Sovner deres alltid selv?

[saltogpepper]

Hvor viktig er det at babyene våe alltid skal sovne selv?

Jeg vet det er viktig at de lærer det, men hvor krise er det hvis de ikke gjør det noen ganger? Kan de glemme det de har lært om å sovne selv?

 

Jeg jobbet en stund med opp/ned -metoden og gutten min lærte da å sovne selv - aldri slik at jeg bare kunne legge ham ned i sengen og gå ut, men han ble i alle fall algt våken i sengen og fant søvnen selv mens jeg satt ved sengen med en hånd på brystet hans. Vi har en hel del leggerutiner både på dag og kveldstid og disse har fungert som en drøm - med det resultat at han nå ofte sovner før rutinen er ferdig. Spørsmålet mitt er da om jeg bør avbryte rutinen min eller vekke ham igjen slik at han ALLTID blir lagt våken i sengen? På dagtid hender det at han sovner på skulderen min mens jeg spiller en sang (siste de av leggerutinen hans) og jeg legger ham sovende i sengen. Dette skjer ikke alltid men noen ganger. På kveldstid hender det at han sovner ved puppen. Jeg prøbver da å ta ham opp og rape slik at han skal være i alle fall litt våken når han legges men ofte snur han seg bare og sovner med en gang han treffer madrassen. Da er det jo jeg som har hjulpet ham å sovne og han er nok sikkert helt avhengig av meg for å få sove. Har aldri prøvd å la noen andre legge ham men jeg vet jo at det ikke ville fungert.

 

Han er 6 mnd. Gjør jeg noe dumt?

 

Er redd han har blitt avhnegig av meg for å sovne og at dette er grunnen til at han vekker meg en del om natten - fordi han ikke klarer å finne søvnen selv igjen. Han er i alle fall ikke så veldig sulten når han våkner...Men jeg orker ikke tanken på skrikekurer.

 

Erfaringer og tips tas imot med takk

[helenis + E-07 & D-09]

Med eldstemann som nå er 18mnd har vi vært veldig strenge når det gjelder leggetid. Hun har blitt lagt i sengen, vi har sagt natta, slukket lyset og gått ut. Heldigvis har det aldri vært noe problem, for hun er et skikkelig sovedyr. De få gangene hun gråt når vi la henne så lot vi henne bare gråte, og etter et par minutter sovnet hun. Jeg ser ikke problemet med at hun gråter når jeg vet hun er trøtt, er mett, har ren bleie, ikke er for varm/kald, ikke er syk osv, da er det bare ren sutring.

I begynnelsen sang jeg for henne når hun hadde blitt lagt i sengen men den sluttet jeg fort med nårjegfikk vite at det kunne være dumt å knytte spesielle rutiner og spesielle personer opp mot søvnen.

Siden hun var 4-5mnd har vi gjort følgende: Pusset tenner (når hun fikk det) lagt henne i sengen. Sagt natta,mamma og pappa er glad i deg osv, slukket lyset og gått ut. Jeg er veldig glad for at vi har holdt fast ved det fordi nå er hun en drøm å legge. Og det spiller ingen rolle hvem som legger henne. Og hun har aldri fått mat på soverommet, soverommet er kun for soving, ingenting annet (bortsett fra nattmåltid).

 

Minsten er nå 3mnd og han legger seg samtidig med sin søster (kl 18). Jeg skifter på han, gir han mat, bærer han opp i sengen og gir han sutt og koseklut ved ansiktet. Han sovner som en stein med en gang,og slik har det vært noen uker nå. Den første tiden tok det tid før han roet seg, han spyttet ut sutten og begynte å gråte, da løp vi i skytteltrafikk inn og ut for å gi han smokken og gav oss ikke. Nå skjønner han at natta er natta og han sover fra kl 18 til kl 08 og spiser én gang på natten.

 

Sier ikke at dette fungerer på alle... men det har iallefall fungert på begge våre:)