Klarer seg ikke alene....

[Manken79]

Hei! Jeg har nettopp begynt min 3 mnd lange pappaperm og mamma skal jobbe for sommeren.. Ganske umiddelbart har det dukket opp et problem. Vår baby er snart åtte mnd.. Det har seg slik at hun blir fly forbanna hvis jeg ikke er sammen med henne. Jeg kan ikke engang gå på do uten at hun skriker sin verste gråt.. Hun skriker til hun blir blå i trynet og hikster og står på.. Først kom jeg løpende med en gang dette skjedde, men lurer på om det er så lurt. Hun ler og smiler og koser seg når vi er sammen, men så snart jeg går ut av rommet krabber hun etter og skriker alt hun makter. Nå skjønner jeg at en baby skal ha mye oppmerksomhet, men jeg må jo gjøre noen andre ting. Skal jeg virkelig la denne bli med inn på do?? Det er så slitsomt, hun klarer jo ikke seg i eget selskap mer enn 30 sekunder av gangen. Jeg har prøvd å fortelle henne " ta det med ro, pappa er snart ferdig på do og kommer ut", men hun skriker bare enda mer... Alle tips taes i mot med stor takk? HIlsen pappaen til en meget krevende og bestemt liten frøken..

[blomstre]

Hei

 

Nå når det har skjedd en endring i hverdagen til frøkna så er det ganske natulig at hun får en reaksjon på dette. Hennes vanlige holdepunkt (mamman) er plutselig borte, så nå er hun redd for at du også skal forsvinne. Da er det viktig at du er der for henne og gjør henne trygg igjen. Når hun stoler på deg så vil dette gi seg.

 

For å ta ditt eksempel med å bare gå på do.... La henne bli med nå i starten. Si så i fra at du bare skal på badet, la henne se at du går dit og la gjerne døra stå på gløtt slik at hun kan komme inn hvis hun vil. Etterhvert blir det ikke så interresant å følge etter når hun er opptatt med sitt og vet at du kommer tilbake.

 

Ellers var det kjekt å se en pappa her inne :-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Ja, enig, så gøy med en pappa her inne også=) Rart det ikke er flere egentlig!

 

Kan det ikke bare være litt vanlig separasjonsangst inne i bildet her da? Jenta mi er nemlig også 8 mnd, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver...Full hylings og såre MAMAA-rop fra stua ved do-besøk eller andre gjøremål (feks snu ryggen til for å varme noe i mikroen). Og her har det ikke vært noen endring i omsorgsperson heller; jeg har vært hjemme m henne helt siden fødselen. De sier jo at sep.angsten ofte slår til mellom 8-12 mnd alder.

 

Men uansett om det er det ene eller andre, så synes jeg at blomstres løsning hørtes lur ut! Her har dette imidlertid pågått en stund allerede, så jenta mi forstår hva det betyr når jeg sier "Mamma kommer, bare vent litt"- da stopper hun (som regel) å gråte, og jeg får gjort mitt uten fullstendig hylekonsert fra gulvet;)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Høres ut som seperasjonsangsten er slått inn. Du må gjøre som de over her sa, gi henne all oppmerksomhet hun krever for å bli trygg. Tulla mi er nettopp begynt å gråte når jeg går ut av rommet, men verre er det om pappan gjør det. Helst skal hun ha pappa der til enhver tid.

 

Det er nok bare slik de er rundt 8 mnds alderen. Men nyt det nå, når de blir tenåring kan de nok ikke få kommet seg langt nok unna oss, hehe..