Eg veit ikkje om eg klare mer

[englebasse]

Nå har eg mistet igjen. Det er tredje den 3 SA og det er helt jævligt. Eg er så lei meg. Eg veit ikkje kar eg skal gjøre. Eg håpte slik at tredje gang skulle være lykkens gang, men den gang ej.

Det er så vanskelig å være den eneste i venninne gjengen og familien som ikkje har barn. Eg føler meg så utanfor, alle prate om barna sine og alle aktiviteter involvere barna. Og alle spør og lurer om det ikkje snart er vår tur. Hvad skal man svare til det, det er jo ikkje fordi eg har lyst til å fortelle det til folk at eg mister hele tiden. Eg er så fortvilt, hvorfor meg, hvorfor. Nå er den bare å vente til utredning, men det er jo ikkje bare bare. Hvad nå hvis jeg ikkje kan få barn, hvad skal eg da gjøre. Og at eg skal gå igjennom dette hele tiden. Eg blir jo ikkje yngre.

Er der noen med gode råd eller ander som har opplevd det samme. Eg veit ikkje hvad eg skal tru eller gjøre.

 

[Anonym bruker]

Så leit at du måtte oppleve å miste for 3. gang.. Det er en grusom følelse å miste, og jo flere ganger, desto verre blir det!! Vil tipse deg om forumet Habituell abort. Der er det flere som har opplevd det som du har vært i gjennom, og mange har faktisk klart å få et foster til å klore seg fast til slutt. Det kan være litt støtte i det for mange...

 

Når det gjelder hva man sier til folk, så kan det jo være en mulighet å si at dere jobber med saken, men at det ikke alltid er bare å knipse på storken, eller noe sånt.. Alle spurte oss om ikke vi skulle få søsken til snuppa snart, og etter de første 2 abortene var jeg veldig tilbakeholden. Men da nr 3 kom, valgte jeg å si det som det var... (til de som er viktige for oss riktignok) de andre fikk bare standardsvaret: det kommer når det passer...

 

Lykke til med utredningen, og håper du får en liten sterk en som klorer seg fast helt til slutt snart:)

Klem

[Anonym bruker]

Stakkars deg, så grusomt.

 

Men du, kjære deg, nå får du utredning, og det er mest sannsynlig en smal sak. Pass på at du får tatt alle mulige blodprøver (man må ofte si fra selv), og de kommer sikkert til å finne ut av det, sånn at du beholder neste gang.

 

Jeg har mistet selv, og vet hvor fælt det er, og det er så utrolig urettferdig at noen av oss må gjennom dette mens andre får barn med største letthet.

 

Du blir mamma, det tar bare litt lengre tid enn man skulle ønske. Men du er ikke alene!

 

Stor klem til deg