Fankens underliv!!!!!!!

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Ja, da er det gått 8 uker etter fødsel, og jeg måtte på sykehuset i dag og få bekreftet at såret ikke har grodd ordentlig.

Ble klippet, og revnet til en grad 3c i tillegg. Det er dette forbaskede klippet som ikke er grodd ordentlig. Er ca 3-4 mm bredt og ca 1 cm dypt. Ikke rart det fortsatt er sårt og vondt å sitte..... Så må nok amme liggende en stund til ja... Og bruke de hersens joggebuksene! Er så lei joggebukser, så når jeg er frisk igjen kommer jeg ikke til å bruke joggebukser på flere år!!

Fikk beskjed om å ta smertestillende slik at det ikke er så sårt, og det kommer jeg til å gjøre ja.

 

Så den 30.6 bærer det avgårde igjen for å evt få gjort noe med det. Må sikkert sys på nytt sånn at sårkantene skal gå ordentlig sammen...

 

Ikke tale om at jeg føder vanlig en gang til nei. Da får lillegutt bli enebarn i såfall, for INGEN får meg til å gå gjennom dette evt en gang til. Det svangerskapet kommer til å bli et helvete isåfall, kommer uansett til å grue meg til fødselen om det blir keisersnitt også...

 

Ikke nok med at såret spriker, jeg klarer ikke holde på all luft og avføring heller.... Hersens kropp altså!

 

Ble litt av et syteinnlegg dette, men godt å få det ut også...

[Maia&Mathias <3]

Huff, dette hørtes ikke mye godt ut nei! Skjønner godt du ikke vil føde vanlig en gang til, det skjønner nok alle her!

 

Håper det blir bedre nå da, godt du kan ta smertestillende!

 

Lykke til!

[Gjest yrild]

Hadde det vært mitt syteinnlegg i tilsvarende situasjon hadde HELE INNLEGGET VÆRT MED STORE BOKSTAVER... fy så vondt det høres ut!! Bare syt i vei du :-)

 

Lykke, lykke til :-) Har en venninne som revnet voldsomt og selv om det tok sin tid ble hun helt bra igjen! (men hun sier som deg at hun vil ha KS neste gang...)

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Er heldigvis bedre enn det har vært, men er så kjedelig å ikke kunne reise noe sted fordi jeg er avhengig av å ha en sofa å ligge på når lillegutt skal ha mat.... Så blir lite kafêturer for å si det sånn... Blir så lenket fast hjemme, og det begynner å bli så slitsomt...

Er så kjedelig å måtte forlate barselgruppa mitt i treffet fordi vi må hjem osv...

 

Men hvis jeg nå må sy på nytt, så blir det forhåpentlig bra fortere selv om det sikkert vil være litt vondere igjen en periode... Værre enn det var rett etter fødsel kan det umulig bli...

[Lemonia]

Huff, jeg skjønner deg så veldig godt. Jeg ble også klippet (fordi gutten ble tatt med tang) og fikk en tredjegrads innvendig ruptur i tillegg. Snakk om uflaks. Ble sydd på operasjonssal etterpå. Hadde det som du beskriver etter fødselen, klarte ikke å holde på noe særlig. I tillegg gjorde det sykt vondt i arrene, ikke bare sårt, forferdelig vondt. Gikk på full dose paracet og ibux i 5-6 uker etter fødselen. Satt på pute i ukesvis, selv da jeg lå rett ut gjorde det vondt.

Husker at fysioterapeuten på barselavdelingen snakket så varmt om knipeøvelser og jeg tenkte "hvordan i alle dager kan jeg knipe muskler jeg ikke engang kan kjenne?". Jeg hadde virkelig null kontroll, og det tok i allefall en uke før jeg i det hele tatt kunne kjenne musklene mine. De første dagene på barsel var rett og slett et helvete verre enn fødselen, om enn ikke like smertefulle. Da jeg først klarte det gjorde jeg knipeøvelser til den store gullmedalje. Heldigvis grodde det bra. Jeg var på to ekstrakontroller på sykehuset etter fødselen pga rupturen og det var veldig godt å få oppfølging og mye lettere å snakke om hvordan det var og problemene når jeg hadde egne kontroller nettopp for dette.

 

Alt er heldigvis bra nå, 6 mnd etter fødselen, og jeg håper inderlig at det blir like bra for deg også når du bare får sydd det ordentlig sammen igjen. Det er på ingen måte moro å ha det slik, absolutt et område på kroppen hvor man ikke vil ha problemer.

 

Klem til deg.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg har heldigvis klart å knipe hele tiden, og jeg har også klart meg uten smertestillende i flere uker, så det er mye bedre på bare 8 uker. Så skal vel egentlig ikke klage....

