Gråt ved legging - hva gjør dere?

[Frøken Freken]

Fram til jenta mi var 8 mnd har hun vært lett å legge. Nå har vi en noe kaotisk hverdag, vi har flyttet ut av leiligheten og bor midlertidig hos svigers mens vi venter på at huset vårt skal være klart for innflytting, vi har også vært 2,5 uker i italia i denne perioden. Rutinene er med andre ord ikke helt på g. Når hun plutselig begynte å gråte ved legging valgte jeg å bli værende på rommet, gi vann, smokk og trøst - ta henne opp om hun gråt heftig - men så legge henne i senga igjen. På ferie ble det til at jeg strøk henne på ryggen til hun sovnet, for at ikke hele verden skulle høre på ulinga hennes.

Har snakket med helsesøster, som virket litt betenkt over at jeg ikke går ut av rommet hvis hun gråter. Det tar imidlertid 15 min å legge hene hvis jeg blir værende og stryker henne på ryggen, om jeg lar henne gråte blir hun etterhvert helt utav seg og legginga kan ta laang tid. Gråtinga starter med en gang jeg er utenfor synsfeltet hennes.

 

Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre. Hun sover to lurer til dagen - siste lur er unnagjort klokka 16 - og hun legger seg 19.

 

Hva gjør dere? Tips?

[FruTB]

Jeg gjør det helt sikkert veldig "feil", men jeg lar ikke Bo ligge å gråte - i det hele tatt. Helsesøster mente at Ferber var det eneste riktige å gjøre siden vi sliter/sleit (har blitt bedre) med leggingen, men det kommer jeg nok aldri til å gjennomføre.

 

Begynner han å gråte, så tar jeg han opp nesten med en gang (men blir på soverommet), trøster, bysser, ammer, synger, til han roer seg igjen - også legges han på nytt. Sånn må jeg kanskje gjøre 2-3 ganger pr kveld, men leggingen tar sjelden mer enn 15-30 minutter, så jeg synes det er helt greit.

 

Satser på at det blir enklere jo eldre han blir - noe det jo har vist seg til nå.

 

 

[WPW]

Vi prøver å legge han og deretter gå ut av rommet. Da begynner han alltid å gråte. Jeg lar han ligge bittelitt for å sjekke om han roer seg, men gjør han ikke det (hehe, han gjør aldri det...) går jeg inn igjen og sitter der og holder han i hånda til han sovner. Det tar ca 10 min eller noe. Har sluttet med å ta han opp.

[Moderbodin har født]

Det sies at barna ikke skal ligge å gråte mer enn 10 min, men innenfor 10 min er det "akseptabelt" å la de ligge å gråte. Jeg har prøvd å følge dette. Dattera mi gråt ganske lenge til å begynne med, så da tok jeg henne opp litt og la henne deretter i senga igjen. Gråtesekvensene ble etterhvert kortere og kortere før hun sovnet. Og nå tar leggingen 1 min;) Så sant vi ikke synger eller leser en bok først. Nå er hun snart 3 år da...

[MammaKos]

Dette er sikkert HELT feil, men utrolig greit for alle.. Vi holder henne oppe til hun blir ordentelig trøtt og gnir seg i øynene ( MERK; vi legger henne aldri etter klokken 19:00! ) så legger vi henne, gir henne en flaske med 200ml mme på sengen som vi bygger litt opp med dynen, så hun slipper å holde den selv.. Synger og koser på hodet&ansiktet i noen minutter og går ut.. Når vi titter inn neste gang ligger hun å sover med en tom tåteflaske i munnen

Works like a charm..

[Gjest yrild]

Vi blir i rommet, nynner og ordner rolig til han sovner. Hvis han går over fra sutring til skriking klapper jeg på ham, men tar han ikke opp (tar han selvfølgelig opp hvis det varer lenge..., men det har kun vært nødvndig en gang og da var han overtrøtt).

 

Det fungerer som en kule her :-) Er tydelig at han trenger at vi er der, men vi må ikke bysse, stryke eller holde i hånden.

 

Frem til 4 1/2 måned var det bare å legge ham i senga, synge eller sette på spilledåsa og gå ut, men plutselig var det ikke aktuellt mer. Først prøvde vi med opp ned metoden og det fungerte kun noen dager... (vi klarte nok ikke å være helt konsekvente).

 

Det er så deilig å legge ham nå (og soverommet er alltid strøkent iom at det pusles og ryddes 20 minutter hver kveld...)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Gjør som du selv føler er rett, du Freken=) Hvorfor skal en helsesøster bestemme hvordan DU bør legge DITT barn? Vi vet jo hva slags "forskning" helsesøstre bygger sine mantra på, og det er ikke alltid like oppdatert for å si det sånn..

 

Ser ikke helt hva man skal kunne oppnå ved å forlate et gråtende barn alene i senga si heller, det må da virke MYE tryggere med mamma ved sin side- en trygghet som sikkert er god å ha med seg når hun etterhvert blir stor nok til å sovne for natta helt alene=)

[husmus &2]

Hvorfor skal man la de gråte? Så de kan gråte seg utslitt i søvn? Jeg skjønner ikke helt problemstillingn for å være ærlig. Her gråter han sjeldent når han skal legge seg. Han er ingen engel å legge, men det går mer på ubrukt energi enn gråting. Begynner han dog å gråte er det opp med en gang. Nå skal det sies at vi er der til han sovner uansett, så vi er nok ikke spesialister på søvnområdet, men gråting skjønner jeg rett og slett ikke poenget med. Det hjelper vel ikke heller? Noen kan vel gråte leeeeeenge.

[saltogpepper]

Jeg lar ham aldri ligge alene og gråte. Har brukt opp/ned-metoden litt men som regel er det unødvendig nå - ammer til han er veldig trøtt, legger ham så i sengen og som regel snur han seg bare et par ganger og sovner - noen ganger legger jeg ham på siden og stryker ham over ryggen eller bruker opp/ned-metoden hvis han gråter. Legging går som regel greit her og jeg tror det er fordi jeg ikke lar ham gråte alene. De jeg kjenner som har latt babyen gråte alene sliter mer med legging - har to venninner som skrøt veldig av hvor effektiv Ferber-metoden var , men når jeg nå hører om deres legging er det fortsatt ofte babyene deres må gråte alene for å sovne. Hadde det vært tilfelle at man bare kunne bruke en gråtemetode i tre kvelder slik "reklamen" sier og så var alt greit var det en ting - men slik jeg hører om det virker det som om alt bare blir verre av å la babyen gråte .

[Frøken Freken]

Det er hun der Naphaug som gjør meg litt forvirret:) Tror vel egentlig at legging vil gå bedre når vi får flyttet inn og hun får sove i egen seng på eget rom hver kveld. Nomadetilværelsen passer ikke oss så bra.

[LilleBjella]

Vi har ikke fartet like mye som dere. Men de gangene vi har vært på påskeferie og hjemme en tur, så har han ikke sovet noe godt. Legging har gått greit, men han har våknet ofte og tidlig. Gi henne trygghet så går det nok over.

[Høna08]

Vi har også hatt det enkelt med kveldslegging inntil for et par uker siden. Plutselig en kveld begynte han og hylskrike når jeg gikk ut av rommet. Først lot vi han gråte litt (eller hyle, angrer nå) i den tro at det gikk over, men det gjorde det ikke. Så tilslutt ble han bysset i søvn. Fra den dagen snudde alt, begynte å hyle bare han kjente madrassen under seg og vi styrte mye med å ta han opp og amme og bysse osv. Tok ofte opp mot en time før han sovna. Men den siste uken har jeg bestemt meg for å heller bare sitte inne hos han. Og ¨med en gang han skjønte at jeg ikke hadde tenkt å forlate rommet går alt så mye bedre. Største problemet nå er han turner som en gud en god stund, dvs snur seg til mage, klarer ikke å snu seg tilbake eller sove på mage, blir fortvilt og jeg må snu tilbake. Men etter en stund begynner han å prøve å sove, da kan det godt hende han må protestere litt før han finner roen, alt fra fem til ti minutter. Men stor forskjell på den protesteringen og hylingen det var når jeg gikk ut av rommet. Så jeg sitter gladelig inne ved senga hans til han sovner for å gjøre det til en hyggeligere opplevelse for oss alle :-)

[FrøkenJ]

Har egentlig hatt så ulike perioder med min lille skatt,men er nå inne i en periode der hun legges og er trøtt...turner rundt og er storfornøyd..helt til hun surner/blir veldig trøtt...da begynner hun å gråte..her igården må jeg gå ut av rommet ellers så står hun på 4 hengede over sengekanten å gliser til meg. Går ut av rommet...hun gråter/hyler, men ALDRI mer en toppen 1/2-1 min...da går jeg inn igjen...hun gir seg over etter 10-15 sekund (føles som 30 min for en stakkars frynsete mor som egentlig ikke tåler gråt)...hun tester oss hele tiden og kommer vi inn mens hun gråter,stopper hun med en gang og smiler bredt...

 

Så at hun gråter vil jeg at heller si er protest på å legge seg...ser at hun roer seg fort om vi går ut, gråting/sutring går over og sovner egentlig som oftest ganske fort.

 

Ser på meg selv som et uhyre som lar henne ligge å gråte,selv og jeg vet at det ikke er lenge i det hele tatt...men hos oss fungerer dette ganske godt!!