I dag har det gått like lang tid som tiden jeg fikk ha dem...

[Molait]

I dag er det 14 uker siden den værste dagen i mitt liv. Like lenge som jeg gikk gravid. Føles ut som i et annet liv. Som en evighet siden. Samtidig føles det som i går. Kan fortsatt kjenne følelsen av å holde dem, lukten av dem, kjærligheten til dem...

 

Det er så ufattelig trist og livet oppleves så urettferdig. Likevel må man prøve tvinge seg videre. Dagene er litt lettere nå. De er fortsatt i tankene mine mange ganger i døgnet, men sorgen er ikke altoppslukende og kvelende.

 

Jeg håper jeg en dag snart kan på nytt presentere meg som gravid på dette forumet, med to små på vei. Ingen kan erstatte mine små engler, men jeg håper jeg på ny kan få sjansen til å oppleve å bli tvillingmamma.

[Perledykkeren]

Hei Molait.

 

Så godt å lese at du (og fårhåpentligvis dere) har kommet dere litt videre i sorgprosessen. Det er iallefall slik jeg tolker det når jeg leser at det ikke lenger er så altoppslukende. Sorg går over mange faser og viser seg på ulike måter hos hver enkelt person. Alle reaksjoner er normale reaksjoner på unormale situasjoner og vit at det også er lov å være glad/smile/le/ha gode dager selvom du fortsatt sørger. Det betyr ikke at du er mindre glad i dem eller at du gjør noe "galt", det er endel av prosessen og endel av livet....men alt dette vet du sikkert allerede.......

 

Jeg tenker fortsatt masse på deg og englene dine som kom til verden så altfor tidlig. Jeg savner skravlingen vår og sammelingningen underveis (og alle latterutbruddene av lesingen fra deg) og jeg håper også at du plutselig er tilbake her som annengangs tvillingmamma.

 

Her har formen vært "nesten overraskende" god helt fra kvalmen ga seg. Jeg føler magen er svær, men får høre at jeg er på størrelse med en enling gravid, så jeg er nok foreløpig ikke så stor som jeg føler meg.

 

Husker ikke hva jeg har fortalt deg før, men her kommer en liten gutt og ei frøken. Gutten mangler halve armen sin men utover det håper vi at alt er normalt. Det nærmer seg med stormskritt nå (er i uke 30) og forventer fødsel i august). Neste vekstestimering er torsdag om en uke og det blir veldig spennende siden jeg ikke går opp noe særlig i vekt og magen heller ikke er enorm, så håper jeg likevel at de små tar det de trenger...........

 

Sender sol og varme (eller kanskje en svalende bris).

 

Store klemmer fra Jeanette