hva er galt med meg?

[lenes]

Jeg har nå hatt tre spontanaborter siden september. Alle gangene har jeg begynt å blø i ca. 6 uke. Første gangen mener jeg det var tvillinger, for jeg sluttet aldri å blø, og det viste seg at det antagelig var en graviditet utenfor livmoren i tillegg til den første "slimklumpen" som falt ut (septemer/oktober). Ble deretter gravid igjen i desember, som jeg mistet i januar.

 

Fikk da råd fra legen om å la vente til jeg hadde hatt to mens.perioder før vi prøvde igjen. Etter mye venting, så fikk vi endelig prøvd igjen, og fikk en positiv test for en uke siden, og begynte å blø tre dager etterpå

 

Så nå er det tre ganger på samme tidspunkt. Og den eneste "trøsten" jeg får fra legen er det at jeg skal være glad at jeg har en frisk gutt fra før (han er snart 3.5 år)

 

Det blir sikkert satt i gang en utredning, men med tregheten i helsetjenesten i dette landet, så har jeg en mistanke om at dette tar lang tid, og sjansen for at de finner ut av noe er jo veldig liten.

 

Jeg har hørt at det er mulig å danne antistoffer mot et kjønn? Er det noen som vet noe om dette, eller vet hvor jeg kan finne informasjon om dette? Eller er det noen som vet noe om hva det kan komme av?

(Det ble tatt blodprøve av både meg og faren ved forrige graviditet/fødsel, og jeg fikk ikke noe beskjed om at det var noe å tenke på ved senere graviditeter)

 

Blir så frustrert av å ikke vite hva som skjer, føler jo at det ikke er noe vits i å engang prøve på nytt. Begynner jo sikkert å blø igjen i uke 6-7!?

 

 

[gravid.på.ny]

ja, dette må være frustrerende! Man blir så oppgitt, og ønsker selvfølgelig å få svar på hva årsaken kan være, selv om de ikke alltid finner det ut..

Har du sa nå, eller er det usikkert ennå.? Ihvertfall fryktelig slitsomt!!

Du skal jo bli utredet etter den 3.aborten.

 

For min del har jeg en sønn på snart 8 år. hadde 5 sa ( tre av dem er registrert hos lege/gyn). siste abort var i 2006. hadde da to spirer inni der, og de vokste ikke slik de skulle i forhold til lengde på svangerskap. aborterte i uke 8/9. Veldig masse blod osv.. fikk bra oppfølging mens den episoden/perioden pågikk. UL hver uke. Etter aborten ble det tatt bl. prøver, men ingenting galt funnet. De sa også at jeg skulle starte med medisiner ved neste graviditet.

har gått på skole i to år nå, så da har vi ikke prøvd, men oppdaget ved en ren tilfeldighet at jeg er gravid igjen. (begynte å blø mellom to mens, tok en test som var positiv). Gynekologen jeg har nå er en helt annen type enn han jeg hadde sist. Hun er så rask, ingen forståelse for det psykiske oppi det hele. blør fortsatt selv om hcg stiger. må visst bare vente og se. ny UL til mandag..

 

Skjønner at du er frustrert, men uansett er det verdt å prøve tror jeg..Uansett bør du jo få kommet til tidlig UL, har du først gjort det bruker man å bli fulgt opp..

(Ble visst litt langt) Lykke til!!

[prøver-igjen]

Hei!

 

Jeg har en jente på 5 år som jeg hadde et ukomplisert svangerskap med. Ble gravid 3 mnd etter at jeg sluttet på pillen, og det var det:)

 

I 2 år har vi nå prøvd å få nr. 2, men det har resultert i 3 SA og 1MA og akkurat nå er jeg gravid i uke 9. Jeg har også mistet ca uke 6 alle ganger. (Og et par ganger uten om dette fikk jeg veeeeldig svake tester og mens 3 dager for seint). Jeg fikk høre om blodfortynnende (mange her inne som det funker med), men fikk ikke det av gynekologen min. Hun ville "bare" ta blodprøver, og hvis de viste at jeg hadde behov for blodfortynnende, skulle jeg få det!.

