hjelp meg!! Nattavvenning...

[LilleVildeogMamma]

Jenta vår er 8 mnd. og vi prøver med nattavvenning. Hun har som regel spist 2 ganger mellom 19 og 06, men nå er det stopp. Første natta inatt var helt jævlig!! Det gikk fint frem til klokka 02, etter det var det mest bare skriking til klokka 06. Grusomt. Skal vi fortsette sånn synes dere? Prøvde å gi henne melk på flaske utpå natta og hun drakk motvillig noe. (Liker ikke mme..) Drakk også litt vann. Hva synes dere er greit å gjøre for å gjøre det mest skånsomt for barnet? Jeg tok henne opp litt og trøstet til hun roet seg og la henne ned, men det varte ikke lenge før hun hylskrek igjen. Jeg føler jeg må gjøre dette siden hun er vant til at jeg tar henne om natta og ikke pappaen. Er også litt kontrollfrik så jeg vil gjøre det selv..Vet ikke om jeg klarer ei natt til altså. Jeg tok henne i vår seng rundt halv seks og da hadde jeg brystspreng og hun drakk iherdig. Hun spiser så lite på dagen derfor mente HS at nattavvenning var det eneste riktige.

 

vil gjerne ha tips og råd fra dere som har gjennomgått dette! Er ganske fortvila...

[*Troika*]

Vi nattavvente når gutten vår var ca.6-7 mnd. Og det skjedde ikke uten protester!:-) Klart det, han var vant til å få det og så plutselig blir det borte.

Hos oss gjorde vi følgende: Pappan tok seg av hele nattavvenningen. Jeg la meg på et annet rom med ørepropper( det holdt ikke akkurat lyden av hyling ute men..)Dette fordi han ikke skulle lukte melken av meg.

Husker ikke akkurat hvor mange dager det tok, men kanskje litt under en uke?

 

Synes det var så befriende å endelig kunne sove hele natten igjennom, vel i førsten var det litt meldkespreng, men det regulerte seg raskt.

 

Lykke til!:-)

[Mina75 - *tobarnsmor*]

Nå gikk det ganske smertefritt å nattavvenne snuppa vår, men tenkte det kunne være en trøst for deg å vite at første natten stort sett alltid er verst!! Hos oss var det ikke hylskriking første natten, men sutring og våketid i noen timer. Neste natt våknet hun til det tidspunktet da hun normalt skulle hatt mat. Ble tilbudt vann og kavet rundt en tid, men langt fra så lenge som første natt. Deretter fortsatte hun å våkne ytterligere noen netter på det tidspunktet da hun normalt fikk melk, men etterhvert var det bare å putte i smokken, så sovnet hun igjen. Så ikke gi opp etter en natt, det blir nok en god del bedre i natt. Lykke til!!

[*En rosa og en blå*]

Har ikke så mye tips å gi, vil bare sende litt støtte. Det er grusomt mens det står på, men det går seg til!!

Jeg opplevde at tulla mi spiste mer på dagen når hun sluttet med pupp på natten, så mulig det funker for dere også.

 

Lykke til!

[LilleVildeogMamma]

Huff, ja, må vel fortsette når man først har begynt. Det blir vel ikke lettere senere når hun er 8 mnd. Skulle ønske vi gjorde dette før...Nå skal vi snart på ferie også så da blir det jo andre omgivelser og kanskje hun faller tilbake til gamle rutiner. Menmen...Den tid den sorg..

 

Hva gjorde dere for å trøste? Jeg tenker at det er viktig å ikke gjøre for mye og kose for mye for da kanksje hun våkner for den kosen også senere... Hun bruker ikke smokk og blir helt hysterisk når vi prøver å gi henne den. Tror dere det blir lettere for alle om pappaen tar dette`?

[Gjest]

Hei. Vi står midt oppi det selv, og har holdt på i nøyaktig en uke nå! Jeg ammet litt oftere enn deg, kunne gjerne bli 4-5 ganger iløpet av kvelden/natta, i tillegg ville gutten gjerne opp ml. kl. 04/05. (Han er 7mnd.)

 

Begynte med å fjerne første måltid som var ca. kl. 2230. Vi fikk råd om å trøste han i senga si, og unngå å ta han opp. Faren gikk inn til han når han våkna, og gutten stakkar hylte og skrek i over 1 time. Faren satt hele tida ved siden av senga og trøsta og sang og strøk, uten at det hjalp. Til slutt klarte jeg ikke mer og gikk inn til han, og lille roa seg tvert! Slukna utmattet. Sov til 0230, og da fikk han pupp.

 

Fant ut at det ikke var noe for oss å ha han skrikende i senga si, så vi bestemte oss for å ta han opp å trøste/bysse neste natt.

 

Neste natt tenkte jeg å drøye til kl. 02 før jeg amma. Lille våkna 2300, og jeg tok han opp av senga si og trøsta. Han gav seg virkelig ikke, tydelig frustert fordi han ikke fikk pupp, så faren måtte overta kl. 0100. Da slukna han etter 5 minutter.

 

Tredje natta bestemte vi oss for total nattavvenning. Ikke pupp før kl. 06, dermed basta. Jeg overnattet både tredje og fjerde natt hos svigers. Det gikk rimelig greit. Gutten våknet 3-4 ganger begge nettene, hadde en lang våkenperiode begge nettene på ca 1 1/2 time.

 

De siste tre nettene har det gått bedre og bedre. Virker som at han har skjønt at han ikke får pupp. Våkner 2-4 ganger iløpet av natta, han roer seg fortsatt ikke i senga si, så vi (les: jeg) må trøste og bysse. Men sovner stadig kjappere.

 

Han sov t.o.m. til kl. 0700 igår. Verre idag, 0530. Da måtte han pent vente til kl. ble 06 før han fikk pupp.

 

Jeg er litt sånn som deg og vil gjøre det selv. Mest fordi jeg våkner uansett når lille styrer, har jo tatt han HVER natt i 7mnd. Så må faren heller stå opp med han om morgenen før han går på jobb. Og jeg får meg et par ekstra timer søvn:)

 

Jeg tilbyr vann innimellom om natta, som regel vil han ikke ha, noen ganger super han litt vann...

 

Jenta di er gammel nok til nattavvenning, men det må du jo bestemme selv, så kan HS mene sitt! Om det fortsatt funker for din del så er det jo bare å fortsette med nattamming:)

 

For min del så er jeg så sliten etter 7mnd med nattamming at jeg ikke klarer mer!!

 

Ellers så tror jeg ting roer seg etterhvert. Du må bare være konsekvent og ikke gi pupp på natta om du bestemmer deg for nattavvenning.

 

Jeg anbefaler virkelig å sove borte de første nettene, så kan faren ta den verste biten (de første nettene er jo verst). Vanskelig som mor å høre på den fortvilte gråten!!

 

Uff, langt detta, håper det var noe nytttig for deg:) Lykke til videre!

[Gjest]

Jeg ser du har postet nytt innlegg, vil bare legge til at vi som sagt bestemte oss for å ta han opp og trøste! Først nattavvenning, så får vi senere venne av nattkosen om det blir aktuelt. Håper jo at det hele går seg greit til, og at han slutter å våkne opp (også for kosen).

 

Som sagt, greit at pappaen tar de første nettene for de er verst. Dere må bare finne ut hva som funker for dere. Gutten vår roer bedre hos meg enn hos faren (kanskje ikke så rart heller da;)), derfor synes jeg det er mest hensiktsmessig at jeg nå tar nettene! Sånnsett blir det mest søvn på alle. Så får faren heller stå opp om morgenen med lille:)

[AO3]

Takk for nyttig info! Vi må til med dette i juli... Gruer meg, men han er 8 mnd nå, og jeg begynner å bli sliten av aldri å sove mer enn tre timer sammenhengende...

 

Synes synd på pappaen, og lurer veldig på hva slags løp vi skal kjøre mht å ta opp vs ikke ta opp.

[LilleVildeogMamma]

Tusen takk for fine svar og råd! Synd å si det men litt godt å høre at andre også sliter med dette. Er jo så fortvilende å stå å se på at de små ligger i senga og gråter av full hals... Huff, gruer meg til inatt, men håper det går litt bedre enn inatt da.. Verre kan det vel ikke bli. Må kanskje vurdere å ligge borte da i så fall ja og la pappaen ta resten av kampen..

[Kissamor]

VI har en gutt på 8,5 mndr og har prøvd nattavvenning flere ganger uten at det helt har funket...

Han ble syk i løpet av andre prosess og da kunne jeg ikke la ham ligge der og snufse, ikke puste skikkelig grunnet veldig forkjøla og gråte pga av manglende pupp om natten. Det var grusomt.

Vi prøvde igjen, men han gjorde som de fleste barn, hylte og hylte og nektet å gi seg. Pappan fikk ham til å sove et par ganger, men må innrømme at vi kapitulerte denne gangen også og jeg tok ham opp i sengen min og matet ham der. Begge to måtte bare sove til slutt. Har en datter på 4,5 også og hun lå jo også våken når det stod på.

Jeg har ikke prøvd å overnatte et sted enda. Det blir det neste. For når jeg våkner om natten nå er jeg så sliten etter lang tid med nattamming at jeg blir sint og frustrert og vil bare sove. Dette går selvsagt utover mannen min da han jo ikke er voldsomt behjelpelig... Det er jo ikke noe mer irriterende nå enn å se ham ligge der og sove når jeg selv er helt utslitt og på gråten av mangel på søvn.

 

Men veldig godt å høre at så mange andre sliter med dette! Føler meg passe alene når jeg vugger rundt på en hylende gutt klokken 3.30 om natten!

Gutten min holder forresten på å få tenner nå og dette gjør selvsagt ikke saken bedre! Er det noen andre som har erfart at barnet får luftsmerter i magen i den sammenheng? Han sliter med luft kun om natten og jeg spiser ingeting han tidligere har reagert på. Unngår løk, sitrus, for mye grønt og frukt osv.

 

Hilsen en som håper dette snart er over..