Vårt kjære barn fikk ikke leve..

[Anonym bruker]

Er bare to dager siden vi lykkelig og glade skulle på ultralyd. Men vi fikk en trist beskjed, barnet var dødt. Det hadde sluttet å vokse i uke 16 og hadde ligget dødt inni meg i to uker.. Vi fikk se barnet etter det var født i går, men siden det hadde vært dødt en stund var det umulig for oss å se hvilket kjønn det var. Ikke vet vi kjønnet eller dødsårsaken. Jeg sørger over barnet vårt som var så ønsket, men det føles så rart. Vi kjennte det ikke.. Hadde vi bare fått vite kjønnet. Men babyen var så vakker..

For bare litt over to uker siden var jeg hos legen og hørte hjerte banke for første gang. Og nå fins det ikke mer.. Men jeg er sikker på at det er på et fint sted.

Klem til alle dere andre som også har mistet.

[Anonym bruker]

Så trist å lese, må være en stor påkjenning å plutselig få den beskjeden på ultralyd når du ikke ante at noe var galt.

Dere kommer nok gjennom dette selv om dere alltid vil ha et barn for lite:(

 

 

[Anonym bruker]

Vil gi deg en god klem. Vi mistet også, uke 18. Det er det verste vi noen gang har opplevd. Hold godt på de minnene du har, de vil følge deg for resten av livet. Du er uansett hennes eller hans mamma.

[Trultemora er presseklar!!]

Kondolerer så masse!!!

 

Vi mista lille Alexander for 3.5 år siden, hadde kommet til uke 20 da det viste seg at han ikke hadde muligheten til å leve utafor magen! Måtte igjennom et H av en fødsel som endte opp med utskraping.....

 

Det kommer til å bli bedre etterhvert.... Du har sikkert fått hørt det av mange, men det er sant.... Men savnet kommer bestandig til å være der uansett!!! Men jeg vet det at han er en av hjelperene til vår datter på 16 mnd! Vet ikke hvorfor, men jeg kjenner det bare så sterkt!

 

Skrev dere under på at h*n skulle obduseres? Da kan det hende at dere da får svar på hvilket kjønn det var! Dere får nok og beskjed om dødsårsaken og etterhvert!

 

Og husk en viktig ting..... Den sorgen DU har er den som er den rette for DEG! INGEN kan komme og si det at du skal være ferdig sørga etc, det er det kun DU som kan bestemme og finne ut!! Føler du får å hylgråte, så er det den rette måten for deg! La ingen si noe annet!!!

 

Og uansett hva noen sier så er du faktisk en mamma selv om h*n ikke fikk leve og vokse!

 

Stor trøsteklem til dere!!