Varierende symptomer gjør meg tidvis hysterisk, noen andre?

[dukkelise]

Hadde vanvittig ømme pupper i starten, dette har avtatt og nå svinger dette mye i ømhetsgrad fra dag til dag...(5+1)jeg som har erklært meg selv gal mht tidlig graviditet klarer jo knapt fokusere på annet hele dagen... Tappen har jeg også kjent på (selv om jeg lovet meg selv og ikke gjøre akkurat det pga unødig engstelse), og den sitter selvsagt akkurat slik den ikke skal gjøre (har jeg forstått av å lese til øyet blir stort og vått om akkurat dette temaet),- lav og litt åpen......GRRRRRR!! Jeg vil, jeg vil, jeg vil at dette skal gå bra,- håper jeg klarer å finne styrk til å roe meg selv ned...når alt er hemmelig er det ingen andre å støtte seg til foruten den stakkars mannen som hører på meg hele dagen... Uff, jeg liker ikke denne usikre og hypokonderaktige personen jeg har blitt mht graviditet,- måtte denne spiren motbevise meg!!

 

Langtlangtlangt der inne et sted spirer håpet og troen på at dette er anderledes, gleder meg MASSE til å la dette håpet overta hele sinnet mitt med tid og stunder.

 

Hvordan takler dere dette med symptomsvingninger, og er det forresten vanlig?

 

Ha en fin kveld alle sammen, tenk denne gangen skal det gå bra:)!

 

 

 

[Lillevenn33]

Jeg har vært sånn jeg også. Er mye mindre kvalm denne gangen enn da jeg fikk sønnen min, og var ikke kvalm da jeg fikk en MA. Så mangel på kvalme stresser meg veldig! Men, jeg har nå skjønt (er nesten 10 uker på vei) at dette svangerskapet er annerledes, og at symptomene kommer og går. Noen dager er jeg kvalm, noen dager ikke i det hele tatt. Da har jeg er forferdelig dag! Livmortappen føles litt åpen og lav av og til, men har sluttet å stresse rundt det også. Jeg har ennå ikke sett noen tegn til en SA/MA denne gangen, har sett et bankende hjerte på UL i uke 7, og begynner å få litt håp. Men, det har tatt mange uker før jeg har gitt meg selv lov å håpe litt. Jeg er ikke helt der enda at jeg kan tenke at jeg får en baby, men jeg har sluttet å være redd for blod i trusa hver gang jeg går på do i hvertfall. Tror det er lurt å kanskje ta en tidlig UL, ellers må du kanskje akseptere at de neste ukene ikke kommer til å være lette. Du kommer til å være stressa, tro at det går galt mange ganger, og forhåpentligvis kommer du gjennom de ukene med sinnet i behold og fortsatt med baby i magen. Slik som du har det har de fleste her det (tror jeg), og bare tiden (laaaaange uker) vil vise hva som skjer. Stor klem til deg og lykke lykke til!!