keisersnitt

[ღoʇ ןıʇ ɹoɯ ʇɹɐus ღ]

Ja, enda et innlegg om det da.

 

Jeg vurderer sterkt å be om KS. Er ganske sikker på at jeg kommer til å få det da jeg har mine grunner. Blandt annet sterk angst i dette svangerskapet, får lammelser i hele kroppen av å være i nærheten av føden og tanken på fødsel.Var på føden forige helg bare for å sjekke fosterlyden osv, alt jeg skulle var å slappe av med de båndene rundt magen i 20 min. jeg lå der og hyperventilerte og svettet med lammelser, bare av å ligge der. Jeg har en vaginal fødsel bak meg, det er seks år siden, og jeg skulle ikke ha flere barn pga at jeg ble så skremt av opplevelsen, derfor er det lenge siden sist. men ble nå uventa gravid, og gleder meg til å bli mamma, baby er velkommen, men tenker støtt på fødsel.

 

Men, jeg føler meg fanget, for er jo bare negativitet ang KS også, og tanken på det begynner jo også å gi meg panikk!. Skulle tro det er veldig farlig, at man har vondt i ukesvis, og at alt er bare elendighet for både meg og barnet mitt. Jeg skjønner at KS ikke er den beste løsning, men jeg tror det er det for meg, for å risikere panikkangst og dype depresjoner etterpå er noe jeg ikke tror er så vinnende for meg og baby eller.

 

Er det noen her som har litt å fortelle meg om inngrepet? Ang bedøvelse? Hvor lang tid det tar? Hvor lenge gjør det vondt egentlig?

Var baby frisk og fin etterpå? Tar det lang tid før man kan amme osv...Får man like god kontakt med babyen sin etterpå? Får far være med under KS?

 

Håper noen kan svare meg, gjerne seriøse svar, de som dømmer kan holde seg unna, spør ikke om meninger om KS fra "tøffe" kvinner. jeg spør om fakta for de som har gjort det og opplevd det.

 

 

 

[Dobbelt prinsessemamma]

Jeg tok keisersnitt sist gang, og skal ha det igjen neste fredag. Pga seteleie og smalt bekken for min del.

 

Nå fant de ut at det var sete og smalt bekken i slutten av uke 38, så ble litt stress og angst etc. for keisersnitt for meg... Og dagen jeg egentlig skulle opereres ble utsatt til dagen etter i tillegg, så hadde ingen god start.

 

Men selve operasjonsdagen og alt rundt det var egentlig ryddig og var fornøyd.

Kom inn fastende på morgenen, og ble tatt inn og fosterlyd og leie etc. ble målt. Ble barbert i underlivet. Så satt de inn kateter og veneflon, og jeg ble sendt inn på operasjonssalen.

De satte så inn spinalbedøvelse, og jeg ble lagt ned på operasjonsbordet. De satte opp skjerm slik at jeg og mannen min kunne få med oss ting uten å se noe av selve operasjonen. Så sjekket de at bedøvelsen virket som den skulle, og startet ingrepet. Tror det tok 30 sek fra de begynte å skjære til jenta var ute. Hun gråt fort, og de kom bort til oss med henne så vi fikk hilse på. Så gikk jordmor og mannen min ut og stelte jenta, mens jeg ble sydd igjen. Tok ca 30 min.

Jeg ble så lagt på overvåkning, der jeg kunne slappe av og sove til jeg var klar for at de kunne komme inn til meg. Jeg var i god form, og trengte ikke sove eller hvile, så de kom ganske fort...

 

Var selvsagt litt vondt når bedøvelsen gikk ut, men fikk smertestillende. Jeg var ikke oppe og gikk før neste dag, men vet en del går allerede etter noen timer.

Ellers tar det jo lenger tid å komme seg etter en operasjon, men bortsett fra at det første ukene var vondt å hoste, nyse og flire, snu seg i senga, og selvsagt løfte ting, så var ting egentlig ganske greit. Skal ikke løfte noe tyngre enn babyen de første 2 mnd.

 

Verken jeg eller vesla fikk noen form for komplikasjoner etterpå iallefall. Gruer meg selvsagt litt denne gangen siden jeg også, men er ganske rolig egentlig. Siden alt gikk så bra sist :-)

 

Ble et langt innlegg, men håper du fikk svar på det du lurte på :-)

[barney]

Jeg hadde et planlagt KS med mitt første barn og har bare positivt å si om det.

Som hun skriver over her, så tar ingrepet ca 30 minutter fra begynnelsen til slutt. Spinalbedøvelsen var ikke vond å sette, man bare skvetter litt når de stikker deg i ryggen.

Jeg var oppe og gikk dagen etter, jeg syns ikke det var vondt (spiste godt med smertestillende), men føltes heller som om jeg hadde tatt veldig mange sits ups og var super støl, fikk ingen komplikasjoner i ettertid.

Alt i alt så syns jeg at å ta KS var en flott måte å føde på og syns ikke at jeg var i noe verre eller bedre form i forhold til når jeg fødte mitt andre barn vaginalt (som forøvrig var en veldig enkel og grei fødsel).

 

Lykke til!

[Juni1180]

Jeg synes ikke du skal grue deg ang keisersnitt.

Jeg skulle føde "naturlig" sist fødsel men lillegutt ville ikke ut så det ble hastesnitt. Selve keisersnittopplevelsen var for min del ikke noe grei.. men dette og min opplevelse kommer ikke til å hende deg uansett da ditt er planlagt;)

 

Tiden etter snittet synes jeg gikk kjempegreit. Jeg kom meg veldig fort og hadde ingen plager i ettertid. Ammingen kom i gang med en gang og morsfølelsen blir ikke noe annerledes. Velger du lokalbedøvelse får du jo se babyen med en gang h*n er ute, og jeg ser ikke noe grunn til at følelsen rundt dette å bli mor skulle bli noe forskjellig fra å føde "naturlig".

 

Du vil få smertestillende om du har vondt i operasjonssåret. Jeg hadde veldig lite plager. Det som er veldig positivt er jo at du slipper renselsen:) Jeg blødde svært lite nedentil etterpå

 

Selvfølgelig er det sikkert "best" å føde på den naturlige måten. Det er jo det kroppen er til for, men jeg ser ingen grunn til bekymring om du velger KS isteden:)

[Gjest]

Jeg skal ha keisersnitt denne gangen, fikk det innvilget og fikk dato i dag:-) Grunnen min er tidligere fødsel som endte i akutt ks, og angst for å bli så dårlig ivaretatt som jeg ble sist. Selv om mitt snitt var akutt sist og jeg ikke husker så mye så var det en ok opplevelse. Jeg fikk spinalbedøvelse, denne var ikke vond. Selve inngrepet tok ikke lange tiden og gutten min tisset og gråt før de omtrent fikk han ut av magen. Stor og frisk og fin:-) Jeg fikk han ikke opp til meg siden det var akutt men fikk se han såvidt før de tok han ut til pappaen. Ble trillet opp på oppvåkningen og fikk hvilt litt før pappaen og gullet mitt kom opp. Ikke lenge etter var nede på dobbeltrom på barsel. Jeg var oppe og gikk utpå ettermiddagen samme dag (han kom på morgenen) og hadde ikke mye smerter egentlig. Det eneste var at det så klart var vondt å bevege seg de første dagene og var vanskelig å komme seg opp av senga snu seg osv. Men etter to tre døgn var formen veldig bra. Etter 6 dager var vi på første trilletur:-)

 

Fikk masse info om planlagt snitt i dag, kan jo gjenfortelle litt:-)

Pappaen får være med inn og jeg får babyen opp til meg med engang:-) Det er jo en viss infeksjonsfare men legen sa at den var på 5 % ved planlagt snitt, og mye av denne andelen var urinveisinfeksjon etter kateteret og det er jo lett og behandle. Faren for at babyen får luftveisproblemer var ikke større enn ved vaginal fødsel så lenge snittet tas i uke 39. Det eneste er en svak økning av risiko for at babyen utvikler astma, men dette er og bare noen få prosent større sjanse, så det er vanvittig mye skremselspropaganda ute å går når det kommer til ks. Selvsagt er det ikke noen lett utvei i det hele tatt ogjeg har brukt hele svangerskapet til å tenke på dette. Men for meg og mitt barn er ks det beste iallefall slik jeg ser det nå. Kan jo hende jeg ombestemmer meg når det nærmer seg men nå kan jeg iallefall nyte reaten av svangerskapet uten å grue meg.

 

Det var ikke vanskelig å få innvilget ks, jeg fikk selv velge. Jeg skal ha ks i Kristiansand.

 

Jeg syntes du skal velge det som passer deg, og ikke føle deg tvunget til å føde vaginalt. Det er din kropp og du som skal ha en så god opplevelse som mulig. Ks er ikke noe nederlag. Noen av oss har vonde opplevelser og ønsker ikke å utsette oss for dette igjen, og det betyr ikke at du er svak eller pinglete av den grunn.

 

Jeg har det slik med sykehuset nå at jeg kan ombestemme meg når jeg vil, og går jeg i fødsel før ks får jeg selv velge om jeg vil prøve å føde, eller jeg la være å ta ks og føde vanlig om jeg ønsker det når det nærmer seg.

 

Jeg vil ønske deg masse lykke til. Ikke bli skremt av alle risikoer ved ks, sjansen for totalruptur ved vaginal fødsel er f eks like stor som sjansen for infeksjon i såret. Så man kan være heldig og uheldig samme hva man velger.

 

Hilsen

 

[bobby - nr 2 i juli]

Planlagt keisersnitt er en kjempefin opplevelse!

 

Jeg hadde planlagt KS sist, pga stor baby, og kan helt ærlig si at det aldri var vondt! Ikke i det hele tatt. Det verste var å sette katerer, og det sier litt. Tok smertestillende i 4-5 dager.

 

Fikk babyen opp til meg med en gang, han var i god form (9-10-10 på apgar skår). Barnefaren var med under fødselen.

 

Nå venter vi nummer to i juli, og det ligger an til stor baby denne gangen også. Og jeg håper så inderlig at det blir KS denne gangen også! Får vite det om noen uker...

 

Lykke til, håper du får KS. Og det er ingenting å gure seg for.

[Rosa*]

Hei

 

Har et keisersnitt bak meg i 2005 og skal ha ks om 16 dager. Jeg har det nok litt som deg ang angst, men da angst for ks og ikke vaginal fødsel. Jeg måtte ta ks sist pga seteleie og trangt bekken, og fra legen som utførste inngrepet så fikk jeg fortalt at det ikke var noe i veien for å føde vaginalt neste gang hvis jeg ønsket et barn til. Med det i tankene så jeg lyst på å bli gravid en gang til, men nå bor jeg i en annen by og her har legen ved sykehuset en helt annen oppfatning. Han mener at risikoen for at jeg vil få komplikasjoner under fødsel pga at livmoren antagelig ikke vil tåle påkjenningen da jeg har arr fra sist og veldig trangt bekken. Så selv om barnet nå ligger med hode ned er det ingen vei utenom ks. Og det sliter jeg veldig med. Andre her har fortalt deg mye om inngrepet, men det jeg har lyst til å fortelle er om tiden etterpå. Damene som har svart deg til nå har vært "heldige" og forholdsvis spreke etterpå. Det erfarte ikke jeg. Selve inngrepet og sårhelingen gikk kjempefint for meg, men jeg var overhode ikke klar over at kroppen min ble så redusert. Jeg var i fin fysisk form før fødsel og jobbet frem til permisjonen, men jeg møtte veggen i ukene etterpå. Følte at jeg ikke fikk noe igjen for å holde meg i form og det syntes jeg var vanskelig. Mye smerter i lang tid, noe som legen mente at det var kuttet så mange nerver.

 

Når det gjaldt ammingen kom vi aldri igang, på barsel hadde de ikke tid til å hjelpe og jeg opplevde at jeg var mer til bry. Jeg holdt på i 10 uker med amming, pumping og tillegg, før jeg endelig valgte å kutte ut ammingen. Med dette i bakhodet ser jeg overhode ikke frem til når babyen kommer om ikke så lenge, jeg er så redd for å oppleve det samme igjen. Nå skal jeg ha ks ved et annet sykehus som er mye mindre og de jeg har snakket med sier at de har bedre tid her. Jeg skal på sykehuset neste uke og snakke med de og fortelle hva jeg opplevde sist, så jeg håper det kan være med på å gi meg en bedre opplevelse. Det kan jo hende at denne gangen blir bedre, jeg har tross alt vært gjennom dette før og veit litt om hvordan kroppen kan reagere.

 

Jeg veit at innlegget mitt ble langt, men ville bare fortelle at det ikke bare er fryd og gammen med ks heller. Synes du er fornuftig som ber om erfaringer til oss som har vært igjennom det, håper det kan hjelpe deg.

 

Lykke til

[Snikskytteren er storebror!]

eg har et akutt snitt i narkose bak meg, så det er ikke noe å fortelle om, det er visst ikke til å sammenligne i det hele tatt! (Var på førundersøkelse i går)

 

Jeg skal ha et nytt keisersnitt på tirsdag.. Men dette er da planlagt. Eneste jeg gruer meg til er den spinalbedøvelsen. Utenom det roet legene meg veldig ned med alle de gode ordene. Jeg synes ikke ks er en feig løsning. Men som noen sa lenger opp her, at du slipper renselsen, det er ikke riktig. Du har samme renselse uansett fødemåte!

 

 

Lykke til!

[Juni1180]

Når man tar keisersnitt fjerner de under operasjonen alle "rester". Dvs at det er ikke samme blødningen i ettertid som under vanlig fødsel.

Dette fikk ihvertfall jeg høre og erfare under mitt keisersnitt, og det sier jo også egentlig seg selv..

[Gjest]

Jeg blødde mye jeg og i nesten 6 uker etter snittet, så tror nok det er veldig individuelt.

[Snikskytteren er storebror!]

Renselsen min var også helt den samme som etter en vanlig fødsel. Og ingen andre jeg kjenner som har hatt keisersnitt har sluppet unna det heller!

[AO3]

August8009: Hvis alle "rester" ikke er ute etter en vanlig fødsel, havner man i narkose på operasjonsbordet etter fødsel for å fjerne dem, pga fare for store blødninger... Forskjellen er at når man tar ks har man mulighet for å se det med en gang hvis det sitter igjen f.eks. en liten bit av morkaken, så man er sikker på at det er helt tomt før man lukker igjen. Etter ks og vaginal fødsel sitter man igjen med den samme sårflaten (etter morkaken) inne i livmoren, og man har renselse uansett. Jeg blødde i over fire uker.

[ღoʇ ןıʇ ɹoɯ ʇɹɐus ღ]

 

Jeg kommer nok til å satse på KS. Dette fordi jeg er temmelig sikker på at det er det beste for meg denne gangen. Orker ikke gå rundt å være så redd lengere, og kanskje avslutte det hele med en 16-timers fødsel igjen, som kan vise seg å være lik den første. Da er det bedre å grue seg til den ene timen som for meg blir den verste, og smertene som følger skal jeg klare å leve med noen dager/uker for da er jeg iallefall ferdig med svangerskapet og har fått babyen min ut , og gjett om jeg vil være lettet den dagen jeg er FERDIG. Denne kalde angsten tar knekken på meg, gå sånn å vente og vente på noe jeg gruer meg til.. nei, skal ringe legen min i morgen og be om en henvisning til sykehuset.

 

Takk for fine og seriøse svar !

[Bonanza]

Hei.

Vil bare si til deg at jeg hadde akutt ks, men en super bra erfaring likevel. Babyen fikk full apgar score, og jeg var helt fin 3 dager etter opr. Da var det ingen smerter mer, og arret mitt synes nesten ikke. Positive og negative sider med både ks og vaginal fødsel mener nå jeg!! Ingen komplikasjoner hos meg, så jeg er super fornøyd med ks. Går for vaginal fødsel denne gang, men om det ender i ks igjen, så er jeg ikke redd!!