HJELP MEG..

[Gjest]

lillegutt er livredd farmor! Han er bare 9 uker,men reagerer på henne. Og bare henne.. Virker som om hun ikke forstår det. Med en gang hun kommer bort til oss når jeg holder han,begynner han og skrike. Hun ser ikke selv at han er redd henne!

 

Itillegg sier hun sånn som: det værste jeg vet er de mødrene som ikke gir slipp på barna. Og : herregud,noen mødre lar ikke besteforedrer holde barenebarna eller passe de!! HINT,HINT,liksom..

 

Hva skal jeg gjøre?

[Milla med spettn :)]

forklare farmora at han er redd henne og at hun må ta ungens signaler på alvor. mi pie var livredd bestefaren sin noen dager. det kom over natten. var helt merkelig. han holdt seg unna henne ei stund og bare var i rommet uten å gå bort til henne. ble gradvis tilnærming etter noen dager. da fikk hun ta det i sitt tempo og etter ei uke var bestefar helt super igjen. det har ingenting med deg som mor å gjøre og at mødre ikke vil gi slipp på barna osv. han er helt ny i verden og må få den tiden han trenger på å bli vant til omgivelsene. det burde en voksen dame som hun skjønne.

[Gjest]

vet ikke om jeg tør.. Hun er småsur allerede siden lillegutt ikke smiler til henne:(

[msunicorn]

Hei!

 

AKKURAT sånn var vår lille jente til sin farmor og farfar. Sånn ca fra 2-4 måneders alderen. Bare farmor gløttet bortpå henne begynte hun å hylskrike. Og sluttet ikke før de hadde dratt. Det var så ille at jeg gruet meg til å dra på besøk dit siden det alltid endte med at vi måtte dra hjem etter 5 minutter. Hun er nå 6 mnd og farmora kan nå holde henne uten problemer. Vi prøvde å venne henne til dem forsiktig. At de ikke fikk holde henne med det samme vi kom. Men at vi ventet litt. Og prøvde å møtes litt oftere. Og etterhvert blir jo husken bedre så de kjenner igjen folk som de møter ikke altfor sjeldent. Jeg var ikke redd for å si fra om at de ikke fikk holde henne siden hun var redd dem, men det skjønte de jo selv ettersom hun hylte hver gang! Gradvis tilvenning er tingen, og at de f.eks kan holde henne ifanget sånn at hun ikke ser hvem hun sitter til. At de ikke holder ansiktet sitt oppi hennes og gliser og dikker. Dette kommer til å gå seg til!

[blå+?]

Enig som de skriver over her. Og du må tørre og si ifra til farmoren. Det er jo til fordel for babyen din, og det er ditt ansvar som forelder å gjøre det du kan for å unngå en usikker og redd unge.. så om da farmor må holde seg litt på avstand, hadde jeg ikke nølt med det. Det kommer nok til å gå seg til!

[saltogpepper]

Jeg forstår deg SÅ godt for akkurat det samme skjedde meg! Og jeg følte meg så presset fordi jeg følte at det liksom var "forventet" at jeg bare skulle sitte og se på hvor ukomfortable han var - bare la ham gråte hos farmor liksom. Jeg ble helt syk innvendig av det og veldig kjapt bestemte jeg meg for at NEI!!! Jeg går bort og henter gutten min hvis han gråter og dermed basta, Nå er han seks måneder og litt tryggere - tar en liten stund før han begynner å klage når han er hos henne - men han ender alltid med å klage . Jeg tror det har flere årsaker. For det første er det som står over her viktig : folk må kunne ha babyen litt på fanget uten å ha ansiktet sitt oppi babyens hele tiden - mange babyer blir redde eller overstimulert når noen prøver å prate intenst med dem over lengre tid. Den andre tingen er at farmor liksom har et veldig stort markeringsbehov overfor gutten (på en helt annen måte enn de andre besteforeldrene. Kanskje hun er redd for å bli tilsidesatt (tror det er vanlig blant farmødre ettersom de fleste nye mødre tyr mest til sin egen mor) Så farmoren her skal liksom "eie" gutten føler jeg - klarer ikke at han er i rommet et sekund uten at hun prater intenst til ham - det går ikke an å bare VÆRE sammen liksom, det må være en intens samtale hele tiden . I starten tok hun ham flere ganger opp mens han lå og sov. Og så har jeg nok følt at hun gjerne skulle hatt meg litt mer vekk og hatt gutten mer for seg selv. Jeg tror gutten som jo er helt mammadalt og BITTE liten, på en måte "lukter" at hun gjerne vil ha ham vekk fra mamma - akkurat som det er en nervøs energi der som han blir redd av. Kan ikke helt forklare det på noen annen måte. I alle fall går det litt bedre nå som han er 6 mnd og jeg regner med at jo tryggere og eldre han blir jo bedre vil han takle henne.

 

Jeg synes absolutt du må beskytte barnet ditt - ta det på alvor . HVis det gråter MÅ du gå og hente det, barnet skal ikke føle seg utrygt. Som mor er det barnet som må prioriteres før andre hensyn (inkludert høflighet) Men det kan gjøres med et smil og mange formidlende ord osv. Finn din måte, men ikke la barnet ditt i stikken...