Nå er det ikke lenge før den ene katten vår ryker :-(

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hun er og har alltid vært litt nervøs. I dag fikk jenta vår tak i halen hennes og hun hiver seg rundt for å angripe jenta. JEg hylte til slik at jenta slapp katten og katten stakk.

Jenta vår er 1 år så er ikke så enkelt å lære henne det enda, selv om vi prøver.

 

Katten vår angrep jenta vår en gang før, men jeg fikk avverget med å sette hånden min i mellom.

 

Nei nå får vi ta katten med til dyrlegen, tør ikke ta sjansen på at hun ikke skal klore opp jenta...

[Groosalugg]

Kan dere ikke helle romplassere henne da? Synes det blir for dumt at katten skal avlives fordi dere ikke klarer å passe bedre på.

 

Går det ikke an å lage et litt tryggere sted for katten enn i samme rom som datteren deres? Kan dere sette maten til katten på en hylle litt høyt oppe for eksempel, også lage en fin soveplass for henne der? Kanskje katten kan få være i et annet rom når datteren deres er våken?

 

Jeg har både katt og hund og har aldri hatt noe problem med at ungene er slem med dyrene. Fikk hunden når minste var 5 mnd.

[Gjest Bjørnen Collargol]

For det første så tviler jeg på at noen vil ha en katt som i utgangspunktet er nervøs og driver og klorer opp møbler...

For det andre så er ikke ungen vår SLEM med katten!!!!!!! Selv om du insinuerer det. Den andre katten vår har ikke noe problem med at jentungen kommer bort til han.

 

Har du forresten full kontroll på hva dine barn gjør til enhver tid? INGEN klarer å ha øynene sine på hverken dyr eller unge til enhver tid vil jeg tro....

 

 

[3småtroll♥]

Du kan nesten ikke forvente bare positive komentarer til et slik innlegg collargol(om noen i det hele tatt)

Vi har også katt og en på 1 år. Vet det er litt jobb å passe på de små og dyra sammen. MEN når lillemann drar katten i halen, legger seg på den for å kose osv får jo katten ta igjen hvis han opplever det som vondt eller ekkelt. Det er jo slik de lærer. Lar selvfølgelig ikke minsten gjøre dette i utganspunktet og prøver jo å si nei til han, men hvis han da ikke hører og katten får gjennomgå så får han også "tåle" å bli tatt igjen på

Helt enig om at man ikke tar livet av et dyr av en slik grunn- da burde du ikke hatt dyr i det hele tatt....

[Gjest Bjørnen Collargol]

Men siden du har opplevd at gutten din har blitt klort og bitt av ditt/dine dyr, synes du ikke det er guffent?

Jeg er redd for at hun skal klare å treffe øya på jentungen. Hadde vært greit dersom hun klabbet til henne, men hun setter klør og tenner i jenta...

 

Og fordi jeg ikke liker at dyret mitt angriper jenta så burde jeg ikke hatt dyr? Hvorfor det egentlig?

Og hva hvis det hadde vært en hund, da hadde låten vært en helt annen...

 

Det er en grunn til at vi ikke tok henne første gangen og har vært ekstra oppmerksom etter det, men når det skjer igjen så er det ikke morro. Litt vanskelig å ha full kontroll på hvor kattene er nå på sommeren som verandadøra står åpen også synes jeg...

 

Og som jeg skrev over her så klorer den opp møblene også så tviler på at det er noen som er intr i ta den, men går jo selvfølgelig an å sjekke det da....

[3småtroll♥]

Jo da jeg skjønner jo at du ikke liker det! Nå skal det sies at pusen vår ofte klapper til minsten uten klørne ute da- mer som en advarsel liksom;) Et par ganger har han klora, men da har han også blitt plaget ordentlig...

Jeg mente ikke at du ikke burde hatt dyr fordi du ikke liker at det angriper jenta di, men det virket som det var så enkelt for deg- "bare" å ta livet av den liksom...

Hvis jeg hadde måtte avlive min katt pga noe slikt ville jeg tatt det utrolig tungt og som siste utvei! Var bare slik jeg mente det;)

[Gjest Bjørnen Collargol]

Jeg tar så absolutt ikke lett på det! Jeg er veldig glad i begge kattene våre, men jeg setter jenta vår høyere.

Nei vår hukatt angriper med klørne ute så det holder. Hun hiver seg rundt og biter og sparker med baklabbene.. og da med klørne ute. Hadde ikke plaget meg dersom hun hadde droppen klørne. Hun er den fineste pusejenta som finnes faktisk ;-) Bare et lynne som ikke ligner grisen.

Det var min mann som hadde de fra før jeg møtte han så jeg fikk ikke jobbet med henne før hun var en voksen katt heller. Har klart å plukke av henne noe, men dette er helt umulig å få gjort noe med.

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Vi måtte avlive pusen vi hadde da vi fikk eldstejenta. Det var i utgangspunktet en veldig ustabil katt, som "hevnet" seg (vet det høres dumt ut..men..om vi tok den vekk fra noe den ikke skulle, eller på annen måte forhindret den fra å gjøre noe den ikke fikk lov til, så kom den etter oss - ikke nødvendigvis med en gang, men den "husket" det, til hun var nærme nok til å "ta igjen"), den var veldig hyper og ikke god rundt barn i det hele tatt. Den hadde flere nesteulykker mens eldste var bitteliten (og vi passet på, som hauker, men av og til er man ikke der i 2 sek., og det er nok til at det kan gå galt), før det en dag ble nok. Hun labbet til jenta vår med klørne ute, uvisst av hvilken grunn og da turte jeg ikke mer. Det var absolutt ikke med lett hjerte jeg først satte ut annonser, tok kontakt med dyrebeskyttelse, forening for omplassering av dyr, men foreningene hadde ikke kapasitet, og annonsen fikk jeg ikke én henvendelse på. Så etter tre nervøse uker til med katt, ble det siste utvei....det var ikke noe gøy....fy som jeg gråt...

 

MEN: Heller å avlive katten (når det meste andre er prøvd), enn å måtte forklare jenta "nei, du skjønner, vi hadde ikke lyst til å kvitte oss med den litt rare katten vår vi, så derfor har du bare ett øye"....litt satt på spissen da..men..ville bare si jeg skjønner vurderingen din.

[Gjest]

Nå overreagerer du.

Jeg har to barn og har alltid hatt katt. Selvsagt har barna fått seg noen klor (rundt samme alder som datteren din) og slik har de lært at katten skal få fred.

 

Stort sett har kattene unngått barna mens de var så små, men det skjedde fra tid til annen at barna fikk tak i pus. Pus sa i fra, barna fortsatte, pus klorte, pus fikk ikke kjeft, men barna fikk.

Barna holder seg unna pus, pus klorer ikke mer.

 

Voila. Barna har lært seg respekt for katten, dog på den tungvindte måten.

[AO3]

Katten din *angrep* ikke babyen din, den forsvarte seg. Min erfaring er at katter flest vet utmerket godt at det er noe spesielt med babyer, og at de da er svært forsiktige med dem - de tolererer ofte MYE mer fra barn enn fra voksne. Katten vil likevel si fra når noe gjør vondt, og kan bite, men svært sjelden hardt.

 

MEN - du sier katten din alltid har vært litt nervøs. Hvor nervøs den er, og hvordan det påvirker situasjonen, er det bare du som vet. De fleste katter går bra sammen med barn, men ikke alle.

 

Det er stor forskjell på angrep og forsvar. En katt som går til direkte angrep uten forvarsel bør avlives, det er jeg helt enig i. Er det snakk om en reaksjon på å bli dratt i halen, og reaksjonen ikke er for "hard" i forhold til det man kan forvente (katten skal selvsagt IKKE klore opp hele ungen! Den skal frese til, eventuelt bite uten at dette gjør noen skade.), er dette helt normal oppførsel for katten.

 

Hva med å holde barn og katt adskilt et par dager, til adrenalinet ditt har roet seg ned og du får situasjonen litt på avstand? Kanskje er omplassering en løsning, kanskje vil det gå seg til (husk at barnet allerede er ett år gammelt, det er ikke *så* lenge til hun faktisk kan lære seg litt om hvordan hun skal - og ikke skal - behandle katten), kanskje er avliving riktig. Sov litt på det.

[Gjest]

"I dag fikk jenta vår tak i halen hennes og hun hiver seg rundt for å angripe jenta."

 

I hovedinnlegget er det ganske tydelig at katten forsvarte seg. Men selvsagt, nå vil HI komme med noen helt andre opplysninger, slik er det jo alltid på dib når ikke alle er enige med HI :-)

[FanteGuri]

Ikke så veldig rart at katten angriper når hun blir dratt i halen vel? Og katter klorer jo på møbler, kan vel ikke avlive katten fordi?

Jeg synes det blir for dumt å avlive en frisk katt, jeg måtte selv avlive katten min for en stund siden, fordi hun var syk. Det var en utrolig trist dag!!! Ville aldri avlive katten pga adferd, katter er jo sære dyr, de vil bestemme selv! Hvis katten har lett for å angripe og er skvetten, så må man legge forholdene til rette, slik at ikke barnet er for mye i kontakt med katten, så lenge barnet er lite og ikke forstår å passe seg.

[Gjest Bjørnen Collargol]

Ja var klønete å skrive at hun angrep, vet at hun forsvarte seg.

 

Og Beltedyre jeg gidder ikke bite på den jeg... ;-)

[Gjest Bjørnen Collargol]

Takk WF :-)

 

 

[Gjest]

Kom deg bare i forkjøpet før du endte opp med å skrive en lang "Ro, ro til fiskeskjær"-historie. :-)

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hvorfor skal jeg det? Men du har kanskje ikke lest hele innlegget ;-) Hehe...

Selv om noen velger å pynte på ting så forteller jeg det bare som det er. Bare så synd at man ikke tenker å skrive ALLE fakta før man postlegger det :-p (dette var myntet på meg selv altså!)

[LizzyG]

Synes det virker som HI ikke er spesielt lei seg eller har spesielt greie på dyr når hun skriver at katten angriper når den forsvarer seg. Er du ute etter at vi skal si at så klart synes vi det er greit at du avliver katten din fordi du ikke har lyst på den lenger?

[månestråle32]

Ja, jeg støtter deg fullt ut med å gå til dyrlegen med katta!!!

 

Eneste rette å gjøre når katta er nervøs og ustabil!!! det vil komme en hel haug med liknende situasjoner i lang tid fremover, og før eller siden så vil katta klare å treffe øynene til jetnta di (det er jo det kattene går etter når de klorer)!!

 

Katta når ikke jenta di opp til lilletåa når det gjelder å sette dem opp mot hverandre, mener jeg.

 

Hva er poenget med å omplassere ei katte som er nervøs og klorete?? Det er jo en mill katter som ikke har noe hjem- kan ikke dere som har så lyst på katte bare ta vare på en av de stakkarene som ikke har noe hjem i utgangspunktet???!!

 

I tillegg så slipper du en risikofaktor for utvikling av allergi og astma

[Gjest Bjørnen Collargol]

Takk månestråle!

 

[AO3]

Månestråle: Katter går IKKE etter øynene når de klorer! Skjerp deg! Normalt er det kun en katt som kjemper på liv eller død som kan finne på å gå etter øynene! En katt som blir dratt i halen vil klore for å komme seg unna, *ikke* for å klore ut øynene på noen!

 

Dessuten har barn som vokser opp i hjem med dyr MINDRE astma og allergi enn barn som ikke gjør det.

 

Kanskje ikke uttale seg om ting man åpenbart ikke har peiling på?

[Turbomamma<3<3<3]

Skjønner veldig godt at dette ikke er noen katt å ha i et hjem med barn. Vet ikke hvordan lynnet hennes har vært ovenfor dere, men når en katt blir dratt i halen osv så vil den jo forsvare seg. Men det finnes katter som er snille nok til å godta det også.. Mine to katter er noen engler. Har mor og datter. Moren er verdens herligste katt! Hun velger å gå vekk om hun føler at jenta blir for voldsom på noe vis, men vi har jo prøvd å vise henne hvordan hun skal kose med henne. Jenta mi er kjempebegeistret for kattene, så det blir mye kos. Noen av de første ordene hun lærte seg var faktisk "katta", som hun da pekte på når de kom inn verandadøren!

Den yngste katta er litt mer pysete, så den skygger unna nesten hele tiden. Men er veldig kos når man nærmer seg den forsiktig og kunne aldri finne på å kløne sånn helt uten videre. Men vil tro at alle katter ville prøve å forsvare seg hvis de opplever at noen er hardhendte nok.

Ville prøvd å omplassere katten, hvis den er "normal" i et hjem uten unger, for en katt er et liv det også, på lik linje som andre dyr. Men finner man ikke et hjem til den, og den er nervøs/agressiv så må man kanskje gjøre det man helst ikke vil..

[Gjest Bjørnen Collargol]

Hannkatten vår tåler at hun tar tak i han. Han legger seg ned og drar seg bort dersom hun får godt tak i han.

 

Hukatten har som sagt hele tiden vært nervøs. Hun prøver å frese og klore etter deg når du tar henne i nakkeskinnet. Det har hun alltid gjort.

 

Jenta vår er også kjempebegeistret når hun ser kattene og blir veldig ivrig. Vi også holder henne i hendene og prøver å lære henne at hun skal kose, og tar henne bort og sier nei dersom hun prøver å ta fast tak på de...

Nei ikke enkelt dette her :-(

[Gjest]

Blir så oppgitt av slike mennesker som har en bruk og kast mentalitet når det gjelder dyr.Når man har tatt til seg et dyr har man ansvaret for dette i mange år framover..og bare fordi man får et barn,så skal ikke det ha noe og si.Den stakkars katten forsvarte seg bare..barn og dyr skal ikke omgås alene uten tilsyn av voksne...sånn er det bare.

Man må nok heller lære barna hvordan de skal behandle/respektere dyr!

Istedenfor at man skal avlive katten,fordi den forsvarer seg..

Syntes det er skremmende at voksne mennesker kan gjøre slikt :0(

Håper mannen din går imot ditt ønske...og tar med kattene å stikker

[Turbomamma<3<3<3]

Er nok ikke noe å ha i hus med barn nei, synes ikke du trenger å forsvare det på noe vis. Kan aldri vite hva barna gjør med de når man ikke følger med, til og med eldre barn kan jo være litt brå og herjete, så det er nok best for dere og katta om dere kvitter dere med den.. Vil jeg si da!

[Groosalugg]

nei, det har jeg ikke, men barna har lært seg hvordan de skal oppføre seg rundt dyra. De går også i en gårdsbarnehage med flere dyr og det har aldri vært noe problem.

 

Begge barna mine har opplevd å få et par katteklor på en arm eller et ben, hvis de har vært hardhente med dem, men dette har de tatt lærdom.