PTSD

[AO3]

Jeg leste akkurat linkene på forsiden av DiB nå. Det er jo PTSD det er. Det er akkurat slik.

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/mors_kropp_og_helse/naar_foedselsopplevelsen_blir_traumatisk/posttraumatisk_stresslidelse_ptsd

 

 

Jeg skal til fastlegen neste uke - jeg får vel skrive ut den siden og si at akkurat slik er det jeg har det.

 

 

Gynekologen på sykehuset ville henvise meg til psykolog, men jeg ville vente litt og se. Hun skulle sende epikrise til fastlegen min, så jeg burde vel involvere ham uansett.

[barbalib har to fine gutter]

Jeg føler virkelig med deg. Så bra at du har fått noe konkret å forholde deg til. Det må jo gjøre samtalene litt enklere å komme gjennom.

 

Jeg kjenner igjen et par av punktene, og det er virkelig uutholdelig å kverne på disse tankene i lengden. Håper det ordner seg for deg, lykke til!

[barbalib har to fine gutter]

Hvis jeg hadde vært deg, hadde jeg takket ja til den psykologen. Om det føles som en bøyg, kan det jo vanskelig bli noe annet enn godt etterpå, når du ferdig med det

[AO3]

Ja, det spørs om jeg bør gjøre det... Men det sitter fryktelig langt inne. Jeg må tenke på dette i noen uker, og dessuten venter jeg på et prøvesvar som kan ha ganske stor betydning for hele situasjonen. Jeg må få ting litt på plass inne i hodet mitt først. Ok, jeg vet at det er akkurat det en psykolog skal hjelpe deg med , men jeg må ha endel fakta på plass først...

[mamma_Christine]

Kommer ikke inn på linken. får bare at den er flyttet.. hva er ptsd?

[barbalib har to fine gutter]

OK, jeg forstår at du vil ha alle opplysninger først. Jeg hadde en opprydding i følelsene rundt påske, og nettopp det å få en oversikt over realitetene var en god begynnelse. For meg høres det ut som du er inne i en god prosess iallefall.

[Sunnybeach4gull :)]

Heia!

 

Du virke som ei tøff å oppreist dama!! Kjempe bra at du får hjelp hos både lege og forhåpentligvs psykolog, det å kunne prate om traumatiske ting har veldig mye å si for kordan livet ska bli videre.

 

Æ ville bare si go bedring til dæ!! Å æ håpe me hele mæ at du snart får d bedre :-) goooklem

[AO3]

Rart - den fungerte før i dag? Nå får jeg også bare opp at den er flyttet.

 

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/mors_kropp_og_helse/naar_foedselsopplevelsen_blir_traumatisk

 

Kommer du inn via denne, da? Det betyr posttraumatisk stresslidelse. Da jeg leste den linken var det som om alt falt på plass. Jeg hadde trodd jeg kanskje hadde en mild fødselsdepresjon, men dette stemmer mye bedre...

[AO3]

Takk sunnybeach, du er alltid så god og snill.

[barbalib har to fine gutter]

Det har sneket seg inn et mellomrom i foedselsopplevelsen.

[Gjest]

Takk meg80 for denne linken.

 

Nå falt alt på plass for meg også. Og nå har jeg bestemt meg for at når jeg kommer "hjem" igjen, skal jeg ta kontakt med sykehuset og få jornalen min, bestille time hos legen som fulgte meg under svangerskapet - og få ting litt mer på plass.

Trodde dette skulle falle på plass av seg selv etterhvert. Det har gått over 6 mnd, og det faller ikke plass av seg selv. Jeg må bare innse det.

 

[mamma_Christine]

hva er ptsd? jeg kommer ikke inn på linken...

[Gjest]

Post traumatisk stress lidelse... etter fødsel i dette tilfellet.

 

Hvis du går på hovedsiden og scroller ganske langt nedover finner du artiklene...

[AO3]

Gla'jenta: Jeg føler det akkurat på samme måte. Kanskje er første steg på veien å innse at dette ikke vil ordne seg av seg selv? For meg var det i alle fall veldig fint og nyttig å få en time på sykehuset - jeg var der tidligere i denne uka. Jeg gråt i over en time hos gynekologen - jordmora som var til stede under fødselen var der også. Jeg føler meg 20kg lettere etter den samtalen. Ting er på ingen måte bra enda, men jeg har det mye bedre. Jeg vil virkelig anbefale deg å gjøre det samme. *klem*

[WildPrincess]

Syntes absolutt du burde prøve ut en psykolog... men om du kommer så langt til at du vil gi det et forsøk så husk at det er viktig at du også finner en psykolog du klarer å prate med. Du må kunne stole på vedkommende og ha en viss kjem og det er ikke sikkert at du møter med den første du treffer. Ikke gi opp om den første du møter ikke gir deg den tryggheten, prøv å vær sterk og be om å få en annen behandler. Vet så alt for godt at akuratt det ikke er enkelt. Men om du finner rett behandler for deg så vil det være gull verdt. Lykke til.

[AO3]

I går ringte faktisk gynekologen og sa at bekkenet mitt sannsynligvis er for smalt for vaginal fødsel - to gynekologer hadde sett på målene... De skulle få sendt over røntgenbildene og se på dem selv, for det var et par uklare punkter, men jeg får vite det sikkert i neste uke.

 

Gynekologen var så søt - hun var redd for at jeg trodde hun hadde glemt meg, men det var jo bare fire-fem dager siden jeg var på sykehuset, jeg hadde absolutt ikke forventet at hun skulle ringe tilbake så raskt, dette er jo ikke noen hastesak...