Er det flere som "jukser" med leggingen?

[FruTB]

Det går veldig i bølger her når det kommer til å legge lille Bo. Nå har vi hatt 2-3 fine uker, hvor jeg "bare" har måttet amme og bysse i 20-30 minutter, også har han sovnet i sengen sin.

 

Men likevekt må man jo ha, så nå er vi inne i en dårlig periode igjen :\ Det skrikes og demonstreres og han skal for alt i verden IKKE sove. Og det blir i grunn bare verre og verre for hver dag som går (hjelp!), og i kveld var det nada som nyttet inne på soverommet. Prøvde ALT. Tok han til slutt i mei-taien og gikk noen runder ute på verandaen - hvorpå han sovnet veldig raskt ...

 

...men jeg kan jo ikke fortsette sånn hver kveld, eller kan jeg det?

 

 

Jeg går i den tro at ting vil skje naturlig - av seg selv - uten at jeg/vi må jobbe sånn for det. En skrike/sove/ferber-kur kommer ikke på tale her i heimen, så vi må se litt alternativt på det. Det er jo ikke sånn at han puttes i mei-taien når han er 15 liksom, så en eller annen gang MÅ det jo vende om ...

 

Flere med lettvinte utveier?

[Litjmora]

Nå er vi veldig heldige som har en liten tass som sovner uten protester 99% av gangene, både på kveld og dag.

Men de få gangene han har slått seg vrang så har jeg rugget/ristet sprinkelsengen til han har sovnet, gått med han i vogn eller bare latt han være oppe en times tid til...

Har litt lite tålmodighet når han hyler og ikke vil sove er så godt vant at det blir en sjokk når han først bestemmer seg for at han ikke vil sove!

Jeg har ikke noen tro på å la dem ligge å gråte, så da tar jeg han heller opp og prøver litt senere. Har også troen på at alt går seg til etter hvert

[Nagilimia]

Selvfølgelig kommer det til å ordne seg På et tidspunkt begynner de jo å trasse når de ikke får vilja si, så da ordner det seg nok for jeg regner da med at du ikke får lov å bysse han

 

Sånn er det her allerede 6mnd gammel, ligger å pludrer i senga si, men kommer jeg inn: hylgrin... føler meg som en skikkelig god mamma kan du si... trodde liksom jeg skulle være litt uunværlig men jeg nyyyyyyter det så lenge jeg kan, for han ble byssa til han var 3 mnd

 

og her er vi våkne til vi er trøtte, og ja han får leke i senga si (noen mener nok at jeg får skylde meg selv en dag, men men

 

(armen min var et blå/grå av betennelse når han var 3 mnd så hadde ikke noe valg ang. byssing. Da endte jeg opp med å la han leke litt med bamsene sine i senga. Nå sovner han så søtt med bamsene sine atte).

[Soljentene:)]

Vi jukser bare bitte litt og jeg håper uvanen vil falle bort etterhvert. Vi har ei veldig snill lita jente som stort sett følger det vi ønsker eller finner greit ut av ting selv.

 

Men frem til hun var 3 mnd bysset vi henne i søvn. Hun gråt og sutret og vi brukte mellom en halv og en hel time. Slet oss helt ut i armer og rygg, samt vi ble bekymret for å gjøre henne bortskjemt. Tenkte vi skulle prøve opp og ned metoden og la henne rett ned i sengen ved legging. Litt gråting og løftet henne opp en gang, den første kvelden, så var det greit. Men den lille uvanen vår er at vi allikevel "bysser" litt på henne. Hun har dynen over seg og over der legger vi hånden vår slik at den er over mage/bryst. Så dytter vi frem og tilbake slik at hun på en måte får samme effekt som når hun ligger i vognen og vi er på en litt ujevn vei. Vi bruker 10 min maks på leggingen som oftest, og det sparer ryggen vår ekstremt. Dyttingen føler vi er lettere å styre og forhåpentligvis lettere å avvenne sakte men sikkert.

 

Uansett mye bedre enn å bære og amme. Kan det kanskje være et tips for deg, noe som er verdt å prøve?

 

Håper det ordner seg for deg:)

[mammatetogansketette:))]

Vår pjokk har vært en engel på kveldene- og tror det er fordi på kveldene har vi vært veldig konsekvente mht ritualer og legging da. Vi spiser, steller, så rett i seng, har gjort det til samme tidspkt. også fra han var ca 1 mnd. Og om han sutrer litt så får han lov til det, jeg bare går inn av og til å putter inn smokken og stryker på kinnet. Hylskriker han og jeg ikke klarer å roe han ned, så tar jeg han opp og holder han til han roer seg- og legger han igjen. Går ikke ut av rommet med han. "Leker" av og til med han, så han roer seg. Kan godt sitte ved senga hans, stryke over kinnet osv. en stund men går ALLTID ut av rommet FØR han sovner, så han skal få sovne selv... Min jobb er bare å roe ned hvis han ikke klarer det selv, søvnet finner han selv etter alt fra 2 til 45 min. etter jeg har forlatt soverommet..!

 

Men er vanskelig å gi tips syns jeg... ikke sikkert det samme vil funke for andre...

[Lille&Jeg + Bøllefrø :)]

Jaa, vi jukser Vi har ei kjempesnill lita tulle, som sovner fint selv på dagtid i vogna. Senga er en annen sak Ofte sovner hun selv, men ikka alltid. Har prøvd opp-ned metoden, 2 uker med et fryktelig slit for oss, og som endte i ei overtrøtt lita frøken som til slutt sovnet av utmattelse... Gråting er uaktuellt her også, så jeg følger hjertet, og tar opp den gråtende prinsessa og legger henne på armen. Litt byssing, og en sang senere legger jeg henne tilbake i senga, våken men trett, og gjentar ved behov. Opp-ned light kanskje? Tar henne aldri ut av soverommet vi da, hun legges når hun er trett, og da er det natt uansett! Men bysser henne gjerne litt for å ha en fornøyd unge jeg ja, så får vi se hvor det bærer med oss Hun er 5 mnd forresten!

[saltogpepper]

Ja da her "jukses" det ofte men jeg ser ikke på dette som noe negativt. Det tok meg en stund å komme dit jeg er nå - til å begynne med hadde jeg stadig så dårlig samvittighet og følte meg som en dårlig mor fordi jeg ofte ammet /rugget den lille i søvn, sovnet med ham i sengen min etter første nattammng osv... Men etter hvert har han vokst seg til en utrolig trygg, tillitsfull liten "goding" som sjelden/aldri gråter og dete r jeg stolt av! Jeg har funnet ut at det å følge morsinnstinktet mitt er så mye bedre enn å høre på helsesøstre og venninner som lar barna sine ligge alene og gråte - det er da HELT unaturlig og jeg tror skadelig for babyen, uansett hva folk sier.

 

Jeg har hatt noen runder her med opp/ned light og vi har en del rutiner før legging på dag/kveldstid , så småen sovner nå veldig raskt når jeg legger ham - som regel legges han våken i sengen, jeg snur ham over på siden, holder en hånd på magen og stryker ham over ryggen - han sovner på under ett minutt. Jeg kan ikke forstå hva målet er med at man absolutt skal gå ut av rommet - hvorfor det? Jeg synes ikke det gjør noe om jeg må sitte litt inne hos ham til han blir stor! Gleder meg til vi skal lese bok og prate om dagen hans når han blir litt større, og må jeg sitte og holde ham i hånden da så synes jeg det bare er kos. Når han blir moden for barnevakt kan vedkommende gjøre det samme.

 

Her tar vi en dag/uke/måned av gangen og koser oss med lillemann - og i stedet for å høre på de som synes jeg er en "dårlig" mor hører jeg på de som synes det jeg gjør er godt og naturlig. Hvis det finnes andre her som føler det på samme måte kan dere trøste dere med at det finnes andre "raringer" der ute - det er d esom er tilhengere av "attachment parenting" eller "tilknytningsomsorg" - bøker å anbefale er Elizabeth Pantley's "No cry sleep solution", Bøkene til Gro Nylander og Dr. William Sears - Jesper Juul når barna blir litt eldre. det finnes også flere "proffe" som tar en litt mykere tilnærming til dette med babyer enn det som er "mainstream" i samfunnet - se www.midtimellom.no og www.foreldrekompetanse.no. Etter mitt syn kommer Ferbertilhengerne til¨å sitte med skjegget i postkassa veldig snart (de som ikke sitter fast der allerede, hehe) - det er dette som er "in" nå, men helsesøstre osv ligger ofte litt etter, så det gjelder å tenke litt/føle seg fram selv.

[NuttaMi*med 3 små:)]

Joda, jukses litt her og. Dette er 3.mann og her har det blitt "jukset" litt med alle sammen. Min erfaring er at "juksingen" blir overflødig etter hvert som de vokser til, så selv om vi gjorde det som funket (selv om det strider mot alle "regler") så har vi ei på 4 og ei på 3 som har gode og trygge søvnvaner allikevel.

