen, og jeg ønsker selvfølgelig derfor ikke at hun skal bli født prematurt!

Men jeg syns det er så teit at noen gravide føler de kan snakke på andre gravides vegne og si det er "teit" at de føler forskjellige ting. For svangerskapene våre er såååååå forskjellige, og derfor føler vi også sååååå forskjellige ting!

[Rapunzella]

Å føle forskjellige ting eller være lei eller ønske å treffe barnet sitt er da helt ok. Og helt normalt, og gjelder de aller fleste av oss. Og som sagt, få reagerer på normale, ufarlige kjerringråd. Så kjør på når den tid kommer:-)

 

Forskjellen er, for min del, når en nærmest KREVER at en kan ringe føden og be om å bli satt i gang, bare fordi en er lei. Når det ikke ligger mer medisinske årsaker til grunn enn at en er "lei" eller "ikke trives med å være gravid" så bør en vel likevel vurdere hva som er til beste for barnet? Er du ikke enig?

[*tullemor*]

Jeg forstår deg til en viss grad.. Det å teste ut kjerringråd før uke 37, og da prøve lakserolje osv, syns jeg heller ingenting om! Hvem i alle dager ønsker seg et prematurt barn? Nei, har man gått i nesten 9 mnd, klarer man noen uker til..

 

MEN.. Jeg tenker at når man har kommet til uke 37-38, så tror jeg mange syntes det er litt stas å teste ut litt forskjellige harmløse kjerringråd som sex, kanel osv.. Og det er vel ingenting å irritere seg over? Når til og med jordmor gir deg tips om kjerringråd osv, så er det jo iallefall ikke farlig for barnet. Joda, "det kommer når det er klart", men så lenge det ikke er fare for barnet, gjør det vel ikke noe om h*n kommer til verden en uke, eller noen dager før?

[Mor til gullet :O)]

Er både og enig her.

Noen har faktisk tøffere svangerskap enn andre, og når en nærmer seg termin, etter mye plager, må man få lov å være lei og klar til å få den lille. Er selv 37 + 4, og er i den katogorien der.

Men jeg hadde aldri i livet satt i gang tiltak selv for å forsøke å sette fødselen igang. Og vil ikke at ungen skal komme før den er klar.

Så er enig med det.

'Eneste jeg skal er å gå å få modningsakupunktur, og det er jo noe jordmødre anbefaler, så det føler jeg er "lov"¨.

[Mamma'n til blomsterbarna=)]

Er ikke gravid men må bare snike litt innpå her likevel, og er bare nødt til å svare på denne!

Jeg var utrolig lei på slutten av mitt svangerskap, kvalme, bekkenløsning, ryggproblemer, så mye vann i beina at jeg har strekkmerker på leggene osv.. Fikk satt igang fødsel med akupunktur. MEN det var ikke bare fordi jeg var lei, men fordi jeg følte på meg at jo lenger jeg gikk med jenta inni meg, jo større var sjangsen for at hun kom til å dø under fødsel.

Hadde en liten blødning tidlig, og gikk nesten å ventet på at hun skulle dø i magen min..... Hadde lest så masse skrekkhistorier, og kjenner 2 som har mistet babyen sin under fødsel.

Så til poenget, fikk jenta mi 10 dager før UL termin og 7 dager før legens.

Hun holdt på å dø den siste halvtimen. Hun hadde 190-220 i puls, og de måtte dra henne ut med vakuum. Egentlig hadde de bestilt haste KS til meg, fordi de ikke trodde jeg hadde full åpning, til tross for 50 min med pressrier de ikke tok på alvor!!!! Er skikkelig bitter på sykehuset, fordi de ikke ville høre på meg! Endte med å bli sydd herifra til månen da... Men jenta overlevde!! Noe hun helt sikkert ikke hadde gjort feks 10 dager på overtid...

 

(men skjønner at du egentlig mener de i uke 35 og sånn da, måtte bare dele dette =))