Andre 2-åringer på 10-11 kg??

[Lissi♥♥♥♥]

Heisann!

 

Vår gutt - 2 år i juni - veier bare 10,5 kg og er 86 cm.. Han har hatt spiseproblemer siden fødsel (født normal på 3960 g og 50 cm), men virker bare uinteressert i mat.

 

Har vært utredet ved sykehus, men man finner ingenting fysisk galt.

 

Gutten er kjempeaktiv, starter dagen kl 05:00 og sovner ikke før ca 20:00 (legges 19:00), og må ha 2 timers lur hver dag for å komme til hektene. Matinntaket mht kalorier står ikke i forhold til det høye aktivitetsnivået.

 

Jeg lurer på om det kan være til hjelp å gi han sovemedisin slik at han våkner utvilt ved 07 tiden? Kanskje han da har bedre matlyst og er mindre sur og grinete? Nå er han bare trøtt, sur og grinete uten matlyst dagen lang. De påstår det er bedre i barnehagen, men ikke vet jeg, han har ikke lagt på seg siden august i fjor når han begynte i bhg.

 

Vi er fortvilte foreldre og vil nå be om ny sykehusutredning. Gutten har fallt under alle percentilkurvene på skjemaet i løpet av siste året.

 

mvh

 

[LivetErEnLek]

Min frøken veide 11 kilo og var 92 cm da hun var på 2 års kontrollen, ingen som sa noe på det.

 

Hun har hele tiden frem til ca 2,5 års alder vært veldig småspist, men jeg har prøvd å la være å gå i felle med å mase med mat. Har tenkt at hun spsier når hun er sulten. Rundt 2,5 års alder løsnet det, og hun spiser nå ganske normalt, enkelte dager litt lite, men det gjør jo de fleste.

 

Det er mange unger som våkner ektremt tidlig, og å sove to timer i løpet av dagen, er ikke unormalt når de ikke er eldre enn din pjokk. Så sovemedisin ville jeg ikke ha tatt i bruk. Det du kanskje kan prøve er en dyktig homepat, og da helst en som kombinerer dette med andre grener innen naturmedisin som fotsoneterapi, akupunktur ol. De kan hjelpe med mye og virker det ikke, så tar i alle fall ikke barnet noe skade av det.

 

Du sier han er utredet, så da vil jeg anta at allergier er utelukket. Noen barn finner enorm glede i mat og setter til livs det meste med lyst og entusiasme. For andre er mat kun noe de tar til seg når kroppen skriker etter næring og da ikke mer enn akkurat nok til å dempe skriket.

 

Mitt råd til deg, er å slutte å stresse rundt dette (jeg vet det ikke er lett). Server han hans faste 4-5 måltider i løpet av dagen og spsier han ikke noe da, må han vente til neste måltid. Det er så lett å gi de ett knekkebrød, en eplebit, ett glass melk el mellom fordi de ikke spiste noe da maten sto på bordet, men da er han jo halvmett også til neste måltid. Veldig mange barn i dag får aldri kjenne ordentlig på sultføflesen og derfor heller ikke på den gode følelsen man får når man er skikkelig sulten og får mat. Du burde heller ikke rose han når han spiser eller presse/mase når han ikke spiser. Han skal ikke spise for å være flink/snill, men fordi han trenger det. Du kan heller si ting som "det tenker jeg var godt for magen din" osv for å oppmuntre han. Det stemmer nok at han spsier bedre i barnehagen, de fleste småspisere gjør det (jobber i barnehagen selv) og jeg tror at dette kan henge sammen med at der er det mat til faste tider og ikke noe utenom og at det er så mange unger som spiser sammen, så personalet ikke henger over han og maser om mat.

 

 

[Gjest ✿biss med twins✿]

Hei!

 

Jentene mine er 2 år og 8 mnd, minstejenta er 8,6 kg og 82 cm..( størstejenta 12,7 kg og 91 cm) Lille frøken har slitt med ekstrem småspisthet/vegring hele veien. Hun var 700 gram i uke 29, så veldig dysmatur og en ganske naturlig årsak til spiseproblemer..vi har hatt tett oppfølging fra ernæringsfyser og Habilitering. Send meg pm hvis du vil:-)

 

Masse nyttig i det andre svaret du har fått og helt riktig med dette rundt sultfølelsen.

[Lissi♥♥♥♥]

Takk for svar fra dere begge to!

 

Vi har nå prøvd sovemedisin (allergimedisin) i 2 døgn, og bedt barnehagen begrense søvnen til 1-1,5 time på dagtid. Småtten sover nå hardere uten nattlige oppvåkninger, og klarer å sove fram mot 06:00.

 

Noe endring i spisemønster har vi enda ikke oppdaget.

