Hva er "å jobbe med riene og ikke mot dem"?

[Anonym bruker]

Fødselen min var grei på noen måter, ugrei på andre måter. Kunne ha vært bedre, men kunne ha vært mye verre også.

 

I forbindelse med keisersnittdebatten husker jeg det var en som mente at løsningen var heller "å jobbe med riene og ikke mot dem". Vet ikke om jeg lyktes i det under fødselen, eller ikke. Jeg tror IKKE jeg hyperventilerte. Og jordmoren sa at jeg taklet riene veldig bra - jeg syntes ikke det, og ville bare ha epidural, keisersnitt eller hva det måtte være. Jeg var forresten ikke oppmerksom på hvordan jeg pustet. Hvis noen hadde begynt å mase på at jeg pustet feil, da hadde jeg sikkert kastet ett eller annet vegg imellom.

 

En måte jeg kanskje ikke jobbet MED riene, i hvert fall, var at jeg ble liggende og ville ikke opp, mens åpningen var bare 3 cm. Reiste meg ikke under riene, for det gjorde smertene sterkere.

 

Det snakkes om stramming, men jeg var ikke bevisst om jeg strammet, og hvor jeg evt. strammet /ikke strammet.

 

Jeg ville ikke ha kunnet gjøre noe annerledes, tror jeg, om fødselen hadde vært i dag. (Er forresten 58 år og ferdig med fødsler, men tenker på dette likevel.)

 

Så, HVA ER "å jobbe med riene og ikke mot dem"?

[GuriMalla - ♀♂♂]

Å jobbe med riene betyr at man ikke skal motarbeide dem. Mange holder feks pusten under riene og spenner musklene. Det er jo lett å gjøre dette når det er vondt. Men hvis man spenner musklene og ikke puster ordentlig så blir det jo mye vondere enn hvis man klarer å slappe av og la riene jobbe.

Jeg merket det selv under min første fødsel. Jeg måtte virkelig konsentrere meg om å puste dypt og fokusere på å la kroppen gjøre jobben, da ble det mye bedre enn hvis jeg hyperventilerte og stresset. Jeg lå ikke før under selve utdrivningen fordi jeg merket at riene dabbet av når jeg la meg ned. Så jeg gikk i prekestol. Men det ble jo vondere selvfølgelig men jeg er overbevist om at dette gjorde at min første fødsel kun tok 5 timer.

[Anonym bruker]

Godt å få en del oppklaring.

 

Sannsynligvis pustet jeg riktig uten å være bevisst det, siden jordmoren sa at jeg taklet riene bra, og hun sa ikke noe om pusten min. Etter fødselen ble jeg klar over at det er risiko for hyperventilering under fødselen, og at dette var meget uønskelig. Jeg var ikke klar over at noen fødende kvinner holder pusten, før du nevnte det nå.

 

Men selv om jeg ikke hørte noe om pusten min under fødselen, er jeg dog ikke helt sikker på om jeg var så flink med pusten, og flink til å unngå stramming. For det kan nemlig hende at jordmoren bare ikke nevnte disse ting - jeg tror hun la vekt på å være positiv, for å ikke ødelegge den gode tonen med negative beskjeder. Det ble nemlig anestesilegen som mer eller mindre fortalte meg at jeg ikke kunne få epidural - i ettertiden kom det fram at det hadde noe med fødselsforløpet å gjøre. (Avtalt mellom jordmor og anestesilegen at anestesilegen skulle gi denne beskjed?) Og jordmoren brukte mannen min til å prøve å overtale meg til å stå oppreist under riene - det kom fram etterpå at hun ba ham om å si det.

 

Anestesilegen, da hun kom med mange argumenter mot epidural, sa bl.a. at jeg var ressurssterk,og at epidural var for de som var mer ressurssvake enn jeg. Da jeg betvilte om jeg var så ressurssterk, svarte hun at noen fødende kvinner "blir helt fra seg". Etter det lurte jeg mye på hva jeg burde ha gjort gærrrent, for å vise meg ressurssvak, kanskje bli helt fra meg også, for å få epidural, evt. keisersnitt. På en annen side var jeg livredd for å få personalet mot meg, det virket på en måte ikke som noen god strategi. Så jeg går og lurer på fremdeles.

 

Som sagt, hjertelig takk for svaret.

[AO3]

Jeg må bare si jeg synes det er hårreisende det anestesilegen sa til deg... At epidural var for kvinner som var mer ressurssvake enn deg?!? En anestesilege burde vite at fødsler er forskjellige, og i noen situasjoner er det mer behov for smertestillende enn andre. Man kan jo bli knust av mindre enn å få en slik beskjed - i en så sårbar situasjon som under fødsel! *trøsteklem*

 

Da kan jeg trøste deg med at jeg ikke hadde overlevd så lenge som jeg gjorde under min igangsatte fødsel uten epiduralen. Ingen kalte meg ressurssvak av den grunn, og jeg tror nok ingen som kjenner meg oppfatter meg som ressurssvak. Om man ønsker epidural eller ikke har IKKE noe med dette å gjøre!

[Anonym bruker]

Gledelig å høre at du fikk epidural, noe jeg synes alle bør kunne få og spesielt under vanskelige omstendigheter som igangsatt fødsel kan være. Min fødsel ble ikke igangsatt, men det var nær på. Det var bestemt at det ikke kunne gå en dag over termin. Men fødselen kom i gang av seg selv 3-4 dager før termin.

 

Dette var som sagt for en god del år tilbake (snart 19 år siden) at jeg opplevde dette med anestesilegen. Så vi får håpe at en del har forandret seg siden.

[Anonym bruker]

Kan tilføye at det var muligens ansett som umulig å gi meg epidural pga. fødselsforløpet - misfarget fostervann bl.a.

 

I lang tid etterpå trodde jeg at jeg hadde fått "feil" anestesilege, som hadde en privat agenda om at det skulle bli mindre bruk av epidural i f.m. fødsler. Men etter hvert som jeg bestilte kopi av journalen min, snakket med mannen min om fødselsforløpet osv. kom det fram en del ting som jeg ikke var klar over før. Da ble jeg ganske sikker på at anestesilegen ikke var den som bestemte, men kun den som ga beskjed om at det var vanskelig å gi meg epidural.

 

Men det å kalle meg ressurssterk var nok et forsøk, fra hennes side, til å smigre meg til å godta dette at jeg ikke kunne få epidural. Det eneste dette imidlertid oppnådde, var at jeg har lurt mye på i ettertiden hva jeg burde ha gjort gærnt for å få epidural eller (mer sannsynligvis under omstendighetene) keisersnitt. Har vært inne på mange forskjellige tanker om hvordan jeg kunne ha vist at jeg nettopp IKKE var ressurssterk, og at jeg var en av de som blir "helt fra seg".