venninner som tar lite kontakt.

[Anonym bruker]

Har noen av dere venner som tar lite kontakt?

Jeg har ei, og hvis ikke jeg gir lyd fra meg kan det gå mange mnd før jeg hører noe. Syns det er kjedelig. Noen ganger får jeg ikke svar på mld eller mail jeg har sendt.

 

Vi har vært venner lenge, og jeg syns det er hyggelig å møtes. Med vilje prøver jeg å minske kontakten, når det stort sett er jeg som tar initiativ. Men da blir det jo ingenting. Er det bare at det finnes mennesker som har lite initiativ? Eller kan det være venneskap som egentlig ikke er det.

 

Jeg syns kontakten med andre er i liten grad. Skulle ønske det var mer. Det virker som det er litt med den moderne tiden vi lever i. Her sitter det jo så mange mødre hver dag og noen bruker tid på facebook. Jeg merker ihvertfall at kontaken med andre har blitt mindre enn før. Er det andre også? Hva syns dere om det?

[Anonym bruker]

Da tror jeg faktisk jeg er ei sånn venninne. Trist egentlig!

Folk er forskjellige,og det går ikke mange mnd før jeg tar kontakt men jeg er ufattelig dårlig til det.

Jeg sier det også til vennene mine da "fortsett å ta kontakt..ikke kutt meg ut".. jeg er bare dårlig til det,og for meg betyr det ikke at jeg ikke bryr meg om dem. Er bare sånn jeg kan være til tider!

I perioder er jeg kjempeflink,men andre ganger er jeg bare lat.

Gla jeg har venner som "forstår" det da..men man får ikke sånne venner som forstår før man vet hva det er.

Jeg synes jo du kan ta det opp med henne..kansje på en fleipete måte som hvis hun ringer deg,eller du møter henne tilfeldig. Som "ringer DU meg,åh du er i live"... osv. Bare for å se responsen hennes. Om hun da er klar over at hun er dårlig til å ta kontakt,og føler selv det er dumt vil hun nevne noe. Om hun reagerer anneledes/snurt er det jo tydelig at hun ikke forstår,så da er det jo opp til deg å bedømme om det er viktig nok for deg til å snakke om

[Anonym bruker]

Ja, jeg merker også at kontakten med andre blir mindre, desverre...

 

Men kan du ikke ta det opp med henne? Kanskje hun er litt stresset og har mye å gjøre. Vi er en gjeng venninner hvor alle syntes at vi får lite kontakt med hverandre, fordi alle har det så travelt.

 

Det hjalp nå oss litt å starte med klubb en gang i mnd.

[Anonym bruker]

Eller bare si til henne "skulle ønske at du tok kontakt oftere!" (på en fin måte, som et kompliment)

[Anonym bruker]

Anonym 22.56: Du skriver at du bare er sånn.

 

Jeg har en venninne som aldri ringer til noen. Nettopp fordi "hun bare er sånn". Men jeg syns det er helt feil å dra den unnskyldningen! Gjør noe med det da! Er det alle andres ansvar at vennskapet bli opprettholdt? "Jeg bare er sånn, så om du ikke ringer meg kommer vi aldri til å møtes igjen.!"

[Anonym bruker]

Takk for svar. Hun har omtrent aldri ringt meg, og det i løpet av mange, mange år. Jeg ringte innimellom før, men tenkte at nå skal slutte å se når hun ringer, og hun gjør det aldri. Jeg har sendt henne to tekstmeldinger og har ikke fått svar. Hun ville svart om jeg ringte, men, så kjedelig at jeg skal være den som alltid ringer. Hun pleier å være glad for at jeg ringer. Det er ikke det.

 

Hun vet hun tar lite kontakt, ikke bare med meg.

 

Det ligger litt der også, at jeg føler jeg gir veldig mye til andre og får mye mindre tilbake. Skulle nok ønske at noen kunne vist interesse og ha lyst til å finne på noe med meg. Og gjort litt ekstra. Jeg er heldig, på mange måter. Dermed blir det ofte at jeg gir mer enn jeg får. Andre som har vanskeligheter, jeg lytter, oppmuntrer og veileder slik at de finner sine egne svar. Jeg har det bra, er fornøyd med livet. Er det noe som er vanskelig finner jeg alltid en løsning. Jeg er glad for de vennene jeg har, de vokser ikke på trær.

 

Tror jeg får akseptere at sånn er det. Det heter seg at man gir og så får man tilbake dobbelt. Og kanskje det er nettopp det jeg gjør, siden det alltid ordner seg greit for meg, og jeg har det enormt bra. Det jeg trenger dukker opp. Utenom at jeg savner litt mer kontakt med andre, og venner. Det ordner seg vel kansje etterhvert.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har også en venninne som tar lite kontakt. Nesten alltid jeg som ringer. Hun er alltid hyggelig når jeg ringer da, og foreslår å møtes, derfor holder jeg fortsatt kontakten. Men jeg merker jeg blir lei av å alltid være den som må ringe eller sende melding.