 

Utolmodig som jeg var, ingen vits i å prøve å bli gravid uten blodfortynnede, fikk jeg vite om en lege i Bergen som skrev ut blodfortynnede uten utredning her inne. Gikk til han, fikk Albyl-E på dagen (skulle ha eggeløsning 3 dager etter), og visp var jeg gravid. Noen uker senere da jeg var 5 uker, fikk jeg svar på blodprøvene at jeg hadde et syndrom som lager blodpropper i morkaken, som fører til aborter. Da fikk jeg også blodfortynnende sprøyter.

 

Stå på! Prøv blodfortynnende! Ta nye blodprøver for å sjekke om du kan ha en slik "sykdom"!!! Gå til privat gynekolog om du har råd, for det går mye raskere!!!

 

[lenes]

Jeg har liksom ikke så mye annet valg enn å vente på den offentlige helsetjenesten, da nærmeste private klinikk er 12 mil unna, og det blir litt langt å dra.

 

Så jeg får nok bare krysse fingrene for at jeg får innkalling til utredning kjapt. Hører jeg ikke noe innen en liten stund, så får jeg "bestille" en blodprøve som kan vise om jeg har den "sykdommen" som lager blodpropper.

 

Det positive er jo at det virker som at spontanabortene går kjappere og kjappere. Er nå på tredje dagen med blødning, og det virker som at jeg er ferdig å blø i løpet av et par dager. Den første gangen blødde jeg i nesten en måned (men den var jo litt spesiell da, i og med at det var graviditet utenfor livmoren i tillegg...)

 

Men hvilken oppfølging kan jeg forvente meg ved neste graviditet etter habituell abort? Har man ikke krav på tettere oppfølging da?

(Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har peiling på noen ting rundt dette temaet som jeg nå plutselig sitter oppi, hadde ikke forventet at det skulle blir sånn, etter at alt gikk så greit med førstemann.

[L prøver igjen har blitt mamma]

Hei Jeg deler dessverre noe av din erfaring. Jeg har hatt tre svangerskap på 2,5 år (ikke så tette som dine), men det har alltid skjedd ett eller annet i 6-7 uke. Har vært igjennom utredning, hvor de ikke fant noe galt med hverken meg eller samboeren min. Og ja: utredning tar tid! Det som sykehusene bruker lengst tid på, er kromosom- og dna-prøvene. Mas om å få ta de prøvene i forkant for timen til utredning! Da kan du kanskje spare deg for litt ventetid:) Hos meg tok det 5 mnd før jeg fikk svar!!!! Men: tilstanden din har allerede en "diagnose", og med denne diagnosen følger det også visse rettigheter:) Du har riktignok ikke krav på medisiner dersom legene ikke finner noen grunn til å medisinere deg, men det virker som de fleste leger er villige til å gi enten blodfortynnende og/eller hormontilskudd. Dessuten har du krav på å bli tett fulgt opp når du skulle bli gravid igjen, som oftest betyr hyppige hcg-prøver og ultralyd. Dette er riktignok ingen medisinsk behandling i den forstand, men en slags forlengelse av begrepet svangerskapsomsorg. Har inntrykk av at de fleste leger tar oss habituelle abortere på alvor, og har du en lege som ikke gjør det - bytt lege! Det er utrolig hvor betryggende det er å ha en lege som er der for deg når du trenger han/hun som mest. Jeg er nå 10,5 uker på vei, går på albyl-e (blodfortynnende) og crinone (progresteron-tilskudd) - selv om det ikke var noe "galt med meg - og har en lege jeg kan kontakte når som helst. Jeg får også ultralyd ca annenhver uke. Og jeg føler jeg har blitt møtt med forståelse og omsorg fra helsevesenet:) Det betyr så utrolig mye:)

 

Håper at du snart kommer i gang med utreningen din, og at du slipper å vente for lenge:) Lykke til:) Klem

[lenes]

Takk for gode ord. Det hjelper virkelig å høre fra andre i samme situasjon.

 

Jeg vurderer sterkt om jeg skal ta kontakt med legen min igjen for å høre om de kan ta en blodprøve med en gang som kan vise om jeg trenger blodtynnende eller ikke. Eller er det like greit å bare spørre om jeg kan få det?

 

Av de fem "mulighetene" jeg har hatt til å bli gravid i mitt liv, så har jeg blitt det 4 ganger, så man kan ikke si at jeg har befruktningsproblemer.

 

Det eneste jeg er bekymret for er at jeg ikke får hjelp før jeg har mistet enda flere ganger, og det vet jeg ikke om jeg takler. Syken begynner å få nok, hvis dere skjønner.