Er ADHD arvelig?

[Anonym bruker]

Er det sant at hvis en av foreldrene har diagnosen ADHD så er det 57% sjangse for at barnet har det også?

 

Håper ikke det!

Barnefaren til småen har diagnosen, men småen på tre år er rolig, flink og grei. Ikke noe trass eller vanskelig for å lære i det hele tatt. Han ligger faktisk forran "skjema" på mange områder..

 

Hvordan kan jeg få undersøkt om han har dette? Tror ikke han har, men vil jo at han skal ha de beste forutsetninger for framtiden, ikke så lett hvis han har et problem man ikke vet om.

 

Off dette var kjipt! Overreagerer jeg?

[Gjest]

Ja, AD/HD er arvelig. Er vel 80-90% større sjangse for at et barn for dette om en av foreldrene har det enn om ingen av foreldrene har det, men er jo ikke dermed sagt at barnet får det da! :-) Så mye som 57% sjangse er nok uansett ikke.

 

Slik du beskriver barnet ditt virker det i hvertfall ikke som om han har det. Tidlige og tydlige tegn er gjerne søvnproblemer/lite søvn, konsentrasjonsvansker og høy aktivitet, men barn kan ha alt dette uten å være i nærheten av en slik diagnose også :-)

[Anonym bruker]

Jeg lurer på det samme. Faren til jenta mi har add. Noen ganger er jeg bekymret for at hun skal få det samme.

Hun er 9 år. Hun er veldig flink på skolen, sosial og har mange venner. Men hun kan være litt rastløs og urolig, prater myye hjemme og har ofte problemer med å sitte stille og holde på med noe for seg selv, i tillegg har hun en tendens til å bite på alt mulig (fjernkontroller, negler osv)

 

Men gjennom barnehagen og på skolen har jeg fått bare positive tilbakemeldinger. Så jeg vet ikke om jeg har grunn til å bekymre meg, er vel vanlig at barn er litt uroligere hjemme?

[Anonym bruker]

Det er stor "arvelighet" ja....Jeg har hørt 70%,- men antar og tror ditt tall er nærmere....

 

Mest sannsynlig har ikke gutten din det,- da ville du ha begynt å merke det,- men hos noen får ikke diagnose før i voksen alder...Da ADHD ikke har slått ut i "ekstrem aktivitet";- bare i litt ekstra "fraværenhet"....SKjedde iallefall ei venninde av meg..Har nå diagnose ADHD.....Og sett bort fra at hun ikke var "Hyperaktiv" som liten, så falt jo mange biter på plass da denne diagnosen kom mtp ANDRE symptom....

 

Det er jo litt sånn at før i tiden så ble jo ADHD barn sett på som problembarn, og sendt på "spesialskoler"...SOm ofte var første steg på vei ut av det store samfunn og inn på veien til evig lediggang og kriminalitet..Mange/de fleste kom seg aldri ut i jobb og stiftet familie/fikk barn...I dag så hjelper vi jo disse barna, alle (nesten) kommer seg inn i samfunnet, får jobb, fungerer helt normalt,-og får barn...Og når arveligheten er SÅÅÅ stor, så er det ikke rart det finnes mange "spesialbarn" rundt omkring på skolene...Ikke noe galt i det,- men rart man ikke tar høyde for at antall barn med ADHD bare vil øke med årene?? Er jo ikke overraskende at antall barn med ADHD øker dramatisk..Og når man i tilegg hører at eksperter sier dagens skole er IKKE tilpasset barn med "Mindre tålmodighet/ADHD" pga at skoledagen er så "Løs" så vil jo ENDA fler kreve spesialopplegg....

 

Det har nemmelig vist seg at "vår skoledag" da vi var små var veldig godt tilpasset barn med antydning til ADHD; men som kanskje ikke HADDE den diagnosen, men får den i dag...

 

45min skoletime, 10 min friminutt, med en lenger spisepause,-samme timeplan hver uke (alle mandager hadde samme time og fag rekkefølge, alle tirsdager også osv....) er perfekt for barn som har vanseklig for å konsentrere seg over lengre tid....Faste timeplaner, struktur og hyppige, små pauser "reddet" mange fra å falle utfor..Kanskje må vi gå tilbake til dette???

[Anonym bruker]

For å klargjøre noe her; det Alva nevner som tidlige tegn, er ikke noen ADHD-"måler". Mitt barn med ADHD(alvorlig grad) var den snilleste babyen og småbarnet en kan tenke seg. Ingen søvnproblemer, lekte til tider for seg selv(slik små barn gjør), bra aktivitetsnivå men ikke "hyper". Alt dette kom senere, når kravene økte. Fortsatt ikke store søvnvansker, men sover litt mindre enn andre.

 

Så til HI:

Jo, det er arvelig, men ikke sikkert i hvilken grad. De ser at det er ofte "opphopninger" av ADHD-diagnoser i enkelte familier.

 

Og bare for å si en ting til; en ADHD-diagnose er ikke verdens undergang;)

[Gjest]

Nei, det er helt riktig, dette er slett ingen måler, men veldig mange med AD/HD har disse tegnene tidlig, spesielt søvnvansker er svært vanlig for barn og voksne med AD/HD, har noe med at de ofte har en annen naturlig døgnrytme enn den alle andre har. Du anonym over her er nok heldig som har ett av unntaksbarna når det gjelder søvn :-) For å sette en diagnose må en ha en grundig observasjon og vurdering av bl.a psykolog, og barnet bør være over 3-4 år, oftest er de eldre også.

[Anonym bruker]

Jeg kan veldig lite om denne sykdommen.

 

Det jeg har hørt er at personer med ADHD har vanskelig for å konsentrere seg, de har dårligere forutsetninger for å klare seg bra på skolen, blir ofte hissige og oppsøker ofte feile miljøer med "fart og spenning".

Dette er bare noe jeg har hørt, ser jo at dette er veldig negativt. Sikkert rett for noen og HELT FEIL for andre. Trenger j oikke å¨være et problem som noen nevnte her.

 

Som sagt har jeg ingen spesiell erfaring med dette så håper ikke noen føler seg truffet av min "beskrivelse"

 

Men det virker på dere som at det enda er for tidlig for meg å tenke på ADHD når småen bare er tre år, riktig?

 

Takk for svar forresten!

HI

[Anonym bruker]

Hvis bare 1 av foreldrene har det antar man at det er rundt 20- 40% sjanse for at barnet også har det.

 

Mao: Det er rundt 60- 80 % sjanse for at barnet ditt IKKE har det!

 

Og det er jo faen ikke rart at det antas at rundt 1/6 har fått diagnosen uten at det har det, når foreldre "forventer" å se ADHD symptomer hos barna sine før noe tyder på det. En forventning om slike symptomer kan i stor grad skape slike symptomer hos et barn pga psykologiske samspillsmekanismer, da atferden vil bli forklart og taklet av foreldrene på andre måter når de lurer på om et barn kan få ADHD, enn om de ikke hadde gått og lett etter tegn på dette.

 

I tillegg kan barn som har opplevd traumer eller vanskelige psykologiske hendelser som skilsmisse, ny pappa/ mamma, slytting, dødsfall osv få midlertidige reaksjoner og symptomer som kan være svært like ADHD- symptomer. Men disse er MIDLERTIDIGE.

Et eksempel her er Christoffer som ble mishandlet til døde, som aldri hadde hatt symptomer før i følge mor eller familien, men utviklet konsetrasjonsvansker, raserianfall, søvnvansker osv etter at det stefar kom inn i bildet. Han fikk en ADHD diagnose isteden for hjelp til å takle vanskelige følelser og en voldelig stefar...

[Anonym bruker]

Off. Trist.

 

Vet at ADHD kan skape konsentrasjonsvansker, lite søvn, problemer med å sitte i ro... Men hva er egentlig ADHD? Sånn rent medisinsk?

[Anonym bruker]

Rent medisinsk/kjemisk, så går en ut fra at det er mangel på transmitterstoffer i hjernen som forårsaker symptomene.(serotonin og dopamin)

 

Om du tenker deg et overtrett barn; det er lett å sette ut av balanse(mentalt), krevende, og klarer ikke fokusere osv osv .

 

Mye det samme er det som foregår i hjernen til en med ADHD. Hjernen er "sløv/trett", "søvnig" osv. Og får disse personene sentralstimulerende medisiner, så "våkner" hjernen til et normalnivå. Dette er grunnen til at det som kan "speede" opp en "normal" person, ser ut til å virke beroligende på en med ADHD. Sånn enkelt forklart;)