Til dere som er i tvil (langt)

[Anonym bruker]

Valget er IKKE enkelt ! Jeg hadde store problemer helt fra jeg fant ut at jeg var gravid. Svangerskapet var ikke planlagt og det kom som et sjokk da testen var positiv. Den reaksjonen jeg fikk fra bf var sinne, jeg viste fra første stund at jeg ble sittende som alenemor om jeg valgte å bære fram barnet. Har alltid ønsket meg barn, men ikke for en hver pris.

Jeg kunne ikke bare tenke på meg selv lenger, selv om jeg så sårt ønsket dette barne. ALT har en betydning, jobb, økonimi, tak over hodet og at barnet har kontakt med far og om jeg kunne gi dette barnet en trygg og stabil oppvekst.

Bf slo seg tottalt vrang på alle punkter, han ville ikke ha noe med barnet å gjøre.

Om jeg valgte å beholde barnet kunne jeg ikke gå tilbake til den jobben jeg har i dag (jobber mye kveld) hadde da mest sannsynlig ikke kunne sitte med leiligheten heller, barnet hadde heller ikke hatt en far å vokse opp sammen med.

Når jeg setter et barn til verden vil jeg unne barnet mitt ALT ! Har et par venninner som er alenemødre, og har sett hvor mye de sliter økonomisk og psykiskt for at de sitter alene med det fulle og hele ansvaret og at far ikke deltar. Jeg unner ikke mitt barn det, derfor valgte jeg en abort. Hadde mange tanker fram og tilbake, veide for og imot. Ingen tvil om at barnet hadde fått mye kjærlighet, men jeg viste ikke om jeg kunne gi barnet mitt noe mer. Følte at det var mye som ikke var på plass selv om jeg har en fast jobb og eier leilighet. Man kan ikke være egoistisk og tenke bare på seg selv i en slik situasjon. Det er barnet man må tenke på og hvilken oppvekst man ønsker å gi barnet ! Jeg måtte tenke over så utroli mye som jeg over hodet ikke hadde tenkt over før. Har lært enormt mye av mine venner som sitter alene, og "livet er ikke en dans på roser" når man er alene med barn.

Mye tårer har det vært og tårene er der enda selv 5 1/2 mnd etter aborten.

Ja, jeg angrer men samtidig så hvet jeg at jeg har tatt det rette valget. (det har tatt meg lang tid for at jeg i det heletatt har klart å si det, at jeg har tatt det rette valget) Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på hvordan ting ville ha vært nå og at det nærmer seg termin. Jeg slet mye psykisk både før og etter.Har tunge dager enda, men de er ikke så intense som di har hvert. Skal ikke legge skjul på at det er tøft å gå igjenom en abort og at det var mye tøffere en det jeg trodde det kom til å bli. Jeg oppsøkte hjelp for å få bearbeide en del tanker og følelser, og det har hjulpet meg ENORMT MYE ! Sorgen er det INGEN som kan ta ifra meg, men man må bare lære seg og leve med den. Snakk med noen som har vært igjenom det samme. Del tanker, følelser og erfaringer. Jeg fikk kontakt med ei her inne 2-3 uker etter jeg tok abort som har vært igjenom det samme, vi satt med en mye like tanker og følelser rundt situasjonen. Vi har pratet mye sammen på nett hele veien, og vi har fremdeles kontakt, vi har vært og er en god støtte for hverandre når vi har hatt behov for å prate. Utrolig hvor godt det gjør å prate med noen som hvet hva du prater om og hvet hva du går igjenom.

 

Ja det er et utrolig tøft valg du kanskje står foran, og tenk godt igjenom valget.

 

Jeg vil di dere et råd : Følg hjertet men følg også fornuften !

 

Klem fra meg