For dere som vil , fortell meg ALT om ditt planlagt KS :)

[Lavendel*06*10*]

Fra dere kom til sykehuset til dere dro hjem om dere vil

 

Vil vite alt!!!

[Gjest]

Har bare hatt et akutt, og det var ikke noe særlig å fortelle om... Men skal ha et planlagt KS om 31 dager, DA kan jeg fortelle deg ;o)

Jeg GLEDER meg såååå!!

 

[2 små og en undulat]

Jeg hadde en veldig fin opplevelse med mitt planlagte ks som var nå på mandag.

Siden jeg begynte med rier natten før, ble det framskyndet noen timer uten at det hadde så mye å si. Det ble bare litt mer travelt mtp informasjon, kateter og blodprøver. Jeg snakket med jordmor, lege og anestesilege og fikk svar på alt jeg lurte på. Jeg skulle egentlig fått klyster noen timer før ks, men pga blødning (tegningsblødning sannsynligvis) fikk jeg ikke det.

En jordmor, en barnepleier og min mann var med under operasjonen som gikk helt knirkefritt. Jeg fikk lokalbedøvelse før spinalbedøvelsen og det gjorde egentlig ikke så vondt. Selvet snittet tok ikke mange minutter. Gutten ble vist fram til meg rett etter han kom ut, og så fikk jeg litt mer tid med han etter at de hadde undersøkt apgar (etter 5 min). Siden jeg hadde bedt om å få se morkaka fikk jeg det, den var ikke ekkel i det hele tatt:)

Etter jeg var sydd ble jeg sendt til oppvåkningen og min mann og gutten våres kom dit med en gang jeg spurte etter dem:) Der lå jeg til jeg fikk følelse i beina, da ble jeg trillet til føden med mann og barn.

Første døgn lå jeg med kateter slik at jeg slapp å løpe på do (var ikke do på rommet, måtte ut i gangen). Om morgenen tok dem ut kateter og jeg måtte tisse innen 3 timer (vet ikke helt hvorfor man må det, men man må visst det). Jeg drakk mye og tisset etter 2 timer, det gjorde ikke vondt. Under hele oppholdet fikk jeg smertestillende. Paracet og voltaren 4 (?) ganger i døgnet og noen morfinliknende piller 2 ganger i døgnet. Man kunne bare spørre etter mer fikk jeg beskjed om...

Jeg dro hjem etter 2 dager, har gått kjempefint!

Bare spør om det er noe du lurer på

Lykke til og gled deg masse:D

[lille_prinsen_30.05.09]

fikk planlagt keisersnitt 30.05 ettersom vannet gikk fortidlig å riene ikke ville komme bestemte dem seg for å planlegge keisersnitt veldig glad det va planlagt å ikke haste for ved planlagt tar dem seg jo mye bedre tid åsånn:D...

fikk som dem fleste får ved planlagt keisersnitt spinalbedøvelsen å den e ikke vond i det heletatt satt å venta på att den sku gjøre vondt men plutselig sa han nå er jeg ferdig hehe...så kjente e en varme som kom i bein å plutselig va dem rett å slett følelses løse hehe...merkelig følelse igrunn...

da dem begynte å leite etter gutten i meg kjente e dem va rundt der men gjør ikke vondt asså det kiler mer igrunn e begynte faktisk å le litt men da e kjente dem dro gutten ut kom tårene å dem bare fossa på av glede for att han va trygt ute fikk se han før dem gikk å tørka han litt å kom inn igjenn me nurket tulla inn i håndkle å teppe fikk noen min me han på brøstet før dem tok han å far me seg for å vaske han å stelle han litt åsså sku dem jo sy meg sammen igjenn...ble trilla ned på overvåking der lå jeg i 4 timer å venta på att følelsen i beina sku komme tilbake mens jeg lå der hadde jeg typen min å babyen sammen me meg:D..fikk åsså smertestillende morfin voltaren å paracet før bedøvelsen va helt ute av kroppen...ble trilla opp på barsel ettervært hvor dem fint kunne fjærne kateteret å e gikk på do 6 timer etter snittet gikk helt fint men litt sjele i beina:P..hadde ikke store smertene men var mer sår å øm litt bevegelses hemmet måtte jo støtte meg i alt e kunne di 2 første døgna men va stadig ute av senga fra dag en å gikk i gangen for å få kroppen for igang fikk selvfølgelig smertestillende som hjalp mye...va rask me å gå i dusjen åsså å den dusjen kommer jeg til å huske for livet for det har vell aldri noen gang vært så deilig å stå i en dusj før hehe...

på 3 døgnet på barsel dro vi hjem da følte e meg frisk nokk til det å det va ingen problem...jeg måtte bare huske att det tross alt va en opperasjon jeg hadde vært igjenom så måtte ta det rolig i noen uker...å det kjenner man selv att man må for er veldig sårt å ømt på magen en stund etterpå...kjenner det litt enda etter 12 dager men ikke noe å klage over;)..

hadde en kjempe fin opplevelse me hele keisersnittet men tror jeg satser på å prøve å få føde normalt neste gang hehe...

[Anonym bruker]

Enig med Lavendel*06*10*

 

FORTELL FORTELL!!

 

C

[Fire småtroll]

Ok, her kommer den lange utgaven av fødselshistorien min på oprasjonssalen

Jeg skulle ha planlagt snitt pga stort barn og smalt bekken, jeg grudde meg noe veldig..

 

En uke før det planlagte snittet gikk slimproppen og jeg lurte på om ungen hadde tenkt være der inne helt til den fastsatte datoen, det ville den ikke! 5 dager før gikk vannet og jeg begynte kjenne rielignende murringer i ryggen.. Så da måtte de ta snittet litt før planlagt. Da heter det hastesnitt, men det var ingenting som hastet så det gikk rolig og fint for seg.

 

Jordmor, kirurg og anestesilege kom for å snakke meg og svare på spørsmål, alle var blide, hyggelige og positive. Jeg følte meg ganske rolig. Jordmor satte kateter og barberte magen min før jeg ble trillet til oprasjonssalen, mannen var hele tiden med. Da vi kom frem måtte mannen og jordmora vente utenfor mens de satte bedøvelsen. Jeg ble løftet fra trillesenga over på oprasjonsbordet og der fikk jeg veneflon på begge hendene før jeg måtte over på siden for å få spinalbedøvelsen i ryggen. Fikk først lokalbedøvelse og så spinalen, det var bare et lite stikk, ikke vondt i det hele tatt.

 

Så ble bena varme og litt "stikkende", følte meg egentlig ikke bedøvd, men da legen ba meg løfte bena var jeg sjanseløs. Mannen min kom inn i lekkert grønt antrekk og fikk en stol ved hodet mitt, på andre siden av hodet mitt satt anestesilegen. Han hadde elektroder koblet på brystet mitt og fulgte med på hvordan jeg hadde det, han var rolig, trygg og fin, forklarte hele tiden hva som skjedde. De satte opp skjermbrettet og jeg merket at de rugget litt på meg før ungen plutselig var ute, det gikk veldig fort, jeg merket nesten ikke at de var igang. Jordmor tullet henne fort inn i et teppe og kom opp til hodet mitt med henne, hun la henne til rette på tvers av brystet mitt og der fikk jeg ha henne i flere minutter. Det var deilige minutter!

 

Men så måtte de ta henne ut og stelle henne så hun ikke skulle bli kald, mannen ble med. Da ble jeg veldig oppmerksom på oprasjonen igjen og kjente de romsterte litt med meg.. Plutselig fikk jeg et blodtrykksfall og det var ubehagelig, sånn kvalme/uvelhetsanfall som kom veldig brått, men nesten før jeg fikk åpnet munnen for å fortelle det så anestesilegen det på skjermene sine og ga meg noe mot det i veneflonen og det gikk over med en gang. Jeg ble sterilisert i samme slangen så det tok litt tid, jeg forsto også at jeg måtte få flere forskjellige remedier før de fikk livmora til å trekke seg skikkelig sammen. Så ble jeg sydd sammen og trillet til oppvåkningen, der lå jeg i 6 timer. Var skikkelig uvel første timene, svetter og døste av, følte meg rett og slett syk. Bedøvelsen gikk ut og det prikket i bena.. Mannen min og go'jenta var sammen med meg, men jeg orket ikke ha henne hos meg, jeg var så trøtt og uvel.

 

Så var bedøvelsen ute, jeg følte meg mye bedre og ble trillet til barsel. Fikk smertestillende sprøyte og ble fortalt at jeg hadde mistet ca dobbelt så mye blod som vanlig (siden livmora ikke trakk seg sammen), det var derfor jeg følte meg så uvel og svimmel. Jeg fikk 2 poser blod i blodoverføring og følte meg nesten umiddelbart utrolig mye bedre. Jeg var oppe av senga for å bevege meg litt, spiste noen skiver, tok en dusj og følte meg veldig bra! Keisersnittet var klokka ti på kvelden, fra klokka tolv formiddagen etter stelte jeg babyen selv, tok alle stell, amming osv. Det gikk helt fint!

 

Jeg fikk veldig vondt i skulder/nakke og fikk vite at det var luftsmerter, det blir ofte litt luft igjen inne i buken etter oprasjonen og det må finne en vei ut av kroppen. Så et godt råd er å prompe, få luften ut! Hos meg begynte den å vandre, og luftsmerter i skulderen var ikke godt, faktisk vondere enn selve såret. Jeg ble forundret over at såret ikke var vondere enn det var.. Fikk paracet og voltaren på sykehuset, men etter at jeg dro hjem tok jeg bare paracet. Det var ømt en ukes tid, og ble værre om jeg anstrengte meg for mye, men det gikk helt greit. Mannen min var tilbake på jobb dagen etter at jeg kom hjem og jeg klarte meg veldig fint alene.

 

Alt i alt var oprasjonen en positiv opplevelse, det værste med hele greia var de 6 ukene en må ta det med ro for at det skal gro etterpå, jeg holdt på å kjede vettet av meg

 

Masse lykke til med keisersnitt, håper du får en god opplevelse!

[1,2 og snart 3små]

hei:0) venter mitt 3.ks om 4uker......gruer meg og gleder meg.....

har et haste ks og et "planlakt" haste ks, d første var ikke mye å skryte av,var hektisk og vont etterpå, men nr.2 var som en drømmefødsel:0) forteller om mitt nr 2:0) : Jeg hadde time på kontroll pga svangerskapsdia,og de trodde bebien var stor,så vi skulle komme på sykhuset 1dag i uken for å sjekke om fødselen startet av seg selv eller om d ble ks,( de ikke ville sette igang pga at jeg hadde et ks tiligere....)

Jeg hadde hatt veldig vont i magen den morgenen så jeg sa at vi måtta ta med bagen for jeg trodde noe ville skje.......da vi kom på sykehuset sa legen og jordmor at jeg hadde proteiner i urinen og siden d var bare 8dager til termin ville de at jeg skulle ta ks iløpet av den dagen,jeg ble kjeempeglad, og fikk god tid til å ringe di nermeste,spørre om alt jeg lurte på og kom med ønsker om å bli informert om alt pga min forrige ks opplevelse....

Da di tok registreringen av bebi og rier,kom de med kateter og teflon som de satte inn, bebien hadde d fint,men de så at magesmertene var rier....de kom med 6-8min mellomrom,og jeg spurte om jeg skulle fø vanlig,men de ville jeg skulle ta ks nå som alt var ordnet og de viste ikke om hvor lang tid d ville ta......mens jeg lå og ventet og jordmødre og sykepleiere kom ut og inn å dullet med meg jikk plutselig vannet....Da fikk di framkjynnet d litt men bli ikke noe hektisk på noe vis....

Oppe på oprasjonsstuen kom d snille menn og damer og ordnet så jeg skulle få bedøvelsen og innformasjonen som jeg ønsket, mannen kom inn sammen med jordmor og de begynte å romstrere og plomp,der var jenta ute:0) de kom med henne oppi ansikte mitt så jeg fikk se og lokte på henne før hun ble med far og pleiere for å stelle seg....

Jeg ble sydd og stelt selv,og de pratet og hadde god kontakt med meg så tiden gikk fort og stemningen bra...

Etter 2-3timer ble jeg trillet fra oppvåkningen og ned til mannen og jenta mi, jeg hadde trodd d ville bli kjempe vont å røre seg siden d var d forrige gang, men d jikk mye bedre, vont var d,men jeg satte meg i sengen og fikk både bebien og den stolte storebroren i fanget:0)

på kvelden jikk jeg på do,og morgenen etter fikk jeg dusjet og stelt meg så formen var da mye bedre.....

Var øm og d "lugget" i såret men da jeg kom hjem etter 4dager var jeg ute på en liten trilletur:0)