Anonym bruker Skrevet 21. juni 2009 #1 Skrevet 21. juni 2009 Jeg fikk vite for noen dager siden at jeg er gravid, jeg har av og til (sjeldent egentlig) tatt kokain. Men min samboer har gjort det i 10 år, av og til hele tia og ofte flere ganger i uka. Vi har vært sammen i 2 år nå. Når vi fikk vite at jeg er gravid så slutta jeg og røyke og jeg slutta på medisiner for depresjon, jeg har også noen sovetabletter fordi jeg hadde problemer med søvn. Jeg tar ingenting nå og samboeren min sa at han skulle slutte helt han også nå og konsentrere seg om meg og barnet og at vi får en liten valp i huset snart, han sa han ville heller bruke penger på hunden for å få den ordentlig og sånn til barnet kommer ved og gå på kurser. Jeg synes dette var kjempe bra og ble veldig glad. Men så gikk det bare 1 dag så sier han at han har lyst på kokain for å feire at han skal bli pappa, å jeg satt beinet ned å sa nei for da har vi ikke råd til hund. så var det greit så ber han meg gå på apoteket å hente siste resepten på mine sovetabletter fordi han trenger å sove, å når han tar de så sover han hele dagen, sånn som nå.... jeg ser han jo ikke, og når han våkner så skal han ha mat så sover han igjen, helt til han skal på jobb på natta. Jeg har nå gjemt sovetablettene men det tar ikke lang tid føre han merker det, jeg er redd... Noen som har vært i lignende situasjon og som kan gi meg råd eller noe? Har prøvd å snakke med han me han bare begynner å snakke om noe annet,. Kanskje jeg overreagerer at det er hormonene men jeg vet ikke... Håper noen kan hjelpe
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2009 #2 Skrevet 24. juni 2009 Det eneste jeg har opplevd som hjelper, er å sette hardt mot hardt. Ikke det, han er voksen og gjør som han vil, men det er vitterlig du og. Vil han gjørde denne prioriteringen, så får han gjøre det, så får du gjøre dine prioriteringer deretter. Det er meget mulig at han misliker det utfallet såpass at han skjønner at han må ta seg sammen og evt skaffe seg hjelp til å klare det om det er nødvendig. Gi ham en wake-up call. PS: Nå er ikke jeg det aller, aller, aller mest firkantede personen du kan finne, men jeg syns ikke du overreagerer. Man skal vise hensyn overfor de man bor sammen med.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2009 #3 Skrevet 24. juni 2009 Tusen takk for støtten. jeg skal prøve å snakke med han igjen og sette hardt mot hardt, gi han ett ultimatum.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå