Dere som har mistet SA/MA og er gravide igjen *samme som på anonym*

[Anonym bruker]

Når klarte dere å forholde dere til den nye graviditeten?

Klarer ikke helt å akseptere det. Går liksom rundt med den derre, "dersom jeg later som den ikke er der, vil det heller ikke gjøre vondt om den forsvinner" - følelsen.

Vel, ignorerer det ikke helt da. Er nøye med hva jeg spiser og rører hverken røyk eller alkohol.

Barnet er forresten planlagt og ønsket. Jeg klarer bare ikke forholde meg til det

[Anonym bruker]

Du er ikke alene om dette! Jeg prøver ikke å tenke på barnet, hvilket kjønn eller navn, ingenting. Men jeg har måttet forholde meg fordi jeg har søkt om fødeplass, tatt en tidlig UL for å se om det var i livet (noe det var). Men å se et levende foster i uke 7 betry ikke at det lever i uke 12. Jeg klarer ikke å forholde meg til at jeg kanskje får et barn og at det kanskje går bra. Prøver å glemme det, men det er ikke så lett, og bekymringene dukker opp likevel. Jeg kommer til å være så glad etter UL i uke 18, kanskje da kan jeg slappe av??

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Jeg vet akkurat hva du mener - hadde store problemer selv med å akseptere at jeg var gravid igjen etter første forsøk etter at jeg mistet i MA i mars i år...

 

Gikk rundt med samme følelse som deg "dersom jeg later som den ikke er der, vil det heller ikke gjøre vondt om den forsvinner" følelsen...

 

Var på en tidlig UL i uke 6 - da så alt normalt ut, men UL i uke 9 viste at det ikke var liv nok en gang - jeg gråt fra meg den dagen for det gjorde vondt selv om jeg gikk med denne "latet som" følelsen... Det er nok vondt uansett, men denne gangen ble jeg ikke psykisk knekt slik som forrige gang - bare fysisk veldig, veldig sliten =(

 

Vi har forsøkt å få barn nr to i 1 år nå, så når ønsket er så sterkt, er fallhøyden stor når det går galt...

 

Det er nok dessverre ingen garantier for at det går bra i ett svangerskap, men sjansene for å miste blir mindre og mindre jo lenger ut i svangerskapet du går. Prøv å tenke positive tanker og ta godt vare på deg selv - det er det eneste jeg kan råde deg til...

 

Neste gang jeg blir gravid skal jeg ikke henge så mye her inne på BIM, men heller gjøre ting som er positive, ta vare på meg selv og få masse frisk luft etc...

 

Ett godt råd kunne kanskje være at du trenger å prate med noen? Man skal jo ikke gå rundt å bekymre seg i svangerskapet, ta kontakt med fastlegen din, kanskje han kan henvise deg til en samtale med psykolog eller psykiatrisk sykepleier. Det kan være bra å få snakket ut om det man har mistet og for å bearbeide gamle og nye følelser som dukker opp...

 

Ville bare gi deg en trøsteklem, og ønske deg lykke,, lykke til videre... Det går nok bra denne gangen skal du se =)

 

Klem fra