Det er så tøft med to barn...

[Babykilo]

Føler meg helt overveldet over hvordan det ble. Minsten er 3 mnd gammel, og han er jo en drøm av en baby. Selvfølgelig sover man ikke som før, men det overlever jeg. Det er alt det andre. Storebror (3 år) kommer sldri over sjalusien, han føler nok at han har mistet meg for han må være fysisk PÅ meg hele tiden når han er hjemme. Han kaster ting, skriker og gråter for å få min oppmerksomhet. Han har aldri kunnet drive på særlig alene, men nå gjør han det ikke ett sekund hele dagen. Hvis jeg starter en samtale med pappaen roper han slik at vi ikke får snakket. Jeg passer på å la babyen ligge en del alene og pappaen tar han jo, allikevel er det aldri nok tid til den største. Jeg ser med gru på at det snart er ferietid, da blir det sånn i flere uker. Vet ikke om jeg takler det, nå kommer jeg meg bare såvidt gjennom en helg. Har hatt noen få dager alene med begge barna, det er ragnarokk.

 

Det er jo så trist å føle det sånn, for jeg elsker han jo av hele mitt hjerte, men jeg blir så sint på han også. Prøver veldig å være behersket og rolig, men i lengden hender det jeg tar han fatt litt.

 

Er det slik for alle? Hvordan klarer folk store barneflokker? Vi bor ganske trangt, kanskje det har noe å si også... Lurer på hvor lenge dette går. :-(

[Sunnybeach4gull :)]

 

Heia! Høres svært slitsomt ut :-/ Æ har ingen erfaring, men fant d hær :

 

 

 

 

 

 

Råd mot sjalusi

 

ammesak:

 

* Husk å bekrefte viktigheten av storebror eller storesøster i familien når den lille babyen tar det meste av oppmerksomheten. Vis og si at du forstår at det er vanskelig å få småsøsken.

 

* Pass på at det eldre barnet også får tid alene sammen med foreldrene.

 

Når babyen får presanger, kan det være lurt om det eldre barnet også får noe, i hvert fall i begynnelsen.

 

* Det er noe å tenke på også for den som skal på barselvisitt til en familie som nettopp har fått et barn til, enten i form av en liten søskenpresang, eller gjennom å være påpasselig med å vise eldres søsken positiv interesse. La gjerne storesøster eller storebror være den første man hilser på når man kommer på besøk.

 

* Inkluder det eldre barnet i omsorgen. Gi det konkrete oppgaver, og la det få være med på å stelle babyen.

 

* Dersom det eldre barnet må flytte til et annet rom for å gi plass til babyen, er det lurt å gjøre dette så tidlig som mulig i svangerskapet, slik at det ikke får inntrykk av å bli forvist og satt til side. Byttet kan begrunnes positivt overfor storebror eller storesøster: Nå får du et større eller finere rom!

 

 

 

Søskensjalusi takler du best ved å vise at du aksepterer barnas følelser – selv om de er aldri så heftige.

 

For de fleste barn er det mye mer stas å skulle bli storebror eller storesøster enn det å faktisk få en lillebror eller lillesøster. Den nyankomne konkurrenten kan sette sterke følelser i sving, som både kan rette seg mot foreldrene og mot babyen. Eller begge.

 

Svært mange barn reagerer med en ekstra porsjon trass og sinne når de får mindre søsken. Mest alvorlig er det når aggresjonen rettes mot babyen. Noen kan finne på å klype, bite eller slå. Andre gjør som Pernille og retter trassen mot mor eller far.

 

Ikke sjelden hender det at barn i denne fasen regrederer. Det betyr at de går tilbake til et tidligere utviklingstrinn. De kan for eksempel begynne å tisse på seg igjen, selv om de har vært tørre. Gjøremål de behersket

tidligere, får de ikke lenger til. De kan begynne å snakke tilgjort babyspråk, og ikke sjelden blir barna uvanlig klengete og kosete i denne fasen.

 

Sjalusi, og også søskensjalusi, er blant de mest grunnleggende og alminnelige følelsene som bor i oss mennesker. Det handler om redselen for å bli avvist, for at de livsviktige relasjonene vi har bygd opp skal gå tapt eller svekkes, og for at noen andre skal ta vår plass.

Finne en ny rolle

 

-Enten det kommer nye familiemedlemmer inn eller noen forsvinner ut, vil det innebære at rollene våre endres. For et lite barn er det krevende å finne sin nye rolle, forklarer psykolog Knut Halfdan Svendsen.

 

– Selv for oss voksne er det en utfordring å takle en slik rolleendring, enda vi er utviklet og har språk og erfaring å hjelpe oss med. Tenk da hvor vanskelig dette er for en 2–3-åring som aldri har gjort det før.

 

Svendsen har psykologpraksis i Telemark og er blant annet kjent fra tv-serien I de beste familier, hvor han gir råd om barneoppdragelse. Sammen med Egil Launes har han skrevet boka Foreldrehjelpen – oppdragelse som virker.

 

– Sjalusien handler frykten for å miste noe man har hatt, i barnets tilfelle nærheten til foreldrene. Vi kan forvente at barnet reagerer. En 2 1/2-åring kan bli overveldet av en sjalusireaksjon. Det er ikke rart at aggresjonen rettes mot den nyankomne eller mot foreldrene. Og kanskje særlig mor, som i de fleste familier fortsatt er hovedleverandøren av nærhet og omsorg, påpeker Svendsen.

 

Det er et vanlig råd at far må trå til og ta seg ekstra godt av det eldre barnet, for å kompensere for at mor må gi det meste av sin tid og oppmerksomhet til den nyfødte.

 

– Det er fint at far trår til for storebror eller storesøster. Men jeg mener det er viktig at også mor forsøker å prioritere det eldste barnet, for det er gjerne hun som forandrer seg mest, sier Svendsen.

 

Gi kvittering for følelsene

 

Psykologen mener det viktigste vi som foreldre kan gjøre når vi konfronteres med barnets søskensjalusi, er å akseptere følelsene. Samtidig gjelder det å være krystallklar på at det ikke er lov å slå eller bite, verken babyen eller foreldrene.

 

– Barna må få foreldrenes kvittering på at det er lov å føle sjalusi og redsel for å miste posisjonen sin. Reagerer de voksne bare på barnets adferdsmessige forsvarsreaksjoner uten å se følelsene, blir det enda mer stresset og forvirret, fordi det ikke blir sett og møtt på følelsene sine, forklarer Svendsen.

Uten språk for reaksjonene

 

Noen barn har kraftigere sjalusireaksjoner enn andre. Styrken i temperament spiller en stor rolle. Det samme gjør tilknytningen mellom barn og foreldre. Jo nærmere barnet er tilknyttet sine foreldre, desto bedre takler det å få småsøsken. Men også der hvor relasjonen til foreldrene har vært veldig tett, kan man forvente sterkere sjalusireaksjoner.

 

Barnets alder når de får småsøsken betyr også mye. De sterkeste reaksjonene kommer oftest hos 2- og 3-åringene, som mer enn større barn mangler språk å uttrykke følelsene sine med. Ofte er det lettere å takle nyankomne småsøsken dersom man selv har større søsken å alliere seg med.

 

Det vil også kunne forsterke sjalusireaksjoner om den nye babyen er mye syk, har en funksjonshemning eller av andre grunner krever ekstra mye oppmerksomhet og omsorg fra foreldrene.

Investere i forebygging

 

– Hvor sterkt barnet reagerer, henger også sammen med hva foreldrene har investert i forebygging, understreker Knut Halfdan Svendsen.

 

Forebygging handler i denne sammenhengen om å ha øye for storesøster eller storesøsters behov og følelser allerede fra dere begynner å forberede babyens ankomst. La gjerne barnet få være med på å innrede det nye barnerommet. Be barnet om å være med og hjelpe til.

 

– Det gjelder å bekrefte det største barnet som person, slik at det ikke opplever å bli satt på sidelinja i forhold til den nye babyen, forklarer Svendsen.

 

Han advarer mot det han kaller "forsterkningsfella". Den består i at vi foreldre oppmuntrer og forsterker den adferden vi ikke ønsker, ved at vi bare gir respons på dårlig oppførsel. En sjalusireaksjon er et forsøk på å påkalle foreldrenes oppmerksomhet. Og når vi reagerer, har barnet oppnådd sin hensikt.

 

– Derfor er det viktig å gi barna oppmerksomhet også når de ikke ber om det, altså når de oppfører seg bra.

 

Hvor lenge søskensjalusien overfor den nye babyen varer, vil også variere. Hvordan vi foreldre reagerer, har mye å si.

 

– Om foreldrene er forberedt og skjønner hva det handler om, kan det eldre barnet som regel godta rolleendringen i løpet av en måneds tid. Foreldrene viser at de aksepterer barnets følelser, men ikke handlingene. Barnet blir sett før det gjør seg vanskelig, og erfarer at det fortsatt har en trygg plass som en del av familien, sier Svendsen og advarer:

 

– Hvis foreldrene derimot ikke forstår, kan søskensjalusi utvikle seg til en ond sirkel som kan vare riktig lenge. Barnet blir stresset og ute av seg, men alt fokus rettes mot adferden, og ikke mot følelsene som ligger under. I verste fall kan det ende med at alle gir opp. Når jeg oppsøkes av foreldre med aggressive barn, er søskenkonflikter ofte en del av bildet som tegner seg.

