livredd for å være hjemme alene!!!

[Anonym bruker]

jeg er fyller snart 26 år, og jeg har skikkelig husangst!!! det er ikke akkurat gøy, når jeg må sove borte eller få noen til å sove hos meg om sabo skal ut en tur.... (ikke i butikken eller noe, men at han skal noe som gjør at jeg må være alene på natten)

som idag. sønnen min ligger å sover, sambo er hos en kompis og kommer ikke hjem før inatt en gang. og jeg sitter hjemme og har nærver i høyspenn..... hadde ingen til å komme hit denne gangen.

jeg veit ikke hvorfor det er sånn, men håper det blir bedre med tiden (skulle tro det skulle være bra nå, jeg er jo stor jente blitt;))

 

noen andre som har det/har hatt den slik??? eller noen som har noen gode råd???

 

trenger ikke drittslenging, selv om dette innlegget her fremprovoserer et par av de oxo...

[Anonym bruker]

Også.

 

Du må nesten bare overkomme frykten. Noe som kan hjelpe deg er å se fine filmer på TV når du er hjemme alene. Good-feel-movies. Ikke slå av alle lys, og ha en fin stemning. Musikkvalget må være stemningsfult, skal du høre musikk alene.

[nasse nøffen]

vi skaffet oss hund vi,, en vakker rottwailer... d var redningen=)

[Anonym bruker]

ja, ser aldri på noe skummelt når jeg er alene!! da får jeg fnatt;) hehe.

 

sønnen min har en innebygd dobbeltseng i veggen på rommet sitt, og jeg kryper inn til han når jeg skal legge meg.... uff, patetisk vettu!!! men da får jeg i allefall sove litt da...

 

HI

[Anonym bruker]

Hva er du redd for da?

[Anonym bruker]

har katt, så en hund tror jeg ikke går..

 

jeg er faktisk redd for alt fra ulykker, til innbrudd, til "spøkelser"... (jeg er faktisk ikke gal altså!!!)

 

jeg skvetter hver gang jeg hører en lyd, og når det blir mørkt ute, er jeg redd det plutselig skal stå noen i venduet... (så det er deilig meg sommer og lyse kvelder)

 

HI

[Gjest]

sånn var jeg også.. livredd faktisk, men så gikk det over etter ca 4 netter og dager alene.. nå har lillemor og jeg vært alene i 2 uker å det går kjempebra nå

 

good følelse med vondt skal vondt fordrives vettu

[Løvinna30]

hei.

jeg også har det sånn. Jeg har ikke barn en gang. Jeg er livredd for alt. fantasien er vill. Helt sykt. Når jeg går inn på badet er jeg livredd for og se et blødene menneske i dusjen eller i badekaret. Eller at det er noen inne på gjesterommet. Ellre når jeg kommer inn i stua er jeg redd for og se noen sitte i sofan. (mørke skumle menn), og det verste, at noens tår tett opp til vindu og glor inn, (med nesa på vinduet). Jeg tør si vidt og legge meg sist også når sambo er hjemme og. Herregud så husredd jeg er. Og når jeg er alene må jeg alltid ha på TV, alle lamper og lys. også en ting til, særlig på vinter'n. så er jeg dritredd for at strømmen skal gå og at det skal bli helt mørkt.

og i høst (spes da jeg var gravid, (har mistet) så HVER kveld var jeg livredd for at det skulle brenne, og syns jeg hørte full fyr hele tiden i 1 etasje i huset, men det blåste. En gang hørte jeg noe ekkelt, klarte liksom ikke og tenke/høre ut hva det var. Det var doen som hadde hengt seg opp i "trekk opp-greia) hvis du skjønner. Jeg elsker sommeern når det er lyst leenge på kveld.

Og hvis alle naboa har lagt seg og har det mørkt blir jeg LITT redd..

 

Jeg trives best når jeg ser naboer som er hjemme, og trøster meg når folk svarer på nette, da er jeg likosm ikke helt alene. Du har jo sønnen din da. Hvor gammel er han?

 

Beklager hvis jeg skremte deg, skulle bare dele det jeg føler og

[Løvinna30]

en ting til jeg redd for. Når jeg skal pusse tenner om kvelden og er på badet er jeg redd for og se noen i speilet bak meg!

 

Huff.

