Embla77 Skrevet 20. juni 2009 #1 Skrevet 20. juni 2009 Ville bare fortelle dere om min gode fødselsopplevelse. Jeg valgte ABC-klinikken, men kjente noen ganger tvil i forhold til det å velge bort smertestillende. Jeg er førstegangsfødende og vet jo strengt tatt ingenting om hvor vondt det gjør å føde. Men det ble en så god opplevelse! Klokken 20 om kvelden fikk jeg en tegningblødning. Da det nærmet seg leggetid begynte jeg å kjenne kraftige mensmurringer, men likevel ikke verre enn at jeg kunne sove fra det noen timer. Jeg var våken en del om natten og travet rundt, før jeg laget en kjempefrokost kl halv fem på morgenen. Det viste seg å være noe av det smarteste jeg har gjort. Mensmurringene fortsatte neste dag, og jeg og samboeren satt i sofaen og så dvd. Elleve på formiddagen sa jeg at vi heller fikk sette filmen på pause, for nå endret riene karakter. De ble mye kraftigere, men også kortere. Jeg kjente tak både i magen og på ryggen. Det gjorde vondt. Absolutt. Men ikke sånn at jeg ikke taklet det. Etter tre kvarter kastet jeg opp, og tok med meg dyne og pute inn på do. Vekslet mellom å ligge på gulvet og sitte på do. Der kunne jeg lene meg bakover, og det var behagelig å kunne sitte og åpne bekkenet. Etter to timer tenkte vi det var på tide å ta time riene. ABC-klinikken sa jeg skulle komme inn da det var 5 min mellom riene. Eh, sa samboeren. Du er nede i 3,5 eller 4 minutter nå. Tok taxi til sykehuset halv to og kom inn på fødestuen. Jordmor undersøkte meg, og dette jenter kvalifiserer til topp 10 lykkeligste øyeblikk i mitt liv. Hun sa jeg hadde full åpning. Tre timer etter at riene virkelig satte i gang! Jeg kom meg opp i badekar og kjente pressriene komme. De er virkelig merkelige. Kroppen presser liksom helt av seg selv. Det gjorde vondt. Brennende følelse. Men når jeg ikke hadde rier, slappet kroppen helt av. Etter litt tid fikk jeg beskjed om å presse med. Tre smertefulle press, og så var barnet ute. Da var klokken halv fire. Fire og en halv time med rock n roll altså. Det kan man leve med. Ville bare dele det med dere, fordi mange, meg selv inkludert, trodde sånne historier var forbeholdt flerbarnsmødre. Selv om det er mange skrekkhistorier - husk det kan hende det går bra også! Det kan hende det blir fantastisk! P.s Modningsakupunktur anbefales på det VARMESTE. Best anvendte penger jeg har brukt så lenge jeg kan huske.
Gjest Skrevet 20. juni 2009 #2 Skrevet 20. juni 2009 Jøss, så flott fødsel da =) Sånn vil jeg også ha =) Men du, kunne du fortalt litt om modningsakupunktur? Når bør man begynne med det? Hvor ofte og pris ? Har veldig lyst å prøve det jeg også se..
Embla77 Skrevet 20. juni 2009 Forfatter #3 Skrevet 20. juni 2009 Jeg begynte med akupunktur i uke 35 og gikk en til to ganger i uken frem til fødsel. Det kostet 650 kr for første konsultasjon og 350 kr for hver time etter det. Jeg synes også det hjalp på andre plager i innspurten, som mangel på søvn. Modningsakupunktur skal forberede livmorhalsen og gjøre at den åpner seg raskere, både i modningen men også i åpningsfasen. Og det må jeg jo si den virkelig gjorde med meg. Da jeg kom til sykehuset regnet jeg med at jeg hadde tre cm åpning og 12 timer smertehelvete foran meg. Utrolig, utrolig deilig å slippe det.
Gjest Skrevet 20. juni 2009 #4 Skrevet 20. juni 2009 Det høres jo veldig bra ut. Jeg kommer nok virkelig til å vurdere dette, så takk for tipse =) Gratulerer så masse med babyen, kos deg fremover!!
Gjest VerdensHeldigsteMamma Skrevet 21. juni 2009 #5 Skrevet 21. juni 2009 For en DEILIG fødselshistorie!!! Gratulerer så mye! Og - flott at du legger ut historien slik at alle ser at en fødsel kan arte seg på så mange måter:-)
Birka Skrevet 21. juni 2009 #6 Skrevet 21. juni 2009 Gratulerer! Tror jeg skal lese historien din hver dag fremover nå:-)
Embla77 Skrevet 22. juni 2009 Forfatter #7 Skrevet 22. juni 2009 Tusen takk! For mange mødre er litt dårlige til å støtte gravide, synes jeg. Det er ruptur 3- historiene som får dominere, selv om de ikke gjør det i virkeligheten. Jeg var innstilt på smerter så ille at jeg trodde jeg skulle dø. Men det skjedde aldri. Pressriene var vonde, ja. Det var noen tak som gjorde at jeg kastet opp. Men jeg hadde aldri, aldri følelsen av at jeg ikke taklet mer eller bare ville gi opp eller flykte. Dette tror jeg helt sikkert er annerledes for dem som får en veldig lang fødsel. Da krever det mye mer av psyken enn en kort fødsel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå