Ikke lengre termin 28. november

[truba]

Jeg har kjent epilepsi som jeg desverre ikke klarer å holde i sjakk. Derfor spiste jeg 4mg folat da vi planla barn nummer 2 for å minimere sjansen for ryggmargsbrokk. Vi var i sjokk da organrettet UL i uke 16 viste et stort brokk. Konsekvenser er lammelser i bena, vannhode som må dreneres, mulig hjerneskade, et lite liv i smerte med mye plager. I vår familiesituasjon hadde dette blitt et liv i smerte for alle. Vi tenkte også på at man har et enormt ansvar for de som alllerede lever. Vi valgte selv å avbryte, og jeg fødte et lite barn i 11 timer med sammenhengende epileptiske anfall. Vi er så triste, såre og har det vondt. Hvordan kan det føles så tomt etter noe som vi aldri har møtt- kun dagen etter i avskjed med prest tilstede, så vi fikk sagt hei og ha det. Kjønnet får vi vite etter obduksjon. Vi angrer ikke, men får heller aldri vite hva vi har gått glipp av på godt og vondt