 

Som alltid går det alltid bra. Tenk på morgen dagen, hva skald ere gjøre? spise til frokost? handle inn? planlegg og tenk på noe "hele" tiden :-)

[Anonym bruker]

å, godt det ikke bare er meg som er så redd!!! hehehe, neida, du skremte meg ikke, for jeg fantaserer sånn jeg oxo. tør nesten ikke kikke i speilet, for jeg er redd jeg skal se noen bak meg... (blir jo ikke mindre redd av dette da) er livredd brann, sjekker alt av kontakter før jeg går opp, og går gjærne over ting flere ganger!!!

 

snart kommer de med hvite frakker og legger oss inn, mirakel-sju:) hehehe

 

HI

[Anonym bruker]

Kan du Fader Vår? Begynn å be det hver gang du er redd. Da går det over. Garantert!

[Anonym bruker]

sier den til sønnen min hver kveld, før han legger seg:)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg er over 30 år og har de samme redslene som nevnt i innleggene over her. Vet selv at det er helt på trynet egentlig, men kan ikke noe for det når jeg er alene hjemme over natten.

 

Føles til tider litt panikkaktig når jeg girer meg selv opp og lar fantasien løpe løpsk..

[Anonym bruker]

HI, haha huff. Godt jeg ikke er alene med dette.

(tror vi skrev det om speilet likt for jeg så ikke innlegget ditt før jeg postet det med noen i speilet, hehe skjebenen at vi skrev det likt).

 

[Løvinna30]

var fra meg den over :-)

[Anonym bruker]

hehehe, ja jeg så den da jeg hadde postet mld min:) ser på coyote ugly nå, den er fin:)

 

HI

[Anonym bruker]

Å så godt å høre at jeg ikke er alene. Trudde jeg var rar som er sånn, 29 år gammel.

 

Jeg rett og slett hater å sove alene, og å være alene om kvelden etter det har blitt mørkt. Jeg innbiller meg det mest utrolige. At noen bryter seg inn og skyter meg og datteren min... Det er helt forferdeli. En gang var jeg så redd at jeg holdt på å svime av, kjente det begynte å prikke for øya mine, svetta som en gal. Uff, er ikke noe gøy...

[Anonym bruker]

ja, den angsten er ikke til å tulle med altså!!!!! jeg er oxo redd noe skal skje sønnen min når jeg er alene hjemme. han blir 6 år i nov.... uff, det skal ikke vøre lett det her altså. er "greit" så lenge det er lyst ute, og jeg ser på noe bra på tv, men så kommer angsten!!!

 

HI

[Anonym bruker]

Hva med å skaffe hjelp? Høres jo unektelig litt paranoid ut.

[Anonym bruker]

ja, det er det da..... jeg har jo snakket litt med legen om det, men sier det litt som en spøk da vettu:) er jo bare paranoia alt sammen, er ikke noe å si på det.....

 

HI

[Anonym bruker]

Er nok ganske vanlig! Jeg er ganske husredd jeg også. Det hjelper litt å tenke at det tross alt aldri har skjedd noe før, hvorfor skal det skje noe i dag? Og å ha på alle lys, tv osv.

[Anonym bruker]

Jeg er 31 og fortsatt veldig husredd. Drar hjem til foreldrene mine når mannen skal avgårde. Patetisk ja.

[Anonym bruker]

Dersom jeg blir for husredd, går jeg ut på terrassen og ser at det faktisk er folk i husene ved siden av. Får liksom bekreftet at verden går videre, selv om min har stoppet opp inne. Høres sykt ut, men noen ganger hjelper det å gå ut og se verden utenfor. Så slipper du bli opphengt i redslene dine inne.

[Anonym bruker]

har ingen familie i nærheten... det er det som er så dumt. ja, gå ut kunne jo funket, men jeg bor ganske øde til... er jo hus rundt meg, og i det ene nabohuset, er det ALLTID lys i stua og tv står på. tror en av den sover på sofaen eller noe....

 

HI

[Anonym bruker]

Kjenner meg veldig igjen i alt som er blitt sagt her!!

 

Men for min del gikk det helt over da jeg ble gravid. Da var jeg liksom ikke alene lenger. Og det har fortsatt etter at babyen kom ut... Akkurat som jeg bare ikke gir meg lov til å være redd lenger, for nå er jeg tross alt en mamma som skal beskytte barnet mitt. Kan ikke gå rundt å være en reddhare da. (no offence)

 

Lykke til:)