 

Og hvordan har vi jukset?

Førstemann ble ammet i søvn til hun var rundt 1år,+ at vi samsov til hun var nesten 2år. Det funket bra for alle, vi sov og hun sov. Er ikke noe bedre enn det;) Rundt 2års alder fikk hun nytt rom og seng og der har hun sovet uten problemer siden det. Hun sovner selv etter en sang eller en bok.

 

Andremann fikk flaskei senga, helt til tenna kom rundt 10mnd alder, da hadde vi en ferber "very light" som egentlig var mest sutring mellom 5-10min, så sovnet hun. Hun har alltid sovnet i egen seng da.

 

Minste nå er litt kombinert, noen ganger sovner han bare med sutten, andre ganger ammer jeg han i søvn ellers så får han flaske i senga. Han er 7mnd men ingen tenner.

 

Alt ordner seg, gjør det som funker nå, er mitt motto.

[MintCondition]

(hei mammadamen, det er meg, Marthe )

 

Vi "jukser" også iblant, syns det er helt fint jeg. Peder er jo stort sett en engel å legge, men det hender han er urolig, og da tar vi ham opp og lar ham sovne på brystet til en av oss, inne på soverommet.

 

Det der går seg til, ikke noe å stresse med.

[KarinB]

Nå mener jeg ikke å tråkke på noens tær her. folk må gjøre det de synes fungerer for seg og sine. Men regner jo med at de ikke synes det fungerer når de legger inn innlegg her...?

altså, jeg mener at bebyene ikke har noe som helst vondt av å gråte litt. det er elt normalt, og den eneste måten de kan kommunisere på dersom de er uenige i noe som foreldrene har gjort. Men skla man gi etter med en gang de gråter, så håper jeg dette gir seg fra 10-12 mnd alderen, for da begynner de å skjønne såpass at de kan bruke det til sin egen fordel og vips, sa sitter man med et barn som er utspekulert/bortskjemt. Dette gjelder for all del ikke alle barn, men mange.

Jeg mener nå iallefall at barna kan få gråte, de må en eller annen gang lære seg å sovne selv og være trygge i sengen sin selv om de er våkne. og jo tidligere jo bedre. Ikke bare for barnet, emn også for foreldrene. Hvordan skla det gå når dere skal ha barnevakt f.eks? Jeg ville aldri hatt barnevakt dersom de måtte byss sønnen min i søvn i 30 min eller gå rundt med ham i maitai. Hadde ikke turt å be andre om å gjøre det. Barna våre får masse masse kjærlighet i løpet av dagen. Selv om de gråter seg i søvn en periode, så betyr ikke det at de ikke får nok kjærlighet. turner de i sngen og reiser seg opp er det bare å gå til inkjøp av pose med seler. Er også bra for å motvirke fare for krybbedød. få inn hvert 5 til 10 min, gi sutten å gå ut igjen. blir det skriking til de grader kan man ta babyen opp (INNE på rommet) og roe ned, deretter oppi sengen og gå ut. Det tar 3 netter, og så er det i boks! Så det så! hehe var altså ikke meningen å tråkke på tærne til deg eller andre her, men jeg lurer på hvorfor det ikke kommer på tale med å la babyen gråte litt? Det er ikke farlig, og helt naturlig.

[Gjest]

Mamma&Sannah:

 

Prøvde som du beskrev å bysse/dytte han mens han ligger i senga med ei hånd over dyna der mage/bryst er! Utrolig effektivt! Slapp å ta han opp av senga når han våkna et par ganger iløpet av natta. Sovna igjen etter få korte minutter, herlig! Ellers må vi ta opp å trøste og bysse og styre, kan holde på i en time eller to! (Gutten elsker forresten å vugges og humpes, så ikke rart han likte det:) Så jeg er fornøyd med å slippe å ta han opp for å trøste! TAKK for tipset!

[NuttaMi*med 3 små:)]

jeg har brukt både babysafe og gjort som du beskriver med å gå inn å gi sutten og det funker det vettu.Men jeg tror uansett det finnes mange måter og gjøre barn trygge og å få dem til å finne søvnen selv. Er jo ingen ting som er svart og hvitt når det gjelder mennesker og her er det jo utallige forskjellige gråsoner.

Er også helt enig at det kommer en tid hvor de forstår mer og blir mer utspekulerte enn bortskjemte(som du sa) Men det tror jeg de fleste foreldre merker og ser at nå er det på tide å stramme litt i tøylene. her er det snakk om konsekvente foreldre og at barn ofte gjør det som forventes av dem å gjøre. Noe jeg personlig synes hører mer til i de andre forumene med en annen aldersgruppe, ikke barn fra 0-1år. Den tid kommer fort nok og som jeg nevnte i mitt innlegg kan tiden løse mye av seg selv.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

JA- vi jukser big time! Vi legger henne faktisk til å sove for kvelden ute i vogna si, fordi hun plutselig ved 6 mnds alder begynte å protestere vilt ved legging i senga si (og vi snakker to- tre TIMER m hyling her, ikke litt sutring i noen få minutter).

 

Ute i vogna si sovner hun på et blunk; jeg kan bare legge henne ned i bagen og så sovner hun av seg selv iløpet av fem minutter. Hvis hun er overtrøtt og hyler litt, klapper jeg henne bare på brystet mens jeg holder armene nede.

 

Men i det siste (hun er 8 mnd nå) har vi slitt en del med oppvåkninger på kveldstid- hun kan sove fint i et par timers tid før hun våkner og er LYS våken og nekter å sovne igjen. Det er DA problemet oppstår og vi er nødt til å bruke alle knep og triks i boka for å få henne til å sovne igjen (hvis ikke ligger hun glatt våken i to-tre timer og tuller og tøyser). Vi triller vogna, bysser på armen, samsover, ja hva som helst for å få henne til å sovne rett og slett.

 

Har ikke det FNUGG betenkeligheter med dette, og tror at babyer er såpass forskjellige at for noen så holder det å bare sitte ved siden av senga og så sovner babyen av seg selv, mens for andre kreves det litt mer innsats. Det blir for enkelt å si at gode leggerutiner og konsekventhet hjelper for ALLE babyer, uansett. For gode leggerutiner tror jg vel de fleste her inne har;)

[Trollemor75]

Samme her, vi har funnet en rytme tidlig, rundt 4 uker, og holdt oss til det: kveldstell, deretter amming, deretter evt. flaske med MME, deretter legging og en sang. Av og til blir vi i rommet til han har sovnet (far "gjemmer seg" der med en bok for å slippe husarbeid), men ikke alltid (jeg pleier å gå ut nokså fort).

 

Han får lov til å sutre, men går det over til gråt tar vi han opp til han roer seg ned. Men vi holder oss stort sett tause men unntak av synging. Og vi holder oss på rommet hans.

 

Til vanlig tar det 15 minutter å få han til å sove, men det hender at det tar 1 time. Da er det bare å være tålmodig; jeg er veldig opptatt av å være rolig slik at uroen ikke smitter over til ham.

 

Leste et sted at man skulle passe på å ha rutiner som kan gjennomføres av flere ved behov og uansett sted. Det har fungert for oss: mannen kan legge Trollet like fint som meg (det er han som tar det til vanlig), og vi kan følge rutinen når vi er på tur.

 

Forestiller meg at det er enklere å begynne tidlig, da kjenner ikke barnet noe annet. Vi hadde samme rutine, flyttet bare leggetiden gradvis tidligere fra 23.00 til 19.00.

[Trollemor75]

Vil tilføye har jeg har veldig lav toleranse for gråt, og ville aldri brukt Ferber metoden. Vi er veldig konsekvente på at leggetid er leggetid (ikke gå ut av rommet, ikke masse prat og byssing), men vi tar han opp hvis han gråter, og synger masse rolige sanger. Mulig vi er heldig, men det har fungert.

[MintCondition]

..forøvrig kjenner jeg blir mektig irritert av forståsegpåere som sier at det nærmest er ens egen feil om ungen er vanskelig å legge. Å si at det er så enkelt som å ha gode leggerutiner er rett og slett provoserende.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kveldsrutiner er vel og bra, og blir bare viktigere og viktigere etterhvert som babyen blir eldre. Men babyer under 3 mnd FORSTÅR rett og slett ikke noe av dem, fordi de ikke har utviklet evnen til å forstå at en spesiell handling (f.eks kveldsbad, bok osv) fører til en annen (legging). Men såklart, de voksne kan ha glede av slike rutiner helt fra starten av, og så lenge babyen likevel tar natta da, skader det jo uansett ikke!

