Angst og graviditet

[Anonym bruker]

Hei jenter.

Jeg og samboer skal prøve å bli gravide om ett års tid. Jeg har angstperioder innimellom. Borte i lange perioder, men når jeg blir sliten kan det komme og være der en stund for så å bli borte igjen. Jeg tenker en del på dette at angsten kommer når jeg blir sliten og hvordan det blir å gå gravid. Jeg gleder meg så utrolig mye. Kan nesten ikke vente. Jeg er vel heller mer redd for det lille barnet i magen hvis jeg skulle få angst. Det som skjer er jo at man hyperventilerer og blir anspent, og det kan ikke være bra for den lille.

Jeg er ikke deprimert, bare litt mottakelig for selve angsten.

 

Er det noen her som kan si meg litt om hvordan det er å ha angst og være gravid? Jeg har ett år på meg, så jobber veldig mye med meg selv om dagen. Tror kanskje også det er derfor jeg er inne i en angsperiode nå, pga jeg tenker mye på det.Og alle som har opplevd angst vet jo at oppmerksomhet er den beste næringen til angsten. Og nettopp derfor tror jeg at jeg kommer til å få en del angsanfall når jeg er gravid pga jeg er redd for å få angsanfall når jeg er gravid. Høres rart ut, men dere som har opplevd angst vet hva jeg mener.

 

Håper noen av dere som har vært gravide med angst kan skrive litt om det, evnt sende meg en pm =)

 

Takk

[Anonym bruker]

hei på deg

 

Å ha så god psykisk helse som mulig er viktig når man er gravid, og etterpå også selvsagt. Anbefaler deg å ta kontakt med psykolig eller kanskje en rosenterapaut. De kan lære deg å godta deg selv som du er, og da slipper angsten grepet.

 

Så vil jeg bare si at du er god nok, og mye bedre enn du tror. Alle andre ser det, bare ikke du kanskje.

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg hadde angst under mitt forge svangerskap.

Hyperventilerte osv. Hadde mye i hodet, og ble så sliten at jeg hadde nok med meg selv.

 

Jenta kom for snart 3 år siden, og jeg har det kjempe bra!!

Alt løsnet når jeg fikk henne. Vi har et kjempe godt forhold, og med henne klarer jeg alt!

 

Jeg snakket med en terapaut litt da jeg var gravid sist, og selfølgelig med lege & jordmor:)

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

Vet veldig godt hva du er redd for. Jeg har selv angst og er nå gravid i siste trimester. Jeg har hatt det ganske slitsomt i løpet av svangerskapet og har blitt stresset med mye annet i tillegg. Graviditeten var ikke planlagt og dermed har nok du et bedre utgangspunkt, men jeg har hatt det mye slitsomt. Jeg har hatt en del anfall og da selvsagt med påfølgende dårlig samvittighet for barnet. Er ikke lett å kontrollere disse anfallene selv om jeg noen ganger prøver å "kvele" tankene og følelsene. Har dessverre ikke fått helt morsfølelsen ennå, men tenker noen ganger at det er like greit da jeg er redd jeg hadde blitt mer engstelig for barnet da. Men har heldigvis ikke blitt så engstelig som jeg fryktet når det gjelder å spise noe feil eller gjøre noe feil mens jeg er gravid. Jeg har funnet mattilsynets regler og forholder meg til de, prøver å ikke lese så mye skrekkhistorier etc. på nettet. Akkurat nå er det bare fødselen som skremmer veldig, og jeg er veldig redd for ikke å "klare" det, redd for å hyperventliere osv. Men har begynt å skrive et fødselsbrev som jeg tenkte jeg skulle ha med meg til jordmor hvor jeg forteller litt om min situasjon. Jeg tror for min egen del iallefall at det er viktig med mye informasjon, jo mer jeg vet og er forberedt jo bedre "rustet" er jeg for situasjonen uansett hva det gjelder. Dette ble litt demotiverende kanskje, beklager! Men vil gjerne råde deg til å forsøke å få barn! Hvis mannen din er flink kan dere planlegge slik at det ikke vil bli så stor belastning for deg. Få han engasjert i alt som skal shoppes, det praktiske. Fokuser på å gi deg mye ro og hvile så tror jeg det kommer til å gå helt fint! Jeg fikk forresten krisepsykolog i starten og det hjalp meg mye. Og for all del, husk at det meste er normalt når det gjelder graviditet!! Jeg har hatt diverse blødninger osv og blitt like engstelig hver gang, men alt er sjekket nøye opp og barnet er friskt og har det helt fint. Hør på kroppen og hvil heller for mye enn for lite! Masse lykke til!