Så er jeg her igjen

[månejenta]

Det er rundt 2 år siden jeg var innpå her sist. Men nå er prøver jeg meg igjen. Vi ønsker oss nok en til (men familien mener det bør være nok nå) og har derfor bruk for støtten av dere som er her innpå.

 

Jeg blir 43 nå i sommer og mannen er 44. Fra før har jeg en jente på 19, en gutt på 17, en jente på snart 3 og en jente på vel 1. De to siste er med min nåværende ektemann. Han ønsker seg en gutt og vil vi skal prøve igjen, og jeg ønsker meg flere barn, mange flere. Men så har vi slekta rundt oss som mener at vi skal være takknemlige for de vi har og ta oss av dem. Høres ut som om vi ikke bryr oss om de vi alt har. men har ikke plaget familien stort med å passe ungene, Det har vi gjort selv eller de to store har gjort det. De er begge flinke til å ta seg av småsøskene.

 

I dag har jeg hatt en heller laber dag. Den forhatte tanta kom i går. Dette er 3.gangen nå. Hadde gått med følelsen av at denne gangen var det en liten spire der inne. MEN nei...ikke denne gangen heller. Så nå får jeg bare riste det av meg og starte på igjen med ny giv. Vet at det nytter.

 

Til alle dere andre som også strever, STÅ PÅ DET ER SNART VÅR TUR...

[Anonym bruker]

Hei!

 

Forstår deg, familien rundt ser dere utenfra og er ikke midt oppi det med barn og det som fører med av lek og aktivitet. Dere må stå på mens dere kan,,,akkurat som oss, pga alderen. Leste at vi på 43 har 10 % sjanse til å klekke ut et egg, Men tenker at jamen er jeg heldig som er innenfor de 10 %, klarte det i april:-)

 

Jeg og min nye mann var gravid og jeg aborterte i uke 11, straks 44 år og har ikke tid å vente. Det første min mann sa var "vi prøver igjen etter sommeren". Jeg var litt usikker men vet jeg ønsker det, vi hadde innstilt oss på dette nå og vips innstille på ny frekvens.