 

Fordelene med dette (hvis man kan se det på den måten) er at jeg har ikke gjort en eneste ting i huset, lagd middag bare et par ganger, og har ikke gått langtur med hunden. (bare korte de dagene jeg har vært pigg). Mannen har gjort ALT i tillegg til å ha vært på jobb. Nå har han heldigvis ferie (lærer)

 

Han skal få en gave når alt dette er over!

 

Men uansett godt å høre fra andre som har opplevd det samme.

[AO3]

*trøsteklem* Jeg skjønner godt at du har behov for å få ut dette! Det høres helt grusomt ut!

 

Jeg har ei venninne som revnet herfra og til h*****... Hun var så dårlig at hun klarte ikke skifte bleie på barnet engang før barnet var en måned gammel!! Det tok seks måneder, men hun ble faktisk helt bra igjen - men hun sier (forståelig nok) at hun aldri vil føde vaginalt igjen. Et planlagt ks vil kun svært, svært sjelden føre til like mye problemer i ettertid som det du har hatt.

 

Håper det vil gå seg til etterhvert, og at du får den hjelpen du trenger!

[Gjest]

Hei kjære deg:) Jeg føler så godt med deg, og har vært "litt" igjennom som deg! Hadde en TØFF fødsel, setebaby, revnet og ble klippet masse for å få ut hodet. Et par dager etter fødsel gjorde det fortsatt sinnsykt vondt i underlivet og ved undersøkelse visste det seg at stingene i klippet var gått opp! Såret spriket over 1cm, og var 5 cm langt. Uansett, ble vurdert at det skulle sees an!??!! Men 2 dager senere gjorde det fortsatt så vondt, da ble det besluttet at jeg skulle syes på nytt! Altså 4 dager etter fødsel. Var veldig vurdering for og imot fordi det visstnok ikke er noe særlig "lurt" å sy et gammelt sår...?... Men altså jeg ble sydd igjen (6sting), tråd som ikke løste seg selv opp! Og helt jævlig. Følte meg sydd i madrassen i senga, kunne ikke røre meg uten den verste smerte! Uff, skal ikke syte her, men vi er flere om det er litt trøst..

 

Uansett, det jeg egentlig ville med dette innlegget er å virkelig anbefale å kjøpe en sittepute (hvis du ikke allerede har?). Jeg kunne heller ikke sitte, måtte ligge og amme - veldig tungvint ja. Er en sånn skumgummiring med hull i.. Og gjorde hverdagen mye lettere. Brukte den i mndsvis hjemme, tok den med i bilen og på besøk. Var jo bare nødt, ellers klarte jeg jo ikke sitte på et vettig vis..!!

 

Nå hyler lille dessverre, må stikke.

 

Vil bare si at det blir bedre! Hold ut!!!!

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Hei!

 

Er en god trøst at det er flere som har opplevd noe av det samme ja. Det hjelper å lese at de fleste blir bra igjen.

Men må innrømme at jeg kunne ønske jeg skulle få litt ut av sommeren... Skulle liksom kose meg med å få barn på denne årstiden. Som alle sa før fødsel; "så heldig du er som får barn nå på våren, med trilleturer og alt"... Jo takk, den tilbringes inne på sofaen...

 

Gynekologen som så på meg i går ville ikke gi meg noe svar på hva de skulle gjøre, for hun var usikker, og ville ha med seg en til.... Så lurer på hva som kommer til å skje... Men hun trodde ikke det ville gro av seg selv når det ikke var grodd på 8 uker... Så da skal jeg tilbake på føden der jeg fødte. Skal bli koselig å treffe pleierne igjen, de var bare så herlige. Håper bare de husker oss da, og kan se hvor masse lillegutt har vokst!

 

Men jeg fikk beskjed om å ikke bruke sittepute jeg, for det ville gi feil trykk på såret... Men hvor får man tak i sånn skumgummipute da????

Hadde sikkert hjulpet meg masse..

[Gjest]

Jeg kjøpte min sittepute hos Medi Nor AS, sånn type helsebutikk med støttebandasjer og slikt. Var HS som anbefalte den, hun hadde brukt den selv! (Kosta 499,- så litt dyr ja).

 

Vil virkelig anbefale den om du har tungt for å sitte. Selv om lege/gyn sier at du ikke skal bruke den, så kan du jo bruke den sånn litt innimellom så du får sitte og amme.

 

Jeg var nødt å komme meg opp i sittende stilling når det gjaldt amming for å få variasjon pga. tette melkeganger!

 

Var jo i utg.punkt ikke behagelig å sitte, så satt jo mer på ene rompeskinka eller lå/halvsatt enn å bruke puta, men den var som sagt veldig gjev å ha når jeg MÅTTE sitte, sånn som v middagsbordet eller i bilen, el v amming som nevnt..

 

Og vær glad for at du fikk baby på våren;) Hjelper på humøret når det er sommer og sol ute. Selv fikk jeg en mnd før jul, og det var en skikkelig tung årstid å få barn på med mørketid og alt. Hjalp ikke på humøret når jeg gikk rundt og slet med helsa (les underlivet)... Så jeg tenker at neste gang vil jeg prøve å planlegge et vårbarn:)

 

Bra du blir fulgt opp, det ordner seg tilslutt skal du se:) Dessuten er det så verdt det når jeg tenker på gutten min:D Selv om det var vondt når det sto på!!!

[Lemonia]

Huff, ja, jeg fikk jo barn helt i begynnelsen av desember. Det var på ingen måte greit å skulle drive med juleforberedelser mens man har så vondt. Både baking og julehandling krever at man holder seg på bena, og det presset man får nedover når man står/går gjorde alt bare verre. Det var stress rett og slett.

Satser på at det går mye lettere neste gang. Gynekologen humret litt og sa at gutten bokstavelig talt hadde banet vei for de neste. I motsetning til dere vil jeg, etter god samtale med gynekologen på Riksen hvor jeg fødte, føde vaginalt neste gang også. Hovedgrunnen til at jeg fikk den rupturen er fordi han måtte tas med tang fordi de mistenkte fosterasfyksi, og da haster det med å få ham ut. Det er jo noe som vanligvis ikke skjer heldigvis, så jeg regner med det samme ikke skjer igjen og vet de vil gjøre det som kan gjøres for at jeg ikke skal få samme ruptur igjen (og klipping er jo vanligvis heller ikke nødvendig annet enn ved bruk av tang, siden den tar ekstra plass i tillegg til hodet). Det er i allefall sånn jeg føler det nå, jeg skal garantert ta det opp igjen ved neste svangerskap. Jeg har alle svangerskapskontroller på sykehuset jeg skal føde på, så jeg får treffe igjen legen som tok i mot gutten vår og får ta det opp igjen da. Det er jo mulig det føles annerledes når neste fødsel er litt nærmere forestående.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Det er tøft gjort å ville satse på vaginalt en gang til! Stor beundring sendes deg Lemonia!

 

Jeg vet ikke om jeg tør satse på et svangerskap til hvis jeg ikke får garanti for et keisersnitt... Så får jeg heller ombestemme meg underveis hvis jeg vil føde vaginalt... Men mulig jeg forandrer mening om noen år...

 

Joda, kan vel være glad for at det er vår og sommer, humøret er da iallefall bedre.

 

Men jeg har heller ikke hatt en eneste samtale på sykehuset eller med jordmor etter fødselen.... Ikke noe annet enn da jeg snakket med legen om hva de hadde gjort den dagen jeg skulle reise hjem... Så jeg føler vel også at jeg ikke har fått snakket med noen om opplevelsen av fødselen og det jeg har vært igjennom nå etterpå. Var legen på 6 ukerskontrollen som skjønte hvor traumatisk dette har vært, så jeg blir fulgt opp der. Men de var jo ikke med under fødselen...

 

Jaja.... Nå krever lillegutt mamman sin, og heldigvis kan jeg si at det kom noe godt ut av alle disse smertene selv om jeg skulle ønske jeg klarte å fylle alle ønskene hans..

 

God lørdagskveld!

 

 

 

[Lemonia]

At du ikke har fått oppfølging etter fødselen synes jeg er dårlig av sykehuset. Jeg fødte i allefall på Rikshospitalet. Der er det standard med minst en ekstra oppfølging 3 mnd etter fødsel (i tillegg til den vanlige 6 ukerskontrollen) etter en slik ruptur. Jeg fikk i tillegg tilbud om å ha 6 ukerskontrollen på sykehuset i stedet for hos fastlegen, noe jeg takket ja til. Siden gutten ble tatt med tang var det en gynekolog som tok i mot ham, det var også hun som sydde meg på operasjonssalen etterpå og hun som hadde både 6 ukerskontrollen og 3 mndskontrollen. Jeg syntes det var veldig betryggende, for hun visste da alt om hva som hadde skjedd og blitt gjort både under og etter fødselen, noe fastlegen naturlig nok ikke ville gjort.