Kain og Abel

 

Søskensjalusi oppstår ikke bare i forhold til nyfødte babyer eller barn som på andre måter introduseres i familien. Også senere kan forholdet mellom barn være preget av sjalusi, men da er mekanismene annerledes. Sjalusien kan oppstå om foreldrene behandler barna ulikt, kanskje fordi det ene har en personlighet, en væremåte og ikke minst interesser som matcher foreldrenes egne preferanser bedre.

 

Opplevelsen av å bli avvist av egne foreldre til fordel for et annet søsken, kan utløse sterke følelser. Temaet finner vi igjen i den arketypiske urfortellingen om søskensjalusi: Bibelhistorien om Kain og Abel. Den ene broren ble akseptert, mens den andre ble avvist. Det endte som kjent i tragedie.

 

– Mens sjalusien i forhold til å få småsøsken handler om tilknytning, vil denne formen handle om selvutvikling og selvverd. Det blir noe annet.

Sjalusi oppover

 

Det er ikke alltid slik at søskensjalusi er noe den eldre føler overfor den yngre. Noen ganger går det andre veien. Småsøsken snakker om at det er "urettferdig" at den eller de større får lov til å være lenger ute, eller se tv senere på kvelden.

 

– Dette er en sjalusireaksjon som handler mer om å få samme fordeler, enn en trussel om avvisning eller tap av foreldrenes kjærlighet, korrigerer Svendsen.

 

Han råder foreldre til å være klare og frimodige, uten å la seg vikle inn i store debatter eller forklaringer. Du kan si: Ja, det er forskjell på deg og storebror og det synes du sikkert er dumt. Men han trenger mindre søvn enn deg, og jeg må passe på at du sover nok.

 

La være å kritisere barnets følelsesmessige reaksjon, råder psykologen. Vær så saklig du kan, samtidig som du viser forståelse for at barnet strever med å akseptere beslutningen din.

 

– Det er en urimelig forventning at barnet ikke skal protestere mot det som oppleves urettferdig, påpeker Svendsen.

 

[Babykilo]

Takk for det. Har lest det før og er obs på at jeg godt forstår hvorfor han gjør som han gjør. Men vi gjør ting alene, jeg snakker med ham om følelsene, lager eventyr rundt det etc. Men han får aldri nok oppmerksomhet. Lurer på om han får for mye, på en måte. Ikke vet jeg . Ingen andre med lignende problemer?

[Katsi]

Uff det hørtes slitsomt ut ja! Det er veldig naturlig at barn får en reaksjon på det å få et nytt familiemedlem. Babyen er bare 3 mnd så det er jo forholdsvis nytt enda. Min minste er 6,5 mnd nå, storebror er 4 og storesøster snart 8. De første mnd var utrolig intense og storebror hadde en innebygd radar som gjorde at han visste når jeg satte meg ned for å amme. Da var han plutselig der HVER ENESTE GANG selv om han like før hadde lekt på rommet sitt eller sett på barnetv. Han skulle henge over skulderen min og snakke høyt, holdt på å klikke noen ganger. Men det gikk over tilslutt det også Nå er han verdens søteste storebror og kan ligge på teppet med lillesøster og leke og underholde henne i en time.

 

Gutten min kan også være veldig intens men hvis jeg stresser med det blir han faktisk verre. Når jeg har han hjemme fra barnehagen må vi være aktive, må ut og finne på ting hvis ikke blir han rastløs. Vi har veldig god plass og han har stort rom, kan tenke meg at det ville vært enda mer intenst med liten plass.

 

Selv om det er tøft nå går det heldigvis over. Gi det er mnd til så har alt roet seg litt mer, det er jeg sikker på. I ferien får dere fylle opp dagene så han får holdt seg i aktivitet og kanskje få avlastning fra familie en dag innimellom så dere får slappet av litt også Lykke til og god ferie!!

[Babykilo]

Kjenner igjen det med amminga, sånn er det her og, han skal klatre på meg, selv ikke film er mer spennende enn det. Men det er sånn hele tida ellers også. Ja, jeg kjenner at bedre plass hadde gjort seg. Driver og forhandler med gubben om å flytte ut av byen og få plass...

 

Vi håper det går seg til. Tusen takk for svar.

 

[1+2=3jenter]

Vet godt hvordan du har det... Fikk tvillinger da eldste var 2,5år... Ikke spesielt morsomt... Takk og lov for barnehagen sier jeg:-) De 3 første mnd var grusomme, ikke bare pga en meget sint 2 åring, men det var jo også amming døgnet rundt og lite søvn... Sjalusien roet seg litt da det ble mindre amming og mer flasker, for da kunne storesøster få hjelpe til litt, samt at med tvillingene i hver sin vippestol og meg på gulvet mellom de, så var det plass til eldste på fanget under matingen(sikkert litt av et syn)...Nå er de 8mnd, og sjalusien har desverre tatt seg litt opp igjen. Nå er hun ikke fullt så sint som hun var da de var nyfødte, men mer rampete for å få oppmerksomhet. Kan også finne på å være litt for hardhendt med søstrene, og det er fryktelig mye sutring hvis ikke alt går hennes vei... Også skal hun være baby ganske ofte... Blir en smule varm i toppen av alt tullet innimellom, og det er ikke hver dag jeg klarer å telle til 10 for å si det sånn..

Vet ikke hvordan du gjør det med måltidene til minsten, men er sikkert en fordel med faste rutiner/faste måltider, så er det lettere å planlegge aktiviteter med eldste. Kan jo pumpe litt sånn at pappaen kan mate litt også, og du kan få alenetid med eldstemann.

Ble anbefalt av HS å prøve at jeg bruker minst 10min hver dag alene med storesøster, der vi leker sammen, og hun får styre leken. Det er også viktig å rose mye for god oppførsel, og prøve å overse en del av den dårlige... Type "nå var du flink som kom og satte deg fint ved bordet, nå gleder jeg meg til vi skal spise sammen", "nå var du flink som klarte ta på deg buksa helt selv" osv... Har prøvd det litt, og de dagene vi anstrenger oss litt ekstra for henne, så oppfører hun seg selvsagt mye bedre:-) Men det er tøft og slitsomt! Vi får trøste oss med at selv om det er slitsomt med 2(3) tette, så får de desto mer glede av hverandre når de blir større:-)

[Eddav]

Jeg kjenner meg litt igjen, men det har gradvis roet seg her heldigvis. Minsta er nå 2 1/2 mnd. De første ukene var fryktelig slitsomme, og situasjonen var ganske lik den du beskriver. Veldig sjalu og klengete under amming. Det går mye bedre nå, men fortsatt kan storebror (på snart 3) ofte prøve å være slem, klemme hardt på minsta osv. Må passe på hele tiden at han ikke blir for voldsom.

 

Det som har hjulpet her er:

- Ved amming: Storebror har fått dukke som jeg foreslår at han gir mat når jeg ammer. Ellers ammer jeg ofte ved matbordet (han vil at jeg skal sitte ved siden av ham, ikke gå fra ham for å amme i sofaen). Ellers forklarer jeg ham at han fikk pupp da han var så liten som babyen, og at babyen bare skal få pupp til hun klarer å spise sånn mat som ham etc..

 

- Mannen min tar som regel med seg storebror ut i hagen og leker, klipper gresset etc slik at det skjer noe. Er masse ute, blir mye mer slitsomt når vi må være inne over lang tid (da blir storebror rastløs og grinete, noe som han prøver å ta ut over babyen). Jeg passer også på å ta med meg storebror ut alene mens mannen min passer minsta.

 

Er enig med hun over at det hjelper hvis det skjer litt, slik at han glemmer babyen litt. Også viktig med alenetid for deg og storebror, uten babyen.

 

Husk: det går seg etter hvert.

 

 

[Gjest]

Uffda.. Jeg har 23 mnd mellom mine.. og har ikke hatt noen problemer med sjalusi i det hele tatt.. eldstemann var nok litt for liten til å skjønne noe særlig tror jeg.. nå er eldste 2,5 år, minsta 6 mnd. Men, det øste jo ned tips fra folk da i tilfelle.. og en av de som var ganske bra syns jeg.. ammeleke kasse.. en liten kasse med noen leker.. som ungen kun fikk bruke når mor ammer babyen. Bra tips.. har ikke prøvd det ut selv. for eldste bryr seg ikke det døyt når minsta ammes.. Men kanskje det er en ide.. gå ut å kjøp noen nye litt spennende leker.. og legg de i en kasse.. som settes frem når amminga starter. og settes bort når du er ferdig ..

Lykke til! Og som eddav skriver.. det går seg til etterhvert;)

klem;)