 

Jeg anser sovemedisin som en midlertidig nødløsning. Legen har nå rekvirert ny utredning for barnet ved SUS. Sist gang var det refluks som ble tenkt på, og vi måtte lære barnet å spise i stedet for sprøytamate (tok hverken pupp eller flaske).

 

Nå vil jeg be om vurdering for evt matinntoleranse/allergi, evt hyperaktivitet eller spisevansker knyttet til sovevansker og atferd.

 

Noe må gjøres, en mor kan ikke se på at barnet avmagres uke for uke og ikke trives og spiser. Vente- og-se etter bedring har vi bedrevet siden august i fjor, og det fører ikke noe positivt med seg. Joda- han kan smake på alt mulig, men det blir aldri mengder av det.

 

Mht småspising innimellom: Når han ikke har spist siden 19:00 om kvelden, men likevel ikke vil smake mat eller drikke når han står opp om morgenen (og burde vært skrubbsulten), så tror jeg problemet er av en annen dimensjon.

 

Faslegen vår syns også barnet er mager (ser ribbeina og brystbeinet lett), så vi prøver sykehuset og ser om de kan finne på noe lurt..

[Anonym bruker]

Det høres ut som det dere gjør nå er lurt. Kutte søvnen på dagtid er ofte den lureste måten å få dem til å sove bedre på natta, men det er jo ikke gjort i løpet av en dag eller to, de må få tid til å venne seg til det. Videre utredning er nok også veldig lurt selvom dere har vært gjennom noe tidligere.

 

Jeg har ikke hatt barn med spiseproblemer selv, men har andre nære som har hatt det og det største problemet er at tips som gjelder andre som bare har perioder hvor de spiser dårlig, sjeldent fungerer. Kun gi et alternativ med pålegg eller middag eller ikke gi mellommåltider er ikke nødvendigvis løsningen.

 

Det de jeg kjenner fant ut at var den beste løsningen for deres datter, var å prøve å få henne opptatt med noen annet. Hun spiste bla mange måltider foran tven så hun så på den mens de lurte i henne mat. Var det noe hun likte og vanligvis spiste litt mer av, så fikk hun det ofte. Foreldrene spiste også de samme (etterhvert kjedelige) 4-5 alternativene til middag sammen med henne, så spiste de heller noe annet på kvelden når hun hadde lagt seg innimellom for å få litt variasjon.

 

Etterhvert så løste det seg for dem og nå kan hun spise flere middagsretter og trenger ikke å få mat foran tven for å spise litt mer. Hun er fortsatt liten, men vokser nå hvertfall etter sin egen kurve.

 

Dette trenger jo på ingen måte å være løsningen for dere og det kan jo hende dere har prøvd det allerede, men det er jo problemet, det som fungerer for et barn fungerer ikke nødvendigvis for et annet.

 

Lykke til!

[Gjest]

Så deilig å lese om flere.

Vår jente veier 10 kg, og blir to år i august. Hun ble født over termin, og veide 3122 gram, og 48 cm lang.

Har ingen råd til deg, men det var som sagt godt å lese at vi er fler med små toåringer!!

[Anonym bruker]

Jeg syns du virker ganske hysterisk.

 

Jeg har et knappebarn, men har aldri vært så hysterisk som du fremstilles her.

[Lissi♥♥♥♥]

Typisk for noen kritiske innlegg er at skribenten ikke tør å dokumentere med nicket sit...

 

Ja, jeg har lest alt om knappebarn på nettsiden deres og fått tilsendt masse info fra knappen foreningen. Jeg håpet virkelig vi kunne få knapp til ungen vår i fjor da utredningen for spisevansker begynte.

 

Ikke det at knappebarn er noe "dans på roser", men her har du i alle fall mulighet til å ernære ditt småspiste (nullspiste/syke??) barn uten å tvinge maten inn munnen og uten kjempemasse konflikter daglig.

 

Vårt barn startet med dienekt og flaskenekt som 6-7 ukers baby. Hadde lang periode med oppkast-problematikk. Vi ble ikke tatt på alvor før babyen var nærmere ett år (fordi vi tvangsforet med 20 ml sprøyte med Fortini og melk/fløte og opprettholdt vektøkning), og nå er han to år og kan faktisk spise, men langt fra nok...

 

Ja, det er alltid noen som har det verre enn oss, men hensikten med mitt innlegg var vel å dele erfaringer med andre og kanskje høste gode råd. Faktisk har noen her gitt gode råd, men du anonym kommer med lite kreative kommentarer.

 

Kan du ikke heller si hva du gjør for å få din unge til å ha noe matglede, lyst på mat, sultfølelse, eller er deres unge 100% matet gjennom knappen?? Kanskje du har et prematur eller sykt barn som fikk en tøff start og ikke lærte å die? Ja, jeg vet dere sliter, men med de aller fleste knappebarn går det etterhvert veldig fint over i selvernæring, selv om dette kan ta måneder og år...

 

mvh