Gå til innhold

Midt i en med.abort: Et sant HELVETE!?! Hva har jeg gjort?


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

HJELP! Jeg tok første tabletten i går og skal inn for "fødsel" på lørdag. Jeg har superangst og lurer hele tiden på om er fosteret dødt nå, har jeg drept h*m nå? Jeg har ikke sovet i natt og er et VRAK. Hvordan skal jeg komme meg igjennom dette? Jeg angrer og lurer på om jeg kan ombestemme meg osv...

 

Barnet var veldig ønsket og vi hadde prøvd lenge for å bli gravid og jeg er/var 13 uker på veg, men da jeg oppdaget for en uke siden at mannen min er utro med ei på jobben mistet jeg helt meg selv og lysten på babyen og her sitter jeg ensom og svært angrende på at jeg valgte abort... Jeg fikk ikke kirurgisk abort ettersom jeg var så langt på veg... Hadde en kirurgisk abort for 16 år siden (jeg var 18 år), og det var jo rene drømmen i forhold til dette!

 

Er det normalt å føle det slik? Blir det bedre? Har mest lyst til å dø selv akkurat nå!

Fortsetter under...

Huff og huff og stakkars deg! Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror ikke det er noen vei tilbake dersom du har tatt en pille...håper noen andre kan svare på det her.

 

Jeg kan godt skjønne deg i valget om abort når mannen din har vært utro i en slik situasjon - DRITSEKK, sier nå jeg!

 

Du må prøve å tilgi deg selv for dette og leve videre med det, andre har også bidratt til valget. Jeg vet det ikke er lett - prøver hver dag selv og det er et år siden min abort nå. Men vondt er det enda! Jeg skulle så gjerne gjort det om igjen, men det er for seint.

 

Håper du kommer deg greit gjennom dette.

Fosteret er nok dødt ja. De sier tabletten stopper fosterets utviklingen, noe som er et finere ord for at det dør. Jeg måtte vite det også da jeg tok den tabletten i helgen.

 

Ingen annen utvei nå nei. Jeg unner deg så absolutt ikke den situasjonen du har kommet i. Jeg ønsker deg masse lykke til <3

 

P.s Den mannen din er en skikkelig drittsekk!!

Kjære deg.

Det er så trist å lese sånne innlegg som dette...

Det er for seint å snu, som du sikkert vet, regner med du allerede har født ut barnet.

Dette er en sterk opplevelse, og jeg håper og tror du kommer deg gjennom dette. Du må aldri glemme hvorfor du gjorde det. Det var en grunn til det, og personlig må jeg si at jeg hadde gjort det samme selv, jeg kunne aldri båret frem et barn med en jeg ikke var sammen med/ville ha barn sammen med. Jeg har selv tatt kirurgisk for noen år siden.

 

Oppsøk hjelp om du trenger noen å prate med.. veldi viktig!

  • 2 uker senere...

Annonse

Kjemisk eller medisinsk abort som en også sier, skal ikke forekomme etter endt uke 9, men en har på noen sykehus nå utvidet den grensen frem til 12 uker.

 

Allikevel er det for meg litt overraskende at dette skjer så sent, grunnet fosterets str. og utvikling. Jo lenger en er kommet i svangerskapet, jo værre vil denne metoden være.

 

Når det gjelder å få utført abort i helgene er dette noe som ikke forekommer på SIV (sykehuset i vestfold) iallefall, og er vel heller ikke vanlig på andre sykehus rundt i landet.

 

En annen ting, når en velger kirurgisk eller med.abort så SKAL den gravide alltid få informasjon om forløpet/hva som skjer og kommer til å skje. Dette er spesielt strengt ved medisinsk abort, da skal en også underskrive papirer på at en har mottat den første tabletten som stopper utviklingen til fosteret og at en har forstått og vet hva en gjør.

 

Uansett, jeg ønsker dere alle lykke til i fremtiden og ta godt vare på dere selv ;O)

OK.... jeg tok i uke 12, og MÅTTE ta kirurgisk. med var ikke et alternativ så langt på vei

 

Skal du ta abort etter 12 fulgåtte uker på du søke om det, og tviler på at en utro samboer holder.....

 

skeptisk på hele greia, tar jeg feil, beklager jeg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...