Jeg føler ingenting for henne.....

[Anonym bruker]

Jeg er helt tom, kan stå å se på den lille 4 mnd gamle jenta som ligger i vogna og smiler uten å føle kjærlighet. De siste 2--3 ukene har det utvikla seg til at jeg blir sinna og sur når hun griner å vil ha oppmerksomhet. Jeg føler meg bare ubrukelig som mor og ikke minst føler jeg at hun sikkert hadde hatt det bedre hos noen andre som elsket henne. Jeg er på "ferie" i utlandet i 3 mnd og synes det er skummelt å gå til lege her nå, vi snakker ikke samme språk engang:( Jeg vil bare sove og sove å våkne opp så er de stygge følelsene borte!!!!

 

Sorry dere, måtte bare få skrive av meg litt.....å alle fine forslag tar jeg gjerne i mot med åpene armer!

[thelittleprince]

Kjære kjære deg..

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det! De første 4 mnd hadde de samme følelsene..Det som har hjulpet meg er samtale med psykiatrisk sykepleier i kombinasjon med antidepressiva..Men ser at det kan bli et problem der du er nå..Det som jeg har snakket med legen min og denne sykepleieren om er viktigheten av å få hvile. Når en har det sånn er det superviktig å sove nok og få litt "fri" fra barnet. Har du en mann el slektninger der du er som kan trille henne et par timer på dagen kanskje?

En annen ting som hjalp for meg når det sto på som verst var å slutte å amme (blir sikkert steinet for at jeg sier dette), men det var så utrolig slitsomt å ha aleneansvaret for dette og jeg ble helt rasende når jeg var nødt å amme-noe han merket (jeg vridde meg nesten unna) og dette førte selvsagt til skriking, som førte til at jeg ble mer fortvilet og sint og ønsket meg bort derfra.. Ble iallefall mye bedre for meg når jeg slapp å tenke på det.

 

Det du må vite uansett..DU ER DEN BESTE MOREN HUN KAN FÅ! Hun elsker deg betingelsesløst og dette er ikke et problem for henne, men for deg..Og det er et problem som VIL GÅ OVER..selv om det kan ta tid..kanskje du må vurdere å komme hjem før tiden..?

Min lille mann er nå 7 mnd og vi har det ok..Morsfølelsen er ikke helt tilstede,men tålmodigheten er litt bedre og vi koser oss faktisk store deler av tiden-men med en gang jeg får søvnunderskudd kjenner jeg at verden ser MYE svartere ut..Så altså-sove masse!! :-)

 

Håper du får noen fine dager innimellom..god klem til deg..

[Anonym bruker]

har det på en måte sånn jeg også.. jeg har ikke fått henne enda.. men har absolutt ingen følelser for jenta i magen.. HATER at folk snakker om graviditeten min og spør meg om hvordan formen er og hvor mye jeg må glede meg! for jeg gleder meg ikke! jeg hater å være gravid.. og jeg er redd for at jeg ikke kommer til å bli glad i henne når jeg får se henne heller...

[Anonym bruker]

samme følelse her. en sjelden gang innimellom kan jeg ha 10 minutters lykkefølelse over å være gravid, den resterende tiden går jeg rundt og er deprimert. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Går ganske hardt ut over samboerskapet også. Jeg vil bare bli ferdig med graviditeten og se om det bedrer seg, men innen den tid vil sikkert jeg og samboer ha store problemer oss imellom å slite med istedet.

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt det på samme måte og kan berolige dere om at det går over, men er helt forferdelig å gå rundt å ha det sånn. Jeg anbefaler å snakke med noen på helsestasjonen OG mannen deres!!

Følelser for barnet kommer etterhvert og blir bare sterkere og sterkere og du kommer tl å elske henne mer enn noe annet iverden etterhvert.

Dessverre tar ting tid...