 

Men å si at det er de gode kveldsrutinene som har gjort at babyen (under 3 mnd) tar kvelden tidlig, DET blir dessverre litt feil;)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Kveldsrutiner er vel og bra, og blir bare viktigere og viktigere etterhvert som babyen blir eldre. Men babyer under 3 mnd FORSTÅR rett og slett ikke noe av dem, fordi de ikke har utviklet evnen til å forstå at en spesiell handling (f.eks kveldsbad, bok osv) fører til en annen (legging). Men såklart, de voksne kan ha glede av slike rutiner helt fra starten av, og så lenge babyen likevel tar natta da, skader det jo uansett ikke!

 

Men å si at det er de gode kveldsrutinene som har gjort at babyen tar kvelden tidlig og smertefritt, DET blir dessverre litt feil;)

 

[FruTB]

Ja, jeg tror det kommer MYE ann på babyen altså, hva slags type han er! Bo er en urolig pjokk - ekstremt aktiv, krever mye av oss og sover urolig om nettene/vanskelig å legge. Slik har han alltid vært, og jeg tror egentlig ikke det er noe vi har gjort 'feil' (selv om jeg har vært inne på tanken mange ganger).

 

Jeg lot han sovne i mei-taien i kveld også. Det er jo så deilig - 10 minutters vandring på verandaen, også vips - snork! Men det kan jo ikke fortsette sånn, jeg VET det. Men så lenge han er så liten som han er, og det er tenner på vei, mye ny motorisk utvikling, masse nye inntrykk hver dag, osv - og han er sliten og urolig på kvelde, så får vil heller ty til lettvinte løsninger. Snakket faktisk en del om dette på med barselgruppa mi i dag, og de med eldre barn sa at ting HAR gått seg til etter hvert, uten de helt store anstrengelsene fra foreldrene. Alt fra samsoving, det å sove på eget rom, til det å spise brødskiver - det åååårner seg

 

Men jeg må innrømme det; det hadde vært fantastisk deilig å legge Bo kl 19, si nattinatt, gå ut av rommet, høre at han ligger og snakker med seg selv i noen minutter, for så å finne han søtt sovende etter 10 minutter.

[minlilletass]

Min baby har ikke vaert lett aa legge. Han har kranglet ved soving siden foerste dag hjemme. Paa dagtid har kun vogn hjulpet, og ja vi har proevd alle gode raad. Vi har hatt samme rutine til punkt og prikke hver kveld, men jeg har ammet ham i soevn. Ved ca 6mnd begynte vi aa oeve paa aa sovne selv. Paa dagtid proevde jeg aa vugge mindre og mindre i vogna. Paa kvelden bla han ammet paa vaart soverom, saa inn paa eget rom og lagt i senga. Han lekte litt med en bamse, men maatte tas opp sikkert 30 ganger de foerste nettene. I starten maatte vi la han sovne i armen vaare, men etter hvert laerte han seg til aa sovne selv. Jeg kan ikke gaa ut av rommet foer han sover, da blir det hyling. Pappaen derimot kan gaa ut litt. Naar dette fungerte la vi han annenhver natt, slik at begge kan legge like godt. Han har forresten hatt eget rom siden 4 mnd og han har aldri ligget i vaar seng. Naa sovner han i loepet av 20 min i senga si om kvelden, men ligger fremdeles i vogna paa dagtid. Vi har heller aldri latt han graate alene, det foeles ikke riktig for oss. Jeg tror det er viktig aa oeve paa aa sovne selv, for babyen vil selvfoelgelig foretrekke aa sovne i armene paa mamma mens det bysses og synges. Vi proevde denne metoden ogsaa av praktiske hensyn, tungt med en kosesyk baby paa nesten 10 kg....

[Januargull-09 + augustspire-11]

Små babyer skriker ikke fordi de er utspekulerte, de skriker alltid for en grunn, enten det er gulp/rap, sulten, overmett, overtrøtt, ikke nok trøtt, utrygg, overstimulert, vondt i magen, varm, kaldt. At noen lar ungen skrike seg i søvn får så være, de gjør det de mener /føler er rett. For meg føles det iallefall helt feil å la snuppa sovne med tårer i øynene, og jeg prøver alltid å unngå skriking rundt legging ved å imøtekomme alle behov først, og til slutt er hun så trøtt at hun er klar for å sove, og sovner enten ved puppen, eller ved litt byssing eller pjusking. Etter en hel dag alene med ungen pga samboer som jobber utenbys, har man ikke akkurat overskudd til masse skrik og styr før legging., og jeg tar heller en ekstra nattahistorie eller runde på armen fremfor gråt, har hatt nok måneder med utrøstelig unge pga kolikk og kiss, så nå har jeg nulltoleranse for sår gråt. På dagen er det kun vogna som gjelder, min lille snupp har aldri sovnet av seg selv.