Hvorfor må fødselsangt bestemmes på forhånd, for å bli tatt hensyn til?

[Anonym bruker]

Jeg tenker på den fødselsangsten som kan oppstå UNDER fødselen. Hører mange gledelige rapporter fra kvinner som hadde fødselsangst allerede før fødselen og fikk god hjelp. Men denne hjelpen var avhengig av at at fødselsangsten meldte seg på forhånd. De tiltak jeg synes er gledelige, er at da synes det som om det er svært liberalt med både epidural (evt.andre smertelindring) og keisersnitt. Selvfølgelig hører samtale også til blant tiltakene, men samtale alene ville aldri være godt nok - da blir det bare ord.

 

Selv hadde jeg ingen unormal grad av fødselsangst FØR fødselen - jeg ønsker jeg kunne si det samme om tiden etter. Jeg savner mer tiltak for å avhjelpe fødselsangst mens fødselen pågår - altså den fødselsangsten som ikke var meldt på forhånd. Det er nemlig under en fødsel, at fødselsangsten ofte oppstår.

[Anonym bruker]

- Ett eksempel er den relativt nylig utkomne boken "Gravid, jeg?" av Elin Tvedt. (Har ikke lest boken, men lest anmeldelser.)

 

- Det finnes også mange fine eksempler her i forumet, f.eks.:

http://www.barnimagen.com/forum/thread/140269127

"Fødselshistorie: Fra Ekstrem angst til drømmefødsel..." Her står det bl.a.:

"Når jeg etter en stund ba om noe smertestillende måtte jeg ikke krangle eller holde ut litt til. Hun bare anbefalte det hun trodde passet meg best der og da og ordnet det med en gang jeg ønsket det."

 

Når jeg leser slike fine eksempler på hvordan det går an å bli tatt på alvor, så lurer jeg på hvorfor det ikke alltid er mulig å bli tatt like mye på alvor for den som ikke har meldt fødselsangst på forhånd. Fødselshjelperne ønsker seg tillitsfulle pasienter, men det ser ut til at systemet straffer noen av oss som nettopp var tillitsfulle.

[Anonym bruker]

Første svar var egentlig en fortsettelse av hovedlinnlegget. Begge var skrevet av meg, og de hører sammen som ett innlegg.

[Anonym bruker]

Tror det du tar opp her er veldig viktig. Hadde jeg blitt tatt på alvår under min første fødsel, der jeg i utganspunktet ikke hadde angst før jeg kom til klinikken, så hadde jeg kanskje ikke utviklet den ekstreme angsten jeg fikk under fødselen, og som gjorde at jeg ikke turde å bli gravid igjen de neste årene selv om jeg ønsket barn sterkt.

[Anonym bruker]

Takk for svaret. Godt å se at flere synes det samme som jeg. Jeg var begynt å lure på. "Er det ingen flere som mener det samme?", selv om det ikke egentlig var gått lang tid siden innlegget mitt.

 

Og masse lykke til med fremtidsplanene.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig, jeg fikk fødselsangst under fødselen. Men da står de bare å heier på deg.