 

Tror nok det er noe med tida vi lever i, ja. Hun jeg kjenner har 3 små barn og er selvsagt travel, jeg har det ikke så travelt som henne. Men likevel er det noe frustrerende med venninner som ikke selv tar noe initiativ, hvis jeg ikke ringer tar det månedsvis før jeg hører noe. Vet ikke helt hva jeg gjør videre ifht. henne, mulig jeg slutter å ringe og ser hva som skjer, men vil jo helst ikke miste kontakten da.

 

Vanskelig å ta det opp med henne også, synes jeg, men det er jo en mulighet. Kjenner meg godt ihvertfall godt igjen i innlegget ditt, HI.

 

 

[Anonym bruker]

HI

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver 23.20

 

Hun jeg kjenner har også små barn, og det er så hyggelig å møtes når barna våre leker og vi kan skravle.

 

Tenker synd om du skulle la være å kontakte henne. Skjønner deg jo hvor kjedelig det er når du er den som alltid tar initiativ.

[Anonym bruker]

har kuttet kontakten med de som ikke gidder å ta kontakt. føler når det er bare enveis så gidder jeg ikke mere!

hun ene vennina mi hun svarer meg aldri eller noe- så plutselig får jeg gjerne en meld en sønda morgen om jeg skal bli med på tur. stiller jeg ikke opp da så er jeg som ikke gidder å ta kontakt, så får disse "jøss er du livet?" komentarene!

du merker fort om det er noen du gidder å arbeide forå holde kontakten!

[Anonym bruker]

Sa vell også at det er i perioder jeg er lat gjorde jeg ikke???

Det er ikke hele tiden,det er ikke mine venners ansvar,men heldigvis er vi så gode venner at vi tenker ikke " jeg ringte sist så nå er det din tur"..

Ville heller ikke latt det gå mnd!!

Hva skal jeg bruke som unnskyldning da? Sjeg heller lyge til vennene mine, og finne opp mere "passende" unnskyldninger?

Nei da sier jeg heller som sant er,at jeg heller ville sitte hjemme forran tvn..

Og jeg fatter ikke hvorfor jeg i det hele tatt bruker ordet unnskyldning..Er ikke en unskyldning, det er min grunn!

HI skriver også at hun prøver å kutte ned på kontakten? Da har vell de et annet type vennskap da. Folk er forskjellige

Må du lese hva som står før du kommenterer!

 

Anonym 22:56

[Anonym bruker]

Hvor gamle er dere egentlig? "Hvis ikke du sender mld neste gang er vennskapet over!"

Greit nok man skal gi og ta,men det er vel ikke så mye til vennskap om det er kun hvem som tar kontakt det står på.

Er jo helt tydelig at det er andre problemer inni bildet da.

Har man et bra vennskap som man føler man ikke klarer seg uten har det vell ingenting å si. "kansje jeg skal sjekke hvor lang tid det tar før hun ringer meg"... Ja gjør det..det var lurt!

For det er jo ingen vits i å snakke om ting lengre!

[Anonym bruker]

Har også ei sånn venninne... Hun prioriterer alt forran oss, virker som hun tror vi er der uansett. Men den dagen hun aldrig tar kontakt og vi ikke har noe å hente hos henne så sier jeg hade.. Da trenger hun ikke komme til meg hvertfall.. Jeg hadde det veldig tøfft en periode og ringte henne og spørte om hun kunne komme på besøk den helga (bodde litt vekke da).. Men det kunne hun ikke for hun skulle ha filmkveld med ei i klassen..

Nå vurderer jeg å ikke sende mld når vi har jentekvell lenger, alltid vi som må fikse alt..Hun har ikke lappen og jeg kjører henne til og fra jentekvellene. Er dritt lei, og dagen da jeg ikke gidder mer er der snart, med mindre hun begynner ta vare mer på vennskapet..

[Anonym bruker]

ja men da handler det jo ikke om å ta lite kontakt,da handler det om å drite i vennskapet,og utnytte andre!!!

[Sabina og gjengen]

Alle mine "venninner" fra skolen er sånn... De studerer norge rundt, men det hender vi møtes i hjembyen (hvor jeg bor med mine to små og sambo) og da er det alltid en liten prat eller en kaffe om vi har tid. Men jeg forstår dem, de har ikke barn, de studerer og jobber og er ute med nye venner. Jeg ser at tiden er over for det nære vennskapet vi hadde, men det er familielivet som er mitt liv og det betyr mest for meg.

 

Jeg har noen venner som jeg møtes oftere, men de fleste er "borte".

Nå er jeg bare 23 og har to små så alderen har jo gjort sitt, men jeg er supertakknemlig for barselgrupper for der har jeg fått flere nye venner og flere av oss fra første gruppa har barn igjen med noen mnd mellomrom. Kjempekos

[Anonym bruker]

Er det noe stort problem da? Greit å ha varierende kontakt med dem man ser på som venner. Jeg kan jo ikke henge like mye sammen med eller sende like mange sms til alle mine venner. Du får ta initativ så lenge du orker da. Løsningen på det du ser på som et problem er jo å ikke kontakte henne.