Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #1 Skrevet 12. juni 2009 Ingen? Jeg føler meg veldig alene..( Føler alle vil jeg skal stenge meg inne og ikke vise meg for verden mer.. Føler folk mener det ikke hjelper meg uansett hvor mye godt og positivt jeg gjør! UANSETT hvor fint vi har det sammen så er jeg en dritt! Uansett hvor mye jeg forandrer meg..Det er det folk her sier! Og jeg er dum,enkel osv.. Jeg har lav selvtillit fra før,men etter denne saken kom opp har min selvtillit nådd bunnen...( Det er ingenting som hjelper for meg..Mener folk her.. Det er negativt at sønnen min har forandret seg til det bedre hjemme..Negativt at jeg har blitt flinkere å skryte av han når han fortjener det..Negativt at jeg støtter min sønn 100 %.. Negativt at de har rene og pene klær hver dag..At vi har god hygiene på dem..Alt er negativt.. Jeg føler også at alt er min feil! Fordi jeg er stokk dum osv...Fordi jeg fins.. Når jeg ikke får noen støtte her i livet,hvorfor skal jeg da leve?? Er det bruk for meg mer? Ok så støtter min advokat+ hele familien meg! Eller,de sier det da,og reagerer kraftig på barnevernet! Men tenker de godt om meg? Det lurer jeg på.. Håper virkelig jeg vinner rettsaken,DA kommer mitt liv til å forandres! Jeg er ikke dum,jeg ser jeg selv har feil og jeg prøver å forandre dem! Men det er det ingen her som tror på..Vil bare rakke meg ned..Få meg til å se ned på meg selv..Få selvtilliten til å holde seg på bunnen.. Er det virkelig ingen her som støtter meg og ikke tenker dritt om meg???
Gidder ikke! Skrevet 12. juni 2009 #2 Skrevet 12. juni 2009 Kjære vene, Trollbundet. Du er ikke en dritt, du er et medmenneske som er akkurat like mye verdt som alle andre. Men det er trist å lese hvor feil fokus du har, du gjør helt sikkert mye som er fint, men utifra det du skriver virker det som om du tar absolutt alt som kritikk, selv når det er gode og riktige råd du får. Les gjennom alt du har skrevet noen ganger til, vær så snill. Syns du ikke det er rart at de fleste som svarer deg her sier det samme? Og prøv å se det DE FLESTE gir deg av råd uten å slenge dritt, for jeg er enig i at det innimellom blir litt usaklig. Men at så mange kan oppfatte deg på en bestemt måte, mens du selv bare stritter i mot og tar alt som personangrep, sier det deg ingenting? Jeg er oppriktig bekymret for deg og familien din. Gå inn i deg selv, prøv å se at de fleste faktisk ønsker å hjelpe deg!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #3 Skrevet 12. juni 2009 Å få støtte er ikke det samme som at de som støtter deg, snakker deg etter munnen. Å få støtte er ikke at alle sier "jeg forstår deg sååå godt, og syns alle er stygge med deg". Å få støtte er ikke alltid søte, fine ord som DU liker. En virkelig GOD venn sier sannheten, og jatter ikke bare med en. DET er det som er støtte. Tror det er her du misforstår. De aller fleste lange svarene du har fått, er av den typen jeg vil kalle "virkelig GOD venn". De prøver å få deg til å se ting, og å gi deg råd. De som svarer deg det jeg mener er stygt(at du burde vært låst inne osv), er FOR krasse, men de er nok bare litt fortvilet, egentlig, på dine vegne, pga at det virker som om du VIL misforstå/forstå negativt svar du får. Og tåler du ikke i hele tatt å bli motsagt eller få råd som ikke passer, så er vel dette feil sted å legge ut alle detaljer? Kanskje en psykolog hadde gjort deg mer godt? Det er flott at ting går bedre, virkelig! Men hva er det som driver deg nå, og hvorfor har du ikke klart det samme tidligere? Er det pga "trusselen" fra barnevernet? Eller har du kanskje tatt til deg mer av rådene du har fått her enn du tror? Kanskje både "trusselen" fra barnevernet, og rådene du har fått her, har en bedre virkning enn du først tror;) Og tro meg; barn merker det meste, selv hvor godt du tror du klarer å skjule det. Straffen du gir er helt grei, den, når han har gjort noe galt. Her har vi hatt mye strengere straffer, som f eks husarrest i en uke osv. Ros er også bra. Det skal 10 rosende ord til for hvert negativt ord:) Ikke legg din verdi i hva andre tenker om deg. Den verdien er ikke mye verdt. Legg den heller ikke i hva du presterer. Legg den i at du er du, og det er nok til å være verdt i seg selv. Alle mennesker er unike, ingen er som den en selv er i verden. Dette er et innlegg fra ei som støtter deg, men som ikke vil jatte med deg:)
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #4 Skrevet 12. juni 2009 Dette er så sjokkerende. Du sier selv du duger som omsorgsperson, men du har ikke skjønt før NÅ at dette tydeilgvis ikke er stedet å hente støtte? Hvorfor tror du så få "støtter deg" som du kaller det? Kanskje på tide å innse at ikke ALLE ANDRE er på jordet, men kanskje du er det...?