På 6 ukerskontrollen sjekket hun hvordan det hadde grodd og spurte litt om hvilke problemer jeg hadde og sa at hvis det ikke var bra etter 3 mndskontrollen ville jeg få henvisning videre til fysioterapeut og vi kunne snakke om hva som skjedde videre. Vi snakket også en del om fødselen, hva som hadde skjedd, hva jeg tenkte om det osv. På 3 mndskontrollen snakket vi litt om det samme som forrige kontroll, men nå gikk vi også mer konkret inn på en neste fødsel og mulighetene der. Det er i allefall standard på Riksen at man får velge keisersnitt på bakgrunn av en slik ruptur, så jeg vet at valget er helt opp til meg selv. Imidlertid føler jeg jo at sjansen for at det samme skal skje igjen er liten og vet de vil gjøre det de kan for å forhindre det, og føler meg trygg på kompetansen deres i forhold til dette. Jeg har ikke bestemt meg 100%, men jeg føler i allefall at jeg har fått god informasjon og oppfølging og det har jo helt klart hjulpet meg i forhold til hva jeg vil velge neste gang. De har virkelig vært flinke.

[vimsesvimsen]

Godt å høre at vi er flere som har vært i samme situasjon! Gutten min ble tatt med vakum og jeg fikk en rift, grad 3a. Jeg hadde ikke mye smerter i underlivet etter fødsel, tror jeg hadde en kirurg som var veldig flink å sy! Merket nesten ikke noe til stingene etter fødselen egentlig. Sånn sett var jeg heldig! Men jeg merker at jeg sliter mer psykisk med dette nå etterhvert! Snart 9 mnd siden fødselen nå. Jeg tenker på fødselen hver eneste dag og vil helst ikke bidra i diskusjoner som har med fødsler å gjøre. Jeg tror jeg tenker mer og mer på dette ettersom tiden går og jeg innser at det blir aktuelt med flere barn.... Har fått god oppfølging fra sykehus; samtale med jordmor på føden før vi dro hjem, seks ukers kontroll og seksmåneders kontroll med den kirurgen som tok i mot gutten min og som sydde med. Vet jo at jeg kan velge ks neste gang, men er litt redd for det også. Har mest lyst til å føde vaginalt igjen, men har vel ingen garantier for at det ikke kan skje igjen? Kan det rives opp igjen, evt bli enda værre? Flere som synes de plages med tanker om fødselen?

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Jeg skulle jo på 3 mnd kontroll (sikkert på føden-sto operatør i fødselspapirene) og så skal jeg til Ylva Salin etter 6 mnd (hun er endetarmsekspert ifht sånne typer fødselsskader), så jeg ville nok fått oppfølging. Og det får jeg jo i og for seg nå også, siden jeg skal inn igjen den 30.6. Men jeg savner SAMTALE med de som var der sammen med meg unde fødselen. Min jordmor jobbet dessverre bare helg på føden, og lillegutt er født en lørdag.. Men hun kunne jo snakket med meg på søndagen feks...

 

Nå har jeg bestemt meg for å ikke se noe mer på såret med speil i det hele tatt før jeg skal på sykehuset igjen. Blir bare så deppa av å se at det spriker... Så nå skal jeg heller nyte finværet og lillegutt. Så tenker jeg kanskje ikke like mye på det heller... Annet enn når det er litt sårt selvfølgelig...

 

I dag har jeg sittet en del faktisk, for lillegutt har hatt farmor med kjæreste og stedatter på besøk.

[AO3]

Det er ikke for sent å få samtale med jordmor/lege som var med på fødselen! Jeg var på en slik samtale nå, jeg - knerten er åtte måneder gammel!

 

Du kan selv ringe til føden, eller så kan fastlegen eller jordmor på helsestasjonen henvise deg. Jeg syntes det var veldig fint med den samtalen - jeg fikk avklart endel ting, grått ut (mye), og følte meg mye bedre etterpå.

[Lemonia]

Ja, jeg synes absolutt du skal ringe føden og be om en samtale. Det er aldri for sent. Jeg kunne fint snakket masse om fødselen og tanker rundt den enda det er 6 mnd siden OG jeg har hatt samtale. Man sitter igjen med mange tanker og følelser når man har opplevd en fødsel og barseltid litt utenom det vanlige.

[ღ Juksemaker pipelort +spire ღ]

Ja, må nok ta kontakt med de. Nå skal jeg først se hvem jeg møter på sykehuset neste uke. Men jeg ringte forresten jordmora uka før 17.mai, og vi har vel snakket om at jeg skal komme på samtale hos henne på helsestasjonen her en gang. Men spørs om vi får tatt det nå da. Må sikkert vente til høsten.

 

Jeg fødte på Elverum, men jordmora som tok imot jobber på helsestasjonen på Hamar, og jeg tilhører Stange... Så har egentlig ikke tilknytning til den helsestasjonen heller.... Jaja, det ordner seg nok.

Er heldigvis mye bedre enn det var, så regner med at alt er bra innen 6 mnd etter fødsel!

 

Må jo bare tenke positivt!