Utrolig kult, han sovnet i senga, takk til Anna Wahlgren!! :-)

[bønni]

Jeg har okket meg litt over lillegutten som ikke kan sovne uten at jeg pupper ham i søvn, og en sjelden gang på armen min - men aldri i senga si.

 

Nå har jeg vært alene hjemme med ham siden tirsdag og vi har fått sovet, men synes det har vært mer og mer uholdbart, han sovner ikke lett, og det har virket som han ikke lenger er fornøyd med å sovne ved puppen heller.

 

Han er 7,5 mndr og har begynt å snu seg selv på magen i søvne, så jeg bekymrer meg ikke for sovestillingen hans lenger. Jeg var innom biblioteket i går og snappet med meg Anna Wahlgrens "Barneboka". At jeg ble liggende på sofaen i natt og lese var kanskje dumt, i og med at dagen startet 04.45 i dag, hehe :-) Men til formiddagsluren nå skred jeg til verket og testet ut det hun beskriver som "buffing" - å dytte bleiestumpen rytmisk, mens ungen ligger på magen i senga.

 

Under over alle under - det virket!! Han hylte, gråt fortvilet, kavet. Jeg tenkte at dette går jo aldri, men fortsatte selvsikkert mens jeg talte rytmisk til fem, hehe. Og han stilnet. Og sovnet. På 13 min. Ahhhhh!

 

Håper jo det ikke bare var en engangshendelse.

 

*glad*

[Gjest]

Er dette en 7mnd-greie eller? Gutten min er plutselig begynt å snu seg på mage i senga, og sovner av og til slik! Vet ikke hvor mange ganger jeg måtte snu han på ryggen i natt! Han ligger jo stort sett å hyler når han havner på magen ( i senga vel og merke).

 

Kan du beskrive "buffing" litt nærmere?

[bønni]

Gutten min later til å sove veldig godt når han finner sovestilling på magen selv, i søvne. Wahlgren vil ha alle barn til å sove på magen, men det er jo ikke så lurt mens de er små. Men når de kan snu seg selv må det vel være greit, kan jo ikke drive å snu barnet hele natta dersom det legger seg på magen?

 

Uansett, Wahlgren sier: Sett deg på venstre siden av barnet, på huk eller på en stol. Barnet ligger på magen i senga si. Med høyre hånd knyttet buffer du til den lille bleiestumpen gjennom dyna, nedenfra og oppover, med faste, men likevel mye tak. Det er ikke snakk om å slå eller banke.

 

Mens du med jevnt og trutt og med innlevelse buffer den vesle på baken på denne måten, nedenfra lik at barnekroppen gynger lett ved hvert buff, brer du den venstre hånden din over barnets rygg (fremdeles utenpå dyna), og for hvert fjerde buff, nærmest presser du hånden din mot den vesle ryggen, for deretter å løfte den igjen. Trykket er mykt og fast, langsommere enn buffingen og mer følsomt, et slags rytmisk press: Ett trykk for hvert fjerde buff.

 

Du bør ikke snakke - annet enn i nødsfall, og da beroligende, og dreier det seg om større barn bør det være mørkt i rommet.

 

Denne metoden, sier hun, er egnet til å "bedøve" selv barn som hylskriker, inkludert den typen som er i ferd med å kravle ut av barnevognen eller senga.

----

 

Dette ble kanskje langt - det er sakset fra boka jeg nevnte øverst. Nå har han sovet i 50 min - jeg var inne og buffet noen tak da han holdt på å våkne etter en halv time, neppe ferdigsovet etter en kort natt...

 

Ja, jeg også ser at det er flere innlegg her med urolig søvn rundt 7 mndrs-alder... Lykke til :-)

 

[Gjest]

Hmm, får prøve litt buffing da når han kaver så fælt i senga si!

 

Takk for svar:)

[FrøkenJ]

Samme her...buffing buffing i kveld!!!..takk for tips!!..lykke til til meg og alle andre! .-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg har visst funnet opp min egen lille variant av buffing jeg da- for hvis flisa hyler ved legging, så klapper jeg henne taktfast på brystet med hele hånda- forsiktig men bestemt. Da stopper hun å hyle på et blunk;)

[Faylinn]

Hvis jeg hadde ligget på magen og grått og kavet i et kvarter hadde nok jeg sovnet også... av utmattelse.

 

Lar dere ungene gråte så lenge? Her i heimen er det trygghet for alle pengene, ingen skal gråte i senga si! Toåringen koser seg sånn der at han ikke vil inn til oss om han har mareritt en gang, så dette har fungert. Minsten på 3 mnd sovner noen ganger ved hjelp av kosekluter, noen ganger smukk, noen ganger i armene, noen ganger må han trilles (dagtid) etc. Jeg prøver litt av hvert, men aldri om jeg lar han gråte, da tar jeg han opp igjen og roer han. I kveld måtte han opp av senga tre ganger før han var komfertabel med å sovne. Vet ikke helt hva det var, men sånn er det bare. Jeg skjønner at du vil han skal sovne selv, men jeg får vondt i magen med tanke på at han må gråte så lenge først. :-(

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hmm..hva slags kommentar var det? Likte ikke helt den jeg. Selv om jenta mi ikke gråter noe særlig ved legging (kanskje bortsett fra et par minutter hvis hun er overtrøtt), så har jeg da full forståelse for at ikke alle barn er sånn! Noen babyer må gråte litt for å roe seg ned, "gråte seg ned" som det ofte kalles. Og så lenge man sitter hos dem, og viser nærhet og kontakt, ser jeg ikke heeeelt det store problemet her altså...

[Gjest]

faylinn; Noen barn gråter faktisk litt før de sovner..

Snuppa her gråter alltid litt rett før hun sovner..

Og man blir ikke utrygg av å gråte litt i senga si.. da får du komme hir å hilse på 2 åringen min.. mer rolig og harmonisk gutt skal man lete lenge etter.. Men når det er nattan så er det nattan.. og da er det aldri opp igjen.. da får han ligge der oppe å hyle.. da går vi inn regelmessig.. ( så sant han ikke er dårlig.. men har faktisk aldri tatt han opp for det.. fordi da er han jo super trøtt bare..)

 

LIkte ikke tonen på innlegget ditt i det hele tatt.. !

[LilleBjella]

Deler litt av faylinns "overraskelse". Jeg lar aldri tjukken gråte i senga si. Dvs, han må jo gjerne ligge å vente mens jeg lager flaske til han, men jeg skyndter meg for å si det sånn. Når jeg legger han så sutrer han ofte litt, men det er mer ynk ynk, og med en gang det går over i gråt, så tar jeg han opp og roer han ned.

 

Her er det uaktuelt å la han ligge i senga si, eller noe annet sted for den saks skyld, og gråte.

 

Men alle unger er forskjellige, og det har jeg stor forståelse for. Likevel er jeg overrasket over hvor mange ganger jeg har fått rådet "du må bare la han gråte" når ting ikke går vår vei.

[FruTB]

Jeg hadde nok ikke turt å skrive det så direkte som faylinn, men jeg er i grunn enig altså. Men samtidig så er det jo individuelt hvordan både baby og mamman er, og som dere sier; noen babyer må kanskje gråte litt før det sovner?

 

Men jeg hadde aldri latt Bo ligge og gråte i 15 minutter. Jeg har nulltoleranse på gråt og har valgt å følge mine instinkter når det kommer til dette - tar han derfor opp med en gang han begynner å gråte - og han har pr dags dato aldri grått seg i søvn (noe både min mor og hs himler med øynene av, men det får så bare være - jeg klarer ikke tanken på å la han sovne mens han gråter.)

 

Og når jeg først er litt tøff her og skriver hva jeg mener, så kan jeg få meg at hun Anna Whalgren kan du få billig av meg. Jeg kjøpte Barneboken da Bo var 4 uker, og jeg ble sittende å gråte og føle meg som verdens verste mor. Jeg hadde jo gjort alt galt i følge henne. Mener å huske at hun skriver at babyer på 4 uker skal sove natten gjennom uten mat? Og at det ikke er noe som heter kolikk, men at det dreier seg om frykt og overlevelsesangst? Så vi brukte boken som ved i vinter

[bønni]

Hehe, jeg hadde vel aldri trodd at jeg skulle komme i den situasjonen at det var meg som ble "beskyldt" for å la barnet mitt skrike :-) Men jeg ser jo at det kanskje ser brutalt ut. Jeg har også hatt som mål at han ikke skal skrike i senga si - og har ammet i søvn og bysset i søvn. Han har jo aldri roet seg selv i senga, så da har han jo aldri fått sjansen til å finne ut hvordan man sovner der av seg selv.

 

Jeg har tenkt at det går seg til av seg selv - han kommer til å klare å falle i søvn etter hvert. Men i de siste par ukene har det gått stadig dårligere med det - han roer seg ikke alltid ved puppen som før - viser tegn på å ville ligge alene, men hyler seg fort opp og blir utrøstelig - og da blir det langskriking selv om jeg gjør alt jeg kan for å roe, bæring, pupp, sang, vugg.... Og da er det ikke gjort på et kvarter, stakkars pjokken.

 

Det var sånn passe vellykket i går kveld - sovnet som en drøm på 8 min i første runde - så to runder med oppvåkning ganske fort - sovnet en gang med byssing og en gang med buffing - og sov til nattmåltidet. Da sovnet han rolig etter siste slurken heldigvis, og sov noen timer til.

 

Til formiddagsluren nå (morgenlur kanskje? Vi har jo vært oppe siden kl 5) sovnet han ved puppen og lot seg legge i senga sovende.

 

Hvordan har det gått med frøkenJ og meg & Håkon?

 

Om noen har andre gode råd så er jeg veldig glad for det, jeg leser med interesse! Lykkelig&glad sin brystklapping er notert og skal prøves. Kanskje det funker i vogna? Kosekluter og smokker er fånyttes her i gården.

 

Og når det gjelder Wahlgren så er jeg forsåvidt på lang vei enig med mammadamen, det er utrolig mye kårni teorier - og egnet til å skremme vannet av noen og en hver, haha. Men noen praktiske råd kan allikevel være gode å ta med seg ;-)

 

[Gjest]

Hehe, prøvde et minutt eller to med buffing igår kveld da jeg la pjokken. Han lå og kavet i senga si på magen, uten å skrike vel og merke! Gjorde som du beskrev, men lille syntes dette var veldig artig, og gapskrattet, i stedet for å bli døsig. Prøvde ikke så lenge vel og merke, fant ut at dette var litt rart:) Men bra det funker for dere!!

[*Lissi*]

Vi prøvde også i går:-) Snuppa vrei seg rundt og så dumt på meg. Deretter ble hun rasende.

Satt meg på en stol ved siden av sengen hennes. Bare satt slik at hun såg meg. Låg å snakket en stund før hun sovnet. 2 gang det har skjedd siden hun kom til verden (9 mnd.)

[Faylinn]

Hm, jeg var vel kanskje i overmål nedlatende i den første setningen min, men det var mine tanker der og da. HI bønni lot seg tydeligvis ikke provosere så mye som andre, så da har hun vel rent mel i posen tross alt. :-) Eller skal jeg heller si godt hjerte. Mulig er det et hav av forskjell på 3 og 7 måneder som jeg har glemt, men jeg må jo få lov til å uttrykke at jeg synes det høres brutalt ut.. end.

[*bubbs*]

Jenta mi gråter om hun er trøtt uansett hva jeg gjør Uanntatt muligens om jeg lar henne sovne med puppen i munn, men det er ikke alltid hun vil ha den heller lenger. Når hun blir trøtt virker hun nesten "desperat" for å fighte søvnen. Jeg har prøvd alle slags no-cry varianter, men min datter roaer seg faktisk ikke om jeg bærer og vugger henne en gang. Er hun trøtt så blir det liksom bare hyling uansett.

[bønni]

Takk faylinn, rent mel og godt hjerte - jeg kjøper den ;-D (ingen vits i å la seg provosere, har tenkt på det du (og andre skrev) om gråting.

 

Må innrømme at det ikke funker helt med den buffinga allikevel - men i det siste har han sovnet lett ved byssing, så da er det ok! Men jeg kommer til å forske videre på buffing - eller andre byssemetoder mens han er oppi senga. Målet er å slutte å være smokk hver gang han våkner om kvelden....

[bønni]

I dag funket metoden veldig bra :-) Ååååå det er deilig når de sovner søtt uten for mye kav! :-)

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Prøvd "buffning" selv med varierende hell. De som vil lese mer prøv på:

 

annawahlgren.com

 

Der finnes også en link til hvordan buffning utføres riktig :-)