livredd for å være hjemme alene!!!

[Anonym bruker]

Men er ikke det greit å vite at det er noen der?

Jeg var skikkelig husredd for noen år siden, men nå går det mye bedre. Har vært mye alene etter det. Men når det var på det verste, ville jeg heller sove ute på trappen enn inne på soverommet mitt alene.

Nå tenker jeg på at det er folk våkne overalt og lever sitt liv, og da er det ikke verdt at jeg sitter inne og lever i min egen lille redselsverden.. hehe

Husk at det bare er en liten dør eller vindu fra deg og resten av verden...

 

23:54

[Anonym bruker]

ja, jeg er 31 uker på vei nå, og sønnen min er 5.5 år:) jeg skal snart legge meg nå, og kommer til å ta han inn i sengen min. han sover aldri i sengen vår, syntes det er en kjempedårlig uvane (bryr meg ikke om andre gjør det altså) men nå som jeg er alene hjemme, sier jeg bare at han kan sove hos meg siden pappa ikke er hjemme. så jeg må inn på rommet hans å hente han:.... uff stakar. men han sovner etter 30 sekunder han, så det er ikke noe prob. men er jo egentlig unødvendig. vanligvis ligger jeg på rommet hans, han har en stor seng innebygd i veggen, men får så vondt i ryggen av alle andre senger enn min egen nå som jeg er gravid, så får ta han inn til meg....

 

HI

[Anonym bruker]

neida, du er ikke alene om å ha det sånn. Jeg er også 26 år og er veldig husredd.

Om mannen skal bort får jeg noen til å overnatte eller drar et sted selv. Er redd for alt mulig rart, men mest for lyder/innbrudd/ gjenferd, men også brann ol.

Men jeg har vært alenemor noen år og det gikk fint når jeg ble vant til det, selv om det hendte jeg tok ungen i bilen på kvelden og dro til min mor, om jeg hadde fullstendig skrekken hehe.

 

 

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er også veldig redd for å være alene hjemme ,jeg hater det .Kjenner meg igjen i alt som blir sagt her .

Er jeg alene ,så sover jeg alltid på soffaen med tv og alt lys på.

Nå har jeg endelig fått overtalt samboern til å skaffe oss en hund .

 

Grunnen til at jeg er så redd er pga at jeg har hatt innbrudd mens jeg lå og sov ,og jeg er livredd for at det skal skje igjen

[Anonym bruker]

Må bare pørre om en ting. Har dere sett mange skrekkfilmer ?

Jeg kjenner igjen så mye av det dere skriver med meg selv.

Fantasien løper helt løpsk med meg iblandt også, liker ikke å være alene hjemme

Men jeg har fått alle disse bildene i hodet av alle filmene jeg har sett.

Har slutte helt å se på sånne filmer, for jeg får helt angst.

Hva med dere andre her ?

[Anonym bruker]

Da er det sikkert dårlig gjort av meg og nevne dette her..

 

For 3 år siden, mens jeg fortsatt bodde hjemme en periode, satt jeg oppe om natten og surfet på laptopen på rommet mitt. Kl. var ca. 3 tror jeg. Hadde akkurat tatt på meg selvbruningskrem, så hadde derfor ikke helt fått dekket meg til med klær (!) Plutselig hører jeg hustelefonen ringe, noe som ikke er så vanlig på den tiden. Hører mamma ta den og får med meg at hun høres litt stresset ut, så jeg tar på meg morgenkåpe og går for å spørre hva som skjer. Hele familien har våknet nå, og hun sier vettskremt at det står en skikkelise med hette rett utenfor vinduet ditt og kikker inn! En nabo som hadde sett det. Det skal nevnes for å kunne se inn på rommet må man stå oppi et blomsterbedd, gå et stykke gjennom en hage og i tillegg se igjennom noen tynne gardiner, så jeg trodde jeg var trygg. Det værste var at da jeg i sinne kastet meg ut døra stod han (?) der enda. Men heldigvis for ham var han raskere enn meg, så han slapp unna. Grusomt å tenke på at han har stått sikkert lenge og tittet på meg på bare en halvmeters avstand..

[Anonym bruker]

Garantert noen som kjenner deg som gjorde det der. Det er ofte det. Helt sikkert en hemmelig beundrer som visste hvor du bodde, og måtte se på deg. Var sikkert ikke første gangen, men helt sikkert den siste.

 

 

HI, du må begynne å si til deg selv at dette her gidder du rett og slett ikke mer!! Ta ansvar over din egen redsel! Det gjorde ei venninne av meg, som var like redd som deg. En dag sa hun til seg selv at dette her gidder jeg ikke mer!!!!! JEG GIDDER IKKE VÆRE REDD MER! Hun tvang seg opp på loftet, ned i kjelleren, ut i mørket!

 

Og etter den dagen, ble hun kvitt redselen.

 

[Anonym bruker]

Ikke for å være ekkel her, men hva i all verden gjør dere hvis dere plutselig ender opp alene? Hvis mannen/samboeren deres dør eller forlater dere?

Bør dere ikke prøve å oppsøke hjelp pga dette? Dere gjør dere jo totalt avhengi av andre mennesker og blir aldri selvstendige! Er ikke det litt trist?