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #5 Skrevet 12. juni 2009 Hei! Kan jeg spørre om du selv er utredet for Ahdh og hvem fagpersoner din sønn blir utredet hos? Hvis du føler du ikke blir hørt, synes jeg du skal kontakte en privat nevropsykolog for utredning. Har du vært i kontakt med noen fagpersoner innenenfor problematikken? Jeg synes det lyser litt igjennom at du ikke blir hørt, selvom familiesituasjonen sikkert ikke er det beste for gutten akkurat nå. Jeg synes vi kan være litt medmenneskelige på dette forumet!
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #6 Skrevet 12. juni 2009 Hei.De tingene jeg reagerer på er alle stygge ordene,som at vi skulle vært stengt inne,at jeg er stokk dum osv..Slike ting! + at det føles som at uansett hvor positive ting jeg skriver,som at sønnen min har forandret seg og alt det gode jeg gjør som jeg skriver,og at jeg forteller negative ting som læreren og barnevernet slenger ut i fra seg til sønnen min,og det at jeg viser at jeg støtter han 100 %,at folk likevel ikke har troen på meg! De tror liksom ikke på meg! Vet ikke om de tror jeg lyver..Eller om de mener jeg er dum osv uansett! Er det liksom feil de positive tingene jeg gjør?? På det første laaange innlegget jeg skrev om at bv vil "ta"barna mine,der fikk jeg faktisk mange positive svar+ masse gode råd! Jeg ser det! Selv om folk tror jeg ikke har sett det! Men fikk også mange negative og ekle svar/kommentarer! Og når jeg leste de ekle svarene så ble på en måte de positive "slettet"om du forstår hva jeg mener! Jeg så dem ikke lengre..Eller de ble fort glemt..Slik er det bare når man har lav selvtillit,og går igjennom det jeg gjør nå! Takk for at du sa straffen min er helt grei,håper andre mener det samme! Jeg er ikke vant til å straffe,så er åpen for flere gode staffemetoderåd! Som ikke er så "voldsomme",bare naturlige,som kan hjelpe ENDA MER! Selv om min metode er perfekt! Skatebord er livet til min sønn og uten skatebordet i en eneste dag er krise! Og takk også for at du sa at skryt er bra:). En psykolog skulle jeg egentlig gått til ja..Har gått litt til psykiatrisk sykepleier,men føler ikke at vi har noen god kjemi! Hun virker så "rar".F.eks en gang skulle min datter til øyelege for å sjekke synet sitt pga at hun skjelte."Håper hun har arvet farens øyne"sier jeg."Å? Bruker han briller han da?" Sier hun.Herregud! "Nei,vet du hva! Jeg bruker linser!" svarte jeg.Tenk å si noe sånt da! Herregud! Hva tror hun om meg??
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #8 Skrevet 12. juni 2009 Hei anonym 12.06 klokka 12.39: Jeg er ikke ferdig utredet enda! Har vært hos nevropsykolog,1 dag,eller 4 timer da.Han sa jeg mest sannsynlig kan ha add,men ville ikke utrede meg ferdig selv.Han ville henvise meg videre til en psykiater her så han kunne teste meg videre.Jeg var der flere ganger,siste gangen tett oppunder jul.Jeg skulle ha 1 gang til,rett over nyåret før jeg evnt. fikk diagnose.Men den timen glemte jeg helt av! Var skikkelig flaut! Turte ikke ringe og si fra! Ikke før for flere uker siden (husker ikke hvor lenge siden).Da gikk jeg rett opp og ville bestille enny time.Fortalte hun i kassen at jeg glemte den forrige og har syntes det var ekkelt å bestille time tidligere! Hun sa HAN skulle ringe meg for ny time! Har ikke hørt noe enda! Kan kansje være pga rettsaken,jeg vet ikke..Kansje han tenker det ikke er vits i å utrede meg mer før alt har roet seg..Men han kunne i det minste ringt og sagt det da! Sønnen min går på bup hos en psykolog! Vi har tatt flere tester,men plutselig sier psykologen at han ikke vil teste han videre før alt har roet seg og rettsaken er over! For det var ingen vits..uroen kunne slå inn på testene! Men han går der likevel enda,til terapi! Og det synes jeg er bra at han får terapi! Stakkaren trenger å snakke ut om det som skjer nå! Fagpersoner? Mener du psykolog? jeg har gått en liten periode hos psykiatrisk sykepleier (ikke så mange samtalene etter denne saken kom opp,mest før den tid).Men har ingen god kjemi hos henne!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #9 Skrevet 12. juni 2009 Hei igjen, Trollbundet. Det å glemme avtaler, er typisk for ADHD. Slik du forklarer situasjonen til din sønnn og egen situasjon, er jeg overbevist om at dere har diagnosen begge to. Jeg synes IKKE du skal gi deg og få en skikkelig utredning privat om det er dette som skal til! I 99% av tilfelle har en mor rett! Jeg synes du skal ta kontakt med adhd foreningen om du ikke har gjort det. Jeg vet også at det er en nevropsykolog som utreder voksne kvinner og menn privat, Svenn Jacobsen Medi3, tlf. 23 08 43 00 Lykke til
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #10 Skrevet 12. juni 2009 Anonym 12.06 klokka 14.16: unnskyld at jeg spør,men hvorfor skal jeg kontakte Adhd foreningen? Og kan jeg det når verken jeg eller sønnen min har fått diagnosen enda?? svein Jacobsen medi3,er vel i Oslo det?? Jeg ser på telefonnr at det ihvertfall er deromkring..Det er langt dit herifra..Langt å reise for å utredes! Og er det i såfall vits vis vi skulle tape rettsaken??? At jeg får en diagnose nå mener jeg.. En ting jeg angrer bittert på,og det er at jeg fortalte hun familieveilederen i sommer at jeg skulle utredes for adhd,at jeg tror jeg har det! Jeg tenker at hun tenker at jeg er dum siden jeg kansje har adhd,og at vis jeg har adhd,ja da er jeg dum og kan ikke ta meg av barn! Skjønner hva jeg mener?? Sånn føler jeg det.Grunnen er at nevropsykologen skal vitne under rettsaken,og han hadde nevnt i et papir at jeg har en ICD-10-uspesifisert utviklingsforstyrrelse! Noen her sa det betydde at jeg da er tilbakestående! Høres helt galt ut,jeg nekter for at jeg er tilbakestående! Herregud! Dessuten er det jo rart nevropsykologen ikke har nevnt dette for meg da,og jeg har ikke fått noe brev i posten om resultatene! Alt han sa til meg ang diagnose var at jeg mest sannsynlig har add! Barnevernet vil vel få frem under retten at jeg er dum nå da..At det er derfor han skal vitne! Men rart ikke psykiateren skal vitne da! Det var jo han som skulle gi meg diagnosen!
Kjøttpølsa Skrevet 12. juni 2009 #11 Skrevet 12. juni 2009 Kjære deg. Det er en enkel grunn til det. Du skriker høyest om alt du gjør bra, hele tiden skal du overbevise at du er flink, må ha støtte fra andre for å godta den du er og hva du gjør. Tviler ikke din situasjon er vanskelig, men det nytter ikke pålegge dib om å støtte deg psykososialt for å holde motet oppe, da bør du ta en pause fra nett. Jeg mener VIRKELIG en pause fra nett. Jeg har ikke tenkt det ene eller det andre, før de siste dagene, for nå begynner du å virke desperat etter anerkjennesle på det du sier er rett. Du kan ikke lene deg på et nettbasert sosialliv for å heve din selvfølelse, den bygger du opp innenfra.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #12 Skrevet 12. juni 2009 Søk på ordet "differensialdiagnose". Det er grunnen til at de ikke ønsker å utrede videre, fordi andre symtomer som f.eks depresjon og alt psyksisk kan slå ut som add/adhd. Det vil si at symtomene går hånd i hånd og er veldig like. Så om en blir utredet og har en depresjon f.eks så er det viktig å få kartlagt dette før en utredning fortsetter. Tatt i betrakning at det skjer mye rundt deg og din sønn nå er det faktisk helt rett å vente med en utredning videre. Dette står i retningslinjene som man bruker for utredning av adhd/add og de finner du på helse og sosialdepartementet sine sider.
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #13 Skrevet 12. juni 2009 Anonym 12.06 klokka 16.20: Jeg var ikke deprimert før,da jeg var hos nevropsykologen og psykiateren,bare nå de siste par ukene..
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #14 Skrevet 12. juni 2009 kjøttpølsa: Herregud,må jo få lov å forsvare meg! Forteller jo bare det jeg gjør..og så høres det ut som om folk mener jeg gjør feil alt,og jeg tror jeg gjør bra ting! Og da må jeg jo forklare meg!
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #15 Skrevet 12. juni 2009 Depresjon var et eksempel, det kan være generelt det som skjer i livet som skaper ubalanse i et liv. Så det vil si at det finnes mange ting som spiller inn på en differensialdiagnose og de gjør rett i å vente så dere ikke får en feildiagnose.
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #16 Skrevet 12. juni 2009 Anonym 12.06 klokka 16.34: Ja,er vel det beste! Er jo ikke noe særlig å få feil diagnose! Men likevel,psykiateren kunne da ringt meg og sagt det! Ja,ja..
Kjøttpølsa Skrevet 12. juni 2009 #17 Skrevet 12. juni 2009 Først vil jeg si du bør spare på energien din til du trenger det i steden for å bruke den opp her. Som sagt så tviler jeg ikke på at du har det vanskelig og tøft. Dette handler om dine barn, så klart det er tøft. Du har ingen grunn til å forsvare deg her inne, du behøver ikke, nettopp fordi dette er et sosialt nettliv. Den eneste du trenger å forsvare deg for er deg selv i forhold til at du faktisk begynner å få troen på deg selv. Her inne tapper folk deg sakte men sikkert og det er ikke bra. Som jeg forstår har du en del i vente og jeg anbefaller deg på det sterkeste å snu hode ditt, se bort i fra din, slett nicket, blås i det alle skriver og spar kreftene dine der du trenger de. Opprett nytt nick start forfra og hold deg borte fra denne siden. Trenger du å få ut dine tanker vil jeg heller anbefalle deg å skrive en dagbok, anonymnettblogg eller lign. Adhd foreningen har mange linker til sider hvor det er diskusjon med de som opplever det samme(eller lign) Grunnen til at alle reagerer er at du er for åpen her inne og selv med mange tanker i hode kan det man skriver være missvisende for andre. Man misforstår. Hva saken din anngår er ikke relevant for meg overhode, men etter noen år på baken her inne så vil jeg be deg forlate ditt nick og legge det bak deg. Spar kreftene til det du har i vente.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #18 Skrevet 12. juni 2009 Så klart, det er ikke lett å være i systemet, nettopp fordi man må finne ut av alt selv. De burde informere deg på en enkel måte slik at man forstår hva de mener, men ikke alltid de klarer det eller tenker over det.
Gjest Trollbundet Skrevet 12. juni 2009 #19 Skrevet 12. juni 2009 Jeg kommer nok ikke til å kutte ut dette forumet med det første,det er vel også folk her som er interisert i å vite hvordan det går i retten! Det var ihvertfall ei som nevnte det en gang..Men etter rettsaken så tviler jeg på at jeg kommer til å bruke dette nicket ihvertfall! Men å se inn på dette forumet her..Er jo mye nyttig informsjon om adhd her da.. Jeg skal prøve å spare på kreftene,og jeg vet godt hva du mener.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #20 Skrevet 12. juni 2009 Jeg syns Kjøttpølsa gav deg gode råd:) Hør på henne. Og husk; du skylder ingen her inne å fortelle hvordan det går. Og husk også at ALLE her inne vil da kunne lese det. Det trengs ikke. Det gjør ingen forskjell for alle her inne hvordan det går. Det er nysgjerrigheten som gjør at en vil vite. Jeg kjenner jo på den, jeg også. Men du har ingen plikt til å informere noen som helst om dette. Ta vare på barna dine, og tenk ikke at du må forsvare deg overfor noe som helst her inne. Bruk kreftene dine nå til å gjøre gode endringer i hjemmet ditt, og til saken som kommer. Som du selv har sagt; du føler deg verre etter å ha lest mange av svarene her inne. Ikke les dem mer. Si heller til deg selv ting som "jeg er verdt mye", "jeg klarer det jeg vil klare" og andre positive ting. Si dem daglig til deg selv. klapp deg selv på skulderen når du gjør noe du føler er bra. Det gjør jeg;) For jeg har ikke andre som skryter så mye;) Og du kan kontakte ADHD Norge, selv om dere ikke har noen diagnose enda. Der er det noe som heter likemenn, som du kan ringe til for en prat om alt og ingenting:) Ingenting som sier en må ha ADHD for å kunne være medlem. De har støttemedlemmer, også.
Anonym bruker Skrevet 12. juni 2009 #21 Skrevet 12. juni 2009 Støtter ikke deg, men barna dine og mitt inntrykk er at de ikke har det bra hos deg. Du fremstår som lettere psykisk utviklingshemmet, og jeg tror du er det også. Da klarer du ikke ta vare på barn. samme hvor mye du ønsker det... Dette handler ikke om deg!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå