Ultralyd i morgen - *grøss*

[L prøver igjen har blitt mamma]

Først og fremst: takk for alle lykkeønskninger til mitt siste innlegg, har litt dårlig samvittighet for jeg ikke har svart dere, men er litt nervøs og tør nesten ikke logge meg inn på BiM for tiden. Litt redd for å "jinxe" det, hvis noen skjønner hva jeg mener

 

Er litt nervøs, men samtidig overraskende rolig for ultralyd i morgen, til tross for tidligere erfaring. Er 8-9 uker på vei nå, og har aldri hatt et foster som har utviklet seg videre etter uke 6. Men er litt roligere nå enn ved tidligere svangerskap - blir resultatet negativt blir det en sommer med rødvin, blåmuggost og volleyball (for å ramse opp nei-nei-ting) Men innerst inne, føler jeg at denne gangen er det annerledes! Bortsett fra at jeg fremdeles kaster opp, kan jeg ikke helt forklare det... Noen fler som har det slik? Og: går ultralyden bra i morgen, skal jeg endelig tørre og melde meg inn i 1. trimester - for aller første gang

[melina, glad mamma]

Lykke til på UL i morgen. Håper det kommer et kraftig HURRA rop her etterpå.

 

Jeg hadde som deg, en helt annerledes følelse denne gangen. Og den har stemt så langt. En skal stole litt på magefølelsen også )

 

Igjen, masse lykke til )

[lioness*]

Hvordan har det gått? Krysser fingre og tær!

[L prøver igjen har blitt mamma]

Takk Melina og Lioness! Ultralyden gikk kjempebra, et foster på 1,9 mm og hjertet som banket! Begynte å storhulke så legen hadde vanskelig for å holde den lange ultralydstaken på plass, he he:) Er bare så utrolig takknemlig for at jeg har kommet så langt, da vet jeg at det er mulig å komme meg over 6-ukers-kneika dersom det fremdeles skulle gå galt:)

 

Melina: hvor langt er du på vei nå? Hvordan er formen?

 

Lioness: har tenkt masse på deg de siste dagene, og vil gjerne vite hvordan det er med deg. Må bare si at du har en helt fantastisk innstilling (selv om du kanskje mener at du har det motsatte), jeg slet med å forholde meg til andre gravide etter mine aborter, og synes du helt utrolig Blir veldig rørt av å få svar fra deg, at du til tross for din situasjon klarer å være et så flott medmenneske som du er:) Håper at du tar vare på deg selv slik som du tar vare på andre:) Ble kanskje litt "klissete" det her, men du fortjener hvert eneste ord:)

[lioness*]

Haha, jeg synes jeg ser deg hulkende i gyn-stolen og legen som fortvilet forsøker å holde ul-staken på plass slik at han/hun kan se fosteret på skjemen! Hihi... Det må være en del fine episoder for leger også i blant, når man kan delta i slike følelsesladede øyeblikk!!

 

Godt at hjertet banket Det er jo det fineste man kan se noen gang. Tenk at du om noen år kan fortelle barnet ditt at "mamma så hjertet ditt banke da du bare var 1,9 mm stor!!".

 

Jeg leste svaret ditt i den andre tråden først, så jeg skjønner at du er oppdatert på tingenes utvikling. Jeg er fremdeles helt sjokkert jeg. Merker at det ville bli veeeldig, veldig vanskelig dersom det nå skulle gå galt - bank i bordet... Håper inderlig på at prøvelsene våre skal være over.

 

Veldig koselig det du sier, at du synes jeg har en god innstilling. Men det er myye lettere å ønske dere alt vel her inne, som har slitt selv og som vet alt om hvordan det er å miste mange ganger. Må jo også innrømme at jeg ikke har hatt så helt lett for å forholde meg til andre gravide i perioder jeg heller. Har unngått visse vennepar med nyfødte babyer i månedsvis for eksempel. Men så merker jeg at jo åpnere man er om hvordan man har det, jo lettere er det å forholde seg til andre som har det man selv ønsker seg. De viser jo ofte at de vil en godt. Men joda, jeg har hatt lyst til å smøre totalt fremmede gravide opp etter veggene av og til, det er det ingen tvil om!! Sparke inn magen deres, u name it (ville jo aldri i verden gjøre noe slikt altså, men hjernen tenker rare tanker iblant). Har ikke tall på hvor mange tårer jeg har grått over at andre får så lett det jeg har slitt sånn for... Av en eller annen grunn var det nesten verre de 1,5 årene jeg ikke ble gravid enn nå når jeg har blitt gravid mange ganger på kort tid etter lap. Har i hvert fall opplevd den der positive testen, liksom...

 

Nå håper jeg at vi kan følge hverandre gjennom alle de lange tre trimesterene og diskutere alle mulige svangerskapsspørmål uten så mange bekymringer etter hvert!

 

Ååååå jeg krysser fingrene hardt hardt hardt for deg og for alle oss andre gravide jenter her inne, er det noen som fortjener at vinden snur nå så er det OSS!

[lioness*]

Sa legen noe om hvor langt du er på vei forresten? Du skriver 8-9 uker her, stemte det eller?

[melina, glad mamma]

Så godt å høre at alt så så fint ut, L prøver igjen!!! Det er fantastisk å se det bankende hjertet )

 

Nå krysser vi alt vi har for at dette varer helt ut. Det skal og må det gjøre. Ønsker deg en fin sommer videre )

 

Jeg er 25 uker i morgen, og er i knallform. Trodde jo de første månedene at dette kom til å bli tøft. Jeg var innlagt i 8 uker pga sterk svangerskapskvalme. Men når den snudde i uke 14, ble jeg nesten friskere enn før jeg ble gravid. Orker utrolig masse, har lite humørsvigninger og nyyyyyyter svangerskapet. Mannen skryter masse av formen min. Men jeg tror som en venninne sa til meg, at med alle disse opp og nedturene kroppen har hatt, er det nå endelig sånn utvikling som det skal være når en blir gravid. Tror en blir mere sliten og ustabil enn en egentlig skjønner når det hele tiden starter med en graviditet for så å bli "hugget" tvert av litt senere. Skjønner at kroppen og humøret blir litt ustabilt da ja. Og nå virker det som alt er roligere og bedre enn siden før vi forsøkte å få barn i 2001 :-)

 

Hvordan er formen din da? Det er jo så spennende og gøy dette her. Unner deg virkelig alt godt. Og det var fine ord til lioness. Jeg er enig i hvert ord du skriver )

[L prøver igjen har blitt mamma]

Hei Melina! Er så utrolig godt å lese at det går så bra med deg og de små i magen:) Jeg har også hatt noen tøffe første uker, men det var betryggende å føle seg helt jævlig - med hodet i do og sengen som nærmeste venn:) Men føler meg mer opplagt for hver dag som går - og selv om det er litt nervepirrende - er det litt deilig å ha overskudd også. Og stakkars samboeren min som nesten bare har sett meg sovende i det siste, begynner endelig å få litt tiltrengt oppmerksomhet:)

 

Og så må jeg si at det er sååå koselig at du titter innom sidene her og sprer litt solskinn, vi trenger litt positivt påfyll her inne;)

 

Ønsker deg og dine to engler en fantastisk fin sommer:) Klem

[melina, glad mamma]

Takk for det )

 

Ja, at vi var så dårlige i starten er jo bare veldig gode tegn. Det trøstet legene mine meg med. Og det har jo gått bra til nå. Tenker mennene våre bærer over med oss. De syntes nok mest synd på oss når det stod på som verst. Og nå som jeg er bedre setter mannan min så pris på alt jeg klarer å gjøre selv.

 

Måtte dere også få en fin sommer. Samle masse av egnergi til høsten og babyen kommer )