Min raske fødsel

[tre gulljenter <3]

29 mai 2009 kl 01.00 våknet jeg av rier.

Da sovnet vi ca kl 24.00

 

Min forrige fødsel varte i 19 timer fra første ri, og da var det 5 min mellom med en gang, og jeg gikk gjennom mange vaktskift på sykehuset, så jeg hadde bestemt meg for at denne gangen skulle jeg holde meg hjemme lengst mulig.

 

Men denne gangen var det bare 1,5 min mellom med en gang.

Og riene var veldig sterke.

Men jeg trodde selvsagt at det ville vare lenge likevel jeg...

Prøvde å være rolig slik at min mann kunne få sove litt lenger.

Men han våknet, jeg gikk da ned. og han sovnet igjen.

Bare det å gå ned, med så sterke rier og så ofte var hardt.

Jeg bestemte meg for å gå opp igjen, han kunne kanskje hjelpe, med en varmeflaske eller noe.

 

Jeg gikk opp, han våknet og spurde "har du rier?"

jeg nikket. og fikk sagt at nå er det bare 1 min mellom, men det varer vel lenge likevel...

Han fikk litt panikk, og fant ut at her var det bare å få på seg fillene og ringe ambulanse.

Vi har en time til sykehuset.

Jeg ville ikke ha sykebil jeg, men i samråd med jordmor ble de enige om at ambulanse var det riktige.

 

Vi møtte ambulansen på veien, 20 min etter.

Min mann kjørte etter, og heldigvis var jordmor med i ambulansen, for nå gikk alt så fort.

Vi hadde knapt kommet oss i ambulansen før jordmor sier det er 7-8 cm åpning.

Ambulansen satt på blålys, og min mann fikk beskjed om at han ikke fikk lov å følge...

 

Riene kom så tett at jeg følte den ene avløyste den neste, og beina skalv så bare det.

 

Det var ikke lenge etter før jeg kjendte at pressetrangen begynte å melde seg.

Jeg prøvde å holde igjen lengst mulig, for ville jo gjerne at min mann skulle få være med. Og han var jo på veien og visste ingenting.

 

Da jordmor sa hun såg sykehuset gikk vannet.

Da greide jeg ikke holde igjen lenger, så der kom vesla, rett utenfor sykehuset, det gikk jo egentlig kjempefint.

Det var jo en rolig og fin atmosfre, meg og jordmor, dempet belysning og ambulansepersonellet var på farten for å få snakket med sykehuset.

 

kl 02.32 var vesla ute 3730 g og 52 cm

så denne fødselen varte i 1,5 time fra første ri...

 

Det som var synd var jo at min mann ikke fikk være med, han synes virkelig han har gått glipp av noe.

Men jeg hadde en positiv opplevelse av denne fødselen, jeg grua meg til å få en så lang fødsel som forrige...

 

Denne gangen slapp jeg sying og alt.

Følte meg i toppform ikke lenge etter fødsel, og reiste hjem samme dag.

 

Anger ikke et sekund på det.

Koste oss i egen seng.

 

 

 

 

[snart4barnsmamma]

Kjempefine fødselshistorie=)=) Gratulerer så masse med veslejenta=)=)