Hele historien min ang medisinsk abort

[Anonym bruker]

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om hvordan jeg fikk utført den medisinske aborten.

Jeg fikk så mange forskjellige svar fra fastlege og sykehus, at jeg ble ikke ordentlig forbredt.

 

- Alle som er under 20 år gamle får KUN utført den medisinske aborten på sykehus. De får ikke være hjemme pga evt komplikasjoner og det faktum at de fleste ikke har født før slik at de ikke kjenner kroppen sin godt nok til at det er forsvarlig.

 

Jeg møtte opp til fastlegen min, hvor hun først snakket med meg og min sambo om vi var sikre i avgjørelsen. Hun spurte deretter om hvilken dag jeg hadde min siste mens. Hun regnet da ut at jeg var ca 7 uker på vei.

Etter samtalen med legen så ble det utført en GU for å fastslå at det var et svangerskap.

Jeg fikk deretter velge om jeg ville ha kirurgisk abort eller medisinsk( medisinsk er standard) Jeg valgte medisinsk.

Tok noen blodprøver for å skjekke at jeg ikke hadde klamydia osv..(lite nødvendig) men men

 

Vi fikk deretter en time på sykehuset hvor vi snakket med en sykepleier som målte blodtrykk og som informerte oss ytterligere.

etter det så kom vi inn til legen som ga oss litt mer info, selv ville jeg ikke vite noen ting.

Hun tok da innvendig ultralyd. Det ble veldig personlig for meg..

 

Hun fastslo da at jeg var 11 uker på vei.

 

Ny time, da møtte jeg opp på Ålesund sykehus dagen etter for å få tabletten som på fagspråket skulle stoppe utviklingen av fosteret(Det tar livet av det)

 

Dette var altså da lørdag, det ble en vanskelig dag. Forståelig nok så er ikke en abort enkelt.

 

Mandags morgen møtte jeg opp på St.Olavs hospital i Trondheim for få utført selve aborten.

 

Jeg kom inn på et rom hvor det var endel andre unge jenter i samme situasjon, vi så heldigvis ikke noe til hverandre. Jeg snakket da med sykeplier som hadde ansvaret for oss.

 

Jeg fikk 4 ibux mot smerter + noe kvalmestillende medisiner. Dette var for å forebygge plager, man fikk mer etter behov.

 

Deretter så gikk jeg inn på badet hvor jeg skulle sette 4 modnings tabletter opp i kjeden for å starte riene.

Man får engangs truse og bind på sykehuset.

 

Jeg måtte da ligge i ro i 1 time slik at pillene fikk fungere.

Jeg merket ingenting til smrtene den timen.

 

Etter den timen har gått må man holde seg på sykehus området, men man kan vandre rundt, man må også regelmessig inn til sykeplier for å få vite om hvordan det går osv..

 

Jeg begynte å blø, først vanlig blod og deretter deler av morkaken.

Jeg fikk sterke smrter i underlivet som var riene.

 

Jeg begynte også å kaste opp, noe som er helt vanlig. Deretter fikk jeg ytterligere to piller som skulle sveøges for å drive ut det siste.

 

Jeg var ikke forbredt på at jeg ville kunne se fosteret, men det gjorde jeg det datt rett ned i do. Jeg valgte å plukke det opp.

Det hadde fingre og tær og så ut som en liten alien. Både jeg og sambo knakk sammen.

 

Etter at alt dette var gjort så fikk jeg ny time for å ta blodprøve. Det er for å sjekke at alt er som det skal være.

 

Jeg og sambo tok med oss fosteret for å begrave det ihagen.

 

Dette skjedde altså i går, men jeg ville gi dere realiteten av det. Dette er min historie og mitt valg.

 

MEN vær sikker før dere bestemmer dere for å gjøre dette her.

 

Og ha alltid med dere en støtte person. Jeg har hatt mine sammenbrudd, nå er endel av min terapi å fortelle dette til alle dere som er nysgjerrige eller som ikke vet hva dere vil gjøre.

Netse gang jeg blir gravid så skal det beholdes!

 

Uansett hva dere velger å gjøre, jeg dømmer ingen! Jeg har ingen rett til å dømme.

 

Lykke til med valget deres<3

Etter det

 

[Anonym bruker]

Veldig grei beskrivelse av hva du (vi) har opplevd.

For meg er det 1 mnd siden, og jeg kan fortelle at det føles som i går, men men men, og det er viktig, at det er ikke lenger det eneste jeg tenker på lenger nå. Nå er jeg bare lykkelig sprek uten å være trøtt og kvalm.

Jeg synes du fikk veldig kort tid fra ultralyden til den første pillen, ekstrem kort tid. Og det misunner jeg deg absolutt ikke. For den tenke-tiden er viktig.

Selv synes jeg at biologien var interessant og knakk ikke sammen.

(Vi kan lage barn hele tiden..p-piller eller kondomer..hindrer også at barn blir laget... det er en trøst at ikke abort er noe værre egentlig). Og får du det riktig ille, så anbefaler jeg at du hører på lydbok eller leser "Sjelereiser". (Du har ikke drept et barn, men du er satt på en prøve og du har tatt ditt valg og du skal tilgi degselv hvis du synes det er ille. .. ja, noe sånt sier boka....).

Lykke